Kombinasjonen av høye priser og høye kvoter har gitt rekordinntekter fra torskefiskeriene. Foto: Torgrim Rath Olsen

Foredling av torsk i Norge

Økt konkurranse om torsken har ført til rekordhøye fangstinntekter fra torskefisket, men hvem vinner kampen om råstoffet når kvotene faller tilbake til normalen?

Det var en betydelig usikkerhet i hele verdikjeden når det skulle fiskes en million tonn torsk i Barentshavet i 2013. Førstehåndsprisene falt med 20 prosent, og norsk fiskeindustri hadde ikke kapasitet til å foredle all torsken. Dermed var det rasjonelt å øke eksporten av sløyd og hodekappet torsk. I 2014 stod produktkategorien for 45 prosent av den norske torskeeksporten. Denne torsken ble enten eksportert til lavkostland i Asia for foredling til fryste filetprodukter, eller til Europa, hvor nærhet til det europeiske markedet ga langt større muligheter for produktutvikling enn for fiskeindustrien i Nord-Norge. Fiskerne ble den store vinneren i denne utvikling fordi man både senket produksjonskostnadene og samtidig fikk introdusert nye produkter som stimulerte etterspørselen. Konkurransen om råstoffet medførte at gevinsten tilfalt fisker.

Kombinasjonen av høye priser og høye kvoter har gitt rekordinntekter fra torskefiskeriene, og vi ser ikke den tradisjonelle prisnedgangen på høye kvotenivåer som vi har hatt tidligere. Deler av denne utviklingen kan forklares med markeds- og produktutviklingen i lys av de store mengdene med billig torsk som kom inn i markedet fra 2013 til 2015.

Fra 2008 til 2017 har norsk fiskeindustri foredlet mellom 215 000 og 285 000 tonn torsk hvert eneste år målt i mengde rund vekt. Kvoten over dette nivået har blitt eksportert sløyd og hodekappet til utenlandsk foredlingsindustri. Havforskningsinstituttet har antydet at torskekvoten skal ned mot 300 000 tonn framover. Det er i nærheten av snittet de siste 20 år, men 30 prosent lavere enn i 2013. To viktige spørsmål i denne forbindelse er om råvareeksporten fortsetter på høye nivåer og hvilke produkter som kan produseres lønnsomt i Norge. Spørsmålet er viktig å stille fordi nærhet til fiskefeltene ikke lengre er en forutsetning for lokalisering av foredlingsindustri, noe som har økt konkurransen for norsk fiskeindustri.

Konvensjonell sektor

Historisk har klippfiskindustrien hatt høyest betalingsvilje for torsken i perioder med lave kvoter. Det er flere grunner til å tro at dette også blir tilfellet framover. Først og fremst fordi en betydelig andel av konsumet skjer i forbindelse med jul og påske, hvor forbruker har høy betalingsvilje, og fordi utsalgsprisene i det viktige portugisiske markedet er stimulert av salgskampanjer, hvor supermarkedskjedene i perioder selger med tap for å lokke forbruker til butikken. Tørrfiskeksporten har vært nærmest uavhengig av kvotenivået de siste årene, og trolig vil en marginal volumnedgang øke betalingsviljen i Italia. En positiv økonomisk utvikling i Nigeria er likeledes fordelaktig for tørrfiskindustrien. Saltfiskprodusentene har likeledes identifisert en nisje i Portugal, hvor man selger saltfisk produsert av ferskt råstoff til portugisisk foredlingsindustri, som bruker saltfisken som innsatsfaktor i produksjonen av fryste utvannede bacalao-produkter.

Filet

Økt konkurranse fra både Asia og Europa er blant årsakene til at filetproduksjonen i Norge er dramatisk redusert. I øyeblikket er det vanskelig å se en kraftig økning i norsk filetproduksjon, men en rekke bedrifter med en sterk finansiell posisjon investerer i både ny teknologi og økt produksjonskapasitet. Det vil kunne øke den relative andelen torsk til filet. Våre analyser antyder at norske bedrifter har bedre forutsetninger for å lykkes med fryste enn ferske filetprodukter. Likeledes vet vi at de få norske fabrikkskipene opplever gode etterspørsel etter sine produkter. Ny teknologi som reduserer antall ansatte og øker utbyttet i produksjonen, er imidlertid nødvendig før vi får en økning i antall fabrikkskip i Norge.

Når torskekvoten reduseres og prisene øker, er det naturlig å tro at produktkategoriene med lavest betalingsvilje i forbrukermarkedet vil falle mest. Flere forbrukerundersøkelser antyder at pris er det viktigste kjøpskriteriet for fryste fileter, og at markedet har større betalingsvilje for fileter produsert av ferskt enn fryst råstoff. Dermed er det grunn til å tro at dobbeltfryste fileter faller kraftigst når torskekvotene reduseres. Det vil særlig ramme eksporten av fryst, sløyd og hodekappet torsk til Asia for filetproduksjon. På Nordea og Norges Sjømatråd sitt markedsseminar under Nor Fishing i august antydet dagligvaregiganten COOP at de ville kutte dobbeltfryste fileter i sitt varesortiment. Det gir større muligheter for norske aktører og medfører trolig at en større andel av torsken vil selges tint i detaljistleddet.

Klippfiskindustrien vil trolig være en av vinnerne framover, både fordi markedet har høy betalingsvilje og -evne for deres produkter, og fordi råvarefleksibiliteten er stor. I tillegg til det råstoffet man allerede anvender, kan man hente noe av torsken som går fersk til Europa og fryst til Asia. En utfordring for klippfiskindustrien er imidlertid at havforskerne forventer at snittstørrelsen på torskefangsten vil bli mindre, noe som vil være en fordel filet.

Med reduserte kvoter er det grunn til å tro at en større andel av torsken vil bli foredlet i Norge før eksport. Konkurransen om råstoffet er imidlertid større enn noen gang. Det stiller store krav til de som skal tjene penger på foredling av torsk i Norge. Klippfiskindustrien vil trolig bli vinneren målt i mengde rund vekt.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse