OLJE I NORD: Goliat-feltet utenfor Hammerfest åpnet i april i år og er det første oljefeltet som kommer i produksjon i norsk del av Barentshavet. Oljen produseres om bord og sendes med tankere til Europa. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB scanpix

Den forbannede oljen

Det er uansvarlig, på grensen til umoralsk, å frede Lofoten, Vesterålen og Senja mot oljeboring, skriver vår spaltist Per Lars Tonstad.

Vi kan vaske vår samvittighet blendahvit her på berget, mens klimagasser velter ut fra kullfyring bak vår ranke rygg.

Norsk overflod hviler på rein og skitten energi. Vannkraften er grunnmuren for vår velstand, oljen ga oss festbillettene.

Nå hevder noen at nok er nok, de vil trekke stigen opp etter seg. Det edle målet er å redde kloden, oppvarmingen må bremses får å unngå katastrofale følger for mennesker, dyr og jordens finstemte økologiske balanse.

Virkemidlet er å redusere, og på sikt avvikle norsk petroleumsvirksomhet. Denne heiagjengen til fornybare energikilder hevder at det er uansvarlig, nesten umoralsk, å fortsette produksjonen av olje og gass på norsk sokkel.

SV og Miljøpartiet De Grønne vil avlyse 23. konsesjonsrunde. Mange vil frede Lofoten, Vesterålen og havet uten for Senja mot oljeboring, og de vil ikke se en leterigg rundt Jan Mayen, i Barentshavet Nord eller opp mot iskanten. Denne holdningen er uansvarlig, nesten umoralsk. 

Olje og gass er verdens viktigste handelsvare. Tilgang til og kontroll over dette råstoffet har store politiske, økonomiske og militære konsekvenser. Det sørgelige faktum er at selv om vi har sendt folk til månen, har ikke vitenskapen klart å presentere energikilder som har de samme egenskaper som fossilt brensel. Olje og gass er uunnværlig for industriproduksjon og for transport til lands, vanns og i luften.

Verdens energiforbruk skal dobles i perioden 1990 til 2025. 95 prosent av denne veksten vil skje utenfor den vestlige verden. Folkerike land i østen øker sin produksjon og sin velstand. 1,6 milliarder mennesker har fortsatt ikke tilgang til elektrisitet, det er dobbelt så mange som det bor i Europa. Hvilken rett har vi til å si til andre at vår levestandard kan kloden tåle, men ikke din?

Olje og gass står for 85 prosent av verdens energiforsyning. Hver dag produseres det 90 millioner fat olje i verden, norsk oljeproduksjon har sunket til to millioner fat olje pr. dag fra en topp på 3,4 millioner fat i 2001. Tross fallende oljepriser og -produksjon, utgjør petroleumsvirksomheten 16,9 prosent av vårt brutto nasjonalprodukt. Fiskeriene, inkludert oppdrett, står for 0,9 prosent av BNP.

Norsk oljeproduksjon er best i klassen, med bare halvparten av CO2-utslippene som andre oljeland må svare for. Alternativet til olje og gass er ikke sol og vind, men verstingen kull. Hvis vi stenger norske oljebrønner, øker de globale CO2-utslippene. Vi kan vaske vår samvittighet blendahvit her på berget, mens klimagasser velter ut fra kullfyring bak vår ranke rygg. Dobbeltmoral er ikke to ganger bedre enn moral.

Norge har produsert olje og gass i 50 år. Dyktige arbeidere og kreative teknologer har sammen utviklet en moderne næring med en teknologi som er verdensledende. Det siste jeg leste om var slangeroboter, som Statoil skal ta i bruk. Robotene, utviklet ved NTNU i Trondheim og Kongsberg-miljøet, skal effektivt inspisere, overvåke og reparere bunninstallasjoner. Og dem er det mange av, på norsk sokkel løper det 12000 kilometer rørledning, en distanse som herfra til Kina. Teknologien som er utviklet i petroleumsnæringen er i stor grad overfør til fornybar energiproduksjon når den tid kommer.

Oljevirksomheten har skjedd i samarbeid med fiskeriene og andre nærings- og miljøinteresser. Nå er det Nord-Norges tur. Norsk Olje og Gass anslår at det nordøstlige Norskehavet, Nordland VI og VII samt Troms II kan inneholde ressurser verdt 500-1000 milliarder kroner.

HMS-standarden i norsk oljevirksomhet er høy. Hvis en skiftenøkkel faller fra et dekk til det neste, eller en skvett olje havner på avveier, skal det rapporteres. En fiske- eller fraktebåt kan forsøple havet uten noen regler for dokumentering.

Naturen i nord er sårbar. Ressursene i havet er grunnlaget for bosetting og aktivitet, fisken kommer til vår kyst aldeles gratis. Fiskerne tar ut rundt 30 prosent av den voksne torskebestanden hvert år. Det norske Veritas har utført en miljørisikoanalyse som viser at selv et akutt oljeutslipp på verst tenkelige tidspunkt, bare vil ta ta livet av 0,5 prosent av egg og yngel fra en årsklasse. Andre instanser vil ha analyser som viser større utslag.

Målet er selvsagt ingen uhell og null utslipp. Været kan være tøft i nord. Men data fra Meteorologisk Institutt viser at bølgene er høyere på Statfjord-feltet i Nordsjøen enn i Barentshavet og utenfor Lofoten.

Oljedirektoratet er bekymret for oljeselskapenes dalende interesse for leteboring. I 2016 planlegges det kun å bore 30 letebrønner. Årsakene er selvsagt kostnadskutt og lavere oljepriser. Store verdier kan gå tapt om det kuttes i letingen. Fra 2000 til 2014 ble det gjort funn til en verdi av rundt 2000 milliarder kroner. Høy letevirksomhet er en forutsetning for at norsk olje- og gassproduksjon skal opprettholdes på et høyt nivå etter 2025. Det går nemlig mange år, opp til 20 år, fra funn til produksjon.

–Det rike landet Norge bør gå foran og satse på fornybare energikilder, hevdes det.

IEA, det internasjonale energibyrået, regner med at fornybare energiressurser kan dekke 15-20 prosent av verdens energiforbruk innen 2020.

Norge og Norden har subsidiert utbygging av vindkraft gjennom grønne sertifikater. Det er norske forbrukere som betaler denne støtteordningen gjennom sin strømregning. For to-tre år siden var det nærmest pinlig for et kraftselskap å ikke ha planer for en vindpark, for noen pingler! I dag svinger det i 370  vindmøller fra nord til sør, de produserer strøm som dekker en fjerdedel av Oslos årlige forbruk.

Plutselig er det bråstopp i utbyggingen av vindkraft. Årsaken er lave strømpriser, samt varsel om avvikling av de grønne sertifikatene. I 2015 fikk NVE en eneste søknad om å bygge ut vindkraftverk, i år har de ikke mottatt noen. Vindkraft er ikke lønnsomt uten subsidier.

Kanskje er solkraft framtidens energikilde. Men det ligger langt fram. I 2013 utgjorde solenergi en prosent av verdens kraftproduksjon.

Men sola er en unik energiressurs. Solen overøser oss med en energi som i løpet av 40 minutter dekker hele verdens energiforbruk for et helt år. Hvis vi hadde klart å utnytte denne megakraften, hadde vi ikke trengt andre energikilder. Problemet er at det klarer vi på langt nær, vi har ikke funnet effektive metoder for å omdanne solstråling til elektrisitet. Sola skinner ikke hver dag, og ikke døgnet rundt. Det er en utfordring å kunne lagre solenergien.

Dog har solkraft et enormt potensiale. Det er ikke for ingen ting at giganter som Apple, Google og Goldman Sachs sponser solkraftforskning. Kommer gjennombruddet, venter solnedgangen for fossilt brensel.

   

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse