Annonse
OLJE ELLER FISKERI: Det er bare plass til ei næring på Eggakanten utafor Lofoten, Vesterålen og Senja, skriver artikkelforfatterne fra Natur og Ungdom.

De forbannede oljeforkjemperne

Hvis Norge ikke reduserer oljeutvinninga skriver vi fra oss alt ansvar vi har for å løse klimaproblemet.

Når alle snakker om det grønne skiftet og at Norge omstiller seg, framstår det som utrolig lite klokt å bore etter olje i våre mest sårbare og produktive havområder.

Per Lars Tonstad skriver i Nordlys 9. mai at det er på grensen til umoralsk å ikke åpne for oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

Etter 15 år med kunnskapsinnhenting om disse havområdene, hvor alle miljøfaglige råd fraråder oljeboring, og en historisk klimaavtale i Paris som skjerper kravene for å løse klimakrisa, er argumentene hans helt på jordet.

Tonstad mener norsk olje og gass vil hjelpe verdens fattige og gi dem tilgang på energi, og at verdens klimagassutslipp vil øke hvis vi reduserer vår produksjon.

I følge Statistisk Sentralbyrå (SSB) selges bare 0,15% av norsk petroleum til land utenfor EU eller OECD. At norsk olje og gass løfter mennesker ut av fattigdom er en løgn. Vi selger vårt petroleum til rike land som alt har råd til å satse fornybart.

Å skyve verdens fattige foran seg som argument for å fortsette olje- og gassproduksjon som bidrar til klimaendringer blir utrolig frekt når folk i fattige land rammes av klimaendringer i dag. 

Tonstad påstår også at norsk oljeutvinning er mer miljøvennlig enn andre lands. Når godt over 90% av klimagassutslippene fra olja kommer under forbrenning, ikke utvinning, er det så godt som irrelevant hvor i verden den pumpes opp.

Norsk eksport av olje og gass fører hvert år til utslipp på ca 500 millioner tonn CO2, i motsetning til våre nasjonale utslipp på ca 50 millioner tonn. Vi eksporterer altså ti ganger så store utslipp som vi står for selv.

SSBs rapport “Norsk olje- og gassproduksjon Effekter på globale CO2 -utslipp og energisituasjonen i lavinntektsland” fra 2013 slo dessuten fast at nedgang i norsk oljeproduksjon ville føre til nedgang i globale klimagassutslipp. Hvis Norge ikke reduserer oljeutvinninga skriver vi fra oss alt ansvar vi har for å løse klimaproblemet.

Hvilken rett har vi til å si til andre at vår levestandard kan kloden tåle, men ikke din?” spør Tonstad. Her har han faktisk truffet spikeren på hodet på hva som er kjernen i klimaproblemet.

Men konklusjonen blir helt feil. Det store stridspørsmålet i internasjonale klimaforhandlinger er fordeling av ansvarsbyrden med å redusere klimagassutslipp.

Hvis ikke Norge, verdens rikeste land som har tjent penger på olje og gass i 45 år, skal redusere sine utslipp og utvinning av fossile brensler, hvem skal da gjøre det?

Skal det være fattige land, som ikke er skyld i klimaproblemet, som nå opplever klimaendringene på kroppen og som mangler ressursene til å tilpasse seg mer ekstremvær, tørke og flom?

Norge bør ikke hjelpe fattige land som trenger energi mer av samme medisin som har skapt klimaproblemet, vi må bidra med midler til klimatilpasning og klimatiltak, så de kan utvikle velstand uten utslipp. Så mye som kostnadene for å bygge fornybar energi har sunket de siste åra, er dette fullt mulig.

70 % av fisken som fiskes i Norskehavet og Barentshavet er innom havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i sine mest kritiske livsfaser, som egg-, larve- og yngel.

På tross av stor teknologisk utvikling er det umulig å garantere ingen ulykker ved oljeaktivitet. Utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja vil oljeplattformene ligge noen tiltalls kilometer fra land. Et eventuelt utslipp vil kunne nå land og gjøre opprydningsarbeid vanskelig, i noen tilfeller umulig.

For fisk i en sårbar livsfase er et oljeutslipp fatalt. I tillegg kommer seismiske undersøkelser av havbunnen. Lydbølger fra seismikkskyting kan skremme bort fisk i månedsvis.

I Havforskningsinstituttets seismikkrapport fra 2009 slås det fast at det i «flere undersøkelser er påvist betydelige fangstreduksjoner for fiskebåter som opererer i nærheten av fartøyer som driver seismisk datainnsamling». Det er bare plass til ei næring på Eggakanten utafor Lofoten, Vesterålen og Senja. Enten fiskeri, eller olje.

Når alle snakker om det grønne skiftet og at Norge omstiller seg, framstår det som utrolig lite klokt å bore etter olje i våre mest sårbare og produktive havområder. Olje- og energidepartementet anslo i 2012 at oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja vil gi mellom 400 og 1100 nye arbeidsplasser, mellom Namsos og Tromsø. 

Det forutsetter en oljepris på 100 dollar fatet. I dag er oljeprisen på mellom 40 og 50 dollar. 250 av arbeidsplassene kommer fra ilandføring. Nylig droppa Statoil ilandføring i Nordkapp fra Johan Castberg-feltet.

Vi har til sammenligning 6500 arbeidsplasser i fiskeri og reiseliv i dag, som vi risikerer ved oljeboring. I følge Nærings- og fiskeridepartementets rapport «Framtid i Nord» fra 2014 er det et potensiale for ytterligere 10 000 nye arbeidsplasser innenfor marine næringer basert på fisk og fornybare ressurser i havet. Tallene taler for seg.

Tonstad mener det er uansvarlig, på grensen til umoralsk å ikke bore etter olje i skreiens fødestue, når alle klimaforskerne roper varsko mot å bruke mer fossil energi og presenterer skrekk-scenario på skrekk-scenario for hva slags klode vi unge skal leve på om vi ikke løser klimakrisa.

Vi lurer på hva som egentlig er umoralsk.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse