Annonse

Er også innføring av lovfestet konsultasjonsplikt ment som ledd i forsoningsprosessen?

Nye kommunestyrer og fylkesting vil få lovproposisjonen om plikt for kommuner og fylker til å konsultere Sametinget og «samiske interesser» til behandling, - dersom den sendes ut på høring. Debatten hittil i det offentlige rom om konsultasjonsplikt, minner om striden i Tromsø i 2012 i bestrebelsene med å få på plass en samarbeidsavtale mellom Sametinget og Tromsø kommune.

For å slippe unna et saklig, offentlig ordskifte om verdien av lokaldemokrati og et reelt kommunalt selvstyre, skal de som er kritisk til lovproposisjonen stemples og stigmatiseres: “Jarl Hellesvik og Karl-Wilhelm Sirkka forteller løgner og konspirasjon om samer, dem bryr seg overhodet ikke om forskning og selve fakta om samer» (leder i Norske Samers Riksforbund, Runer Myrnes Balto til NRK Sápmi 7. juni). «Igjen må jeg be deg om ikke å sende meg flere e-poster. Det rasistiske sprøytet som du og resten av EDL representerer, er jeg ikke interessert i» (fylkestingskandidat for Troms og Finnmark Høyre og varamedlem i Høyres samepolitiske utvalg - (ekkokammer i dyrking av etnisitet og utvikling av etnopolitikk?) - Nils Kristian Winther, i en e-post 3. juli til meg).

Hverken Myrnes Balto eller meningsfelle Winther har begrunnet hvorfor folkevalgte i kommuner og fylker trenger bistand fra Sametinget, for å gjøre jobben sin. Til samme kategori kan intervjuet som NRK Sápmi publiserte 20. august med tidligere tromsøordfører Jens Johan Hjort, henføres.  Hjort gir her NSR en håndstrekning i partiets kamp for å få på plass konsultasjonsplikt. I intervjuet forteller Hjort at han holdt på å ødelegge Tromsøs forhold til det samiske under valgkampen 2011: «Vi visste ikke hva vi gjorde politisk. Vi var blinde. Jeg kunne for lite fornorskningshistorie». Alt dette forklarer «den politiske tabben han gjorde under valgkampen i 2011», legger intervjueren til. «Vi må være stolte av vårt urfolk», påpeker Hjort.

I all sin elendighet fremstår intervjuet som et dårlig skjult bidrag til «no-plattforming», - scenenekt for kritiske røster, med pinlig bruk av hersketeknikker for å skape berøringsangst der ute.

 «Den politiske tabben» som Hjort gjorde under valgkampen 2011, ga Høyre en oppslutning på 36,1% og skaffet ham ordførerkjedet. Den innsendte søknaden om å få innlemmet Tromsø i forvaltningsom-råde for samisk språk, ble trukket formelt ved et flertallsvedtak (H, FrP og V) i Tromsø kommunestyre 9. november 2011. Deretter vedtok kommunestyret enstemmig at Tromsø kommune «vil fortsatt legge til rette for samisk språk og kultur gjennom å ta vare på de eksisterende ordninger, og der det er formålstjenlig, søke å forbedre tilbudet til kommunens samiske befolkning». Et klokt vedtak.

For å forstå det som deretter skjedde - og det som skjer i saken om konsultasjonsplikt - må en kjenne til samelandsideologenes tenkemåte og arbeidsform. Oppfølgingen av kommunestyrevedtaket måtte stanses.  NSR og den urbane samepolitiske intelligensia mobiliserte. Kommunal-, moderniserings- og sameminister Jan Tore Sanner (H) – som i 2018 fremmet forslaget om lovfestet konsultasjonsplikt - berømmet i en kronikk i «Finnmarken» 11. januar 2016, Sametinget for å ha «tatt aktivt grep og inngått samarbeidsavtaler. Tromsø og Bodø er gode eksempler i så måte». 

Det er vanskelig å se at avtalen har noe med et samarbeide å gjøre. Tromsø påtar seg alle forpliktelser, Sametinget påtar seg ingen. Kommuneadvokaten anmodet avtalepartnerne om å bekrefte en felles for-ståelse av forpliktelsene i avtalen. Administrasjonen ba om at økonomisk-administrative konsekvenser ble utredet. Hjort avviste anmodningene. En påpekning av at konsekvensene av konsultasjonsplikt ikke er utredet i lovproposisjonen, blir forklart med at det skal utarbeides en veileder til lovforslaget.

Forslaget om konsultasjonsplikt er utviklet i lukket rom av KMD i samråd og forståelse med samelandsideologene/NSR. Et faktabasert offentlig ordskifte om lovforslaget har av den grunn ikke vært mulig. På samme måte som da forslaget til samarbeidsavtale ble lansert i 2012. Det ble en debatt om debatten.

Jeg vet ikke om det var fraværet av kunnskaper om avtalen eller om det var ledd i forsoningsprosessen som kom til uttrykk, da ordfører Hjort skulle orientere sine partifeller om samarbeidsavtalen i møte 9. april 2012.  Hjorts avtalemotpart Laila Susanne Vars, etnopolitiker og Sametingets visepresident, var av Tromsøordføreren tildelt oppgaven å opplyse høyremedlemmene om avtalen med Sametinget.  Hjort var blitt forhindret å stille opp. Spesielt ja, men faktisk også greit, fordi da skvatt katta ut av sekken: Avtalen skal «være et mønster for tilsvarende avtaler med andre bykommuner hvor det var upraktisk å innføre forvaltningsområde for samisk språk. Vi er klar til å inngå i en mer forpliktende prosess om avtalens ulike aspekter», forsikret Vars, etter i generelle vendinger å ha argumentert for avtalen.

Statsråd Monica Mæland har fortsatt ikke dokumentert belegg for sin påstand i pressen om at «Samene er urfolk – punktum» og at de også er en ILO-169 folkegruppe. Statsrådens lovproposisjon om konsul-tasjonsplikt kan bli høringstema for påtroppende folkevalgte i kommunestyrer og fylkesting. Kandidatene bør sette seg grundig inn i lovforslaget https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-116-l-20172018/id2610753/sec1. De bør uoppfordret opplyse hvordan de stiller seg til forslaget. Velgerne har krav på å få vite det, faktisk før valget.

Det var et splittet Høyre i Tromsø som gikk tilbake med utrolige 43% ved valget i 2015. Fordi Tromsø-velgerne i 2012 ikke fikk vite. Velgerne liker ikke å bli lurt. Det er trist når enkelte i politiske miljøer ikke får med seg at de blir lurt.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse