Annonse
VINNER: Siv Jensen og Frp som vinner stort, til tross for at partiet besitter regjeringsmakt og er på verdipolitisk kollisjonskurs ved store deler av befolkningen.

Forakten for folk flest

Folkets foraktelige standpunkt undergraves effektiv og elegant ved å skyte budbringeren.

OL-saken, slik den nå fortoner seg, er på flere måter et ekko av en annen stor sak, som splittet folket og endret det politiske landskapet her i landet. Da Norge sa nei til EU-medlemskap i 1994
Den norske OL-debatten fikk ingen lang sommerferie. For en drøy uke siden var den tilbake, med minst like høy temperatur. Først kom Aftenpostens pinlige lister over hvem som er for og hvem som er mot Oslo2022, hvor avisen av en eller annen grunn hadde løftet fram komiker Per Inge Torkelsen som representant for motstandsbevegelsen. Ikke et vondt ord om Torkildsen, men unektelig en smule plumt all den tid OL-motstanden er stor over hele landet, i alle lag av befolkningen, uavhengig av politisk farge, ja - til og med i hovedstaden. Nettopp det fikk vi demonstrert noen dager seinere, da vi i Nordlys gjennomførte en ny nasjonal meningsmåling om Oslo2022. Resultatene var egentlig som ventet. Vinden er ikke i ferd med å snu. Tvert om synes motstanden å ha blitt forsterket de siste måneden, også blant de yngste, som nå – anført av ungdomspartiene, også er imot å bruke 30 – 40 milliarder på IOCs idrettsfest.
 
Det siste har Norges Idrettsforund og Oslo2022 vondt for å akseptere. I stedet for å ta signalet på alvor, ble det gjort flere tilslørte og utilslørte forsøk på å undergrave målingen. I et VG-intervju ble Nordlys nærmest omtalt som en illegal publikasjon fra krigens dager, som idretten ikke har noen planer om å ta på alvor. Det er en pussig tilnærming. Både fordi en måling er en måling, uavhengig av hvor den publiseres - gitt at den riktig gjennomført. Og fordi Nordlys' i OL-saken åpenbart deler flertallets syn. Folkets foraktelige standpunkt undergraves effektiv og elegant ved å skyte budbringeren. 
 
En annen oppvigler som irriterer OL-folket er nordlendingen Stig Eidissen. Jusseksperten ved Universitetet i Tromsø har på troverdig vis avslørt hvordan kulturminister Thorhild Widvey (H) har avgitt all definisjonsmakt for et Oslo–OL til IOC. Det snakkes pent om nøkternhet, bærekraft og om å finne tilbake til røttene. Jussen sier noe annet, og den danner som regel rammene for både politikk og drømmerier.
 
OL-saken, slik den nå fortoner seg, er på flere måter et ekko av en annen stor sak, som splittet folket og endret det politiske landskapet her i landet. Da Norge sa nei til EU-medlemskap i 1994, skjedde det fordi motstanden på kysten og i distriktene var sterkt imot. Den politiske eliten brukte alle mulige triks, sine organisasjoner og sine aviser, i stadige forsøk på å få vinden til å snu, men det lyktes aldri. Motstanden løftet i stedet Senterpartiet opp på 15 – 16 prosent. Begrepet «grasrota» var med ett allemannseie. 
 
I OL-saken har tilhengerne en enda dårligere sak, og den politiske prisen for å trosse folkeviljen er trolig enda høyere. Dersom regjeringen velger å gå til Stortinget med en sak, hvor Høyre med støtte fra Ap sørger for et flertall for en statsgaranti, må de to partiene være beredt til å betale. Det folkeliggjorte Høyre vil atter bli avkledt som elitens og direktørenes parti. Og Ap, som internt drømmer om ny oppslutning opp mot 40-tallet, står overfor et potensielt svalestup. I begge tilfeller er det Siv Jensen og Frp som vinner stort, til tross for at partiet besitter regjeringsmakt og er på verdipolitisk kollisjonskurs ved store deler av befolkningen.
 
Politikere skal og må treffe kontroversielle og upopulære beslutninger. Det er en dyd av nødvendighet, all den tid enkeltmennesket skyr forandring. Men i visse saker må denne tillitskontrakten erstattes med ydmykhet. OL-saken er nettopp en slik sak. «Politikerne må huske at de ikke er folkets herrer. De er folkets tjenere,» konstaterte avdøde Erik Bye i dokumentaren «Giganten». Det må være den politiske grunnstillingen i høst, sammen med krystallklare signaler fra bautaer som Thorvald Stoltenberg og Kåre Willoch. Alternativet er oppgjør med folk flest det kan være vanskelig å forstå rekkevidden av.
 
God helg!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse