Annonse
UiT-professor Kristoffer Rypdals modellering av to korona-scenarier for Norge, se forklaring i artikkelen.

Fornektingens grimme ansikt

I flere tiår har mange statsledere og store deler av verdens befolkning fornektet at vi er på veg mot en global klimakatastrofe, selv om tegnene på at katastrofen utspiller seg blir stadig klarere. En slående parallell utspiller seg nå foran øynene på oss i form av en pandemi der land etter land blir tatt på senga og utsetter å handle før sykehusene begynner å fylles opp av mennesker med lunger som ødelegges av det farlige viruset.

Er grimt eksempel på manglende forståelse av hva vi står overfor, og hva land som for eksempel Italia og Spania står midt oppe i, er Per Erik Kristensen innlegg i nordnorskdebatt med tittel ”Prising av koronaliv og andre liv”. Kristensen tar utgangspunkt i et øyeblikksbilde av antall omkomne av koronavirusinfeksjon  og aldersfordelingen av disse slik den var da han skrev innlegget, og han sammenligner dette med årlige dødsfall av diverse andre årsaker.

For dem som ikke orker å lese litt tekniske utlegninger skal jeg presentere konklusjonen først. ”Fullstendig nedstenging av samfunnet”, slik Kristensen formulerer seg, er ikke noe effektivt tiltak mot smittespredning, og praktiseres ikke av noen myndigheter i verden. Derimot er det allment akseptert at reduksjon av nærkontakt mellom mennesker kan bringe reproduksjonstallet R ned fra et nivå et sted mellom 2 og 3 til et sted under 1. Uten en slik reduksjon vil epidemien lede til et så stort antall alvorlig syke på kort tid (flere tusen i løpet av noen uker) at ethvert helsesystem vil bryte sammen, og dødstallene blir skyhøye både på grunn av flere syke totalt og fordi de sykeste ikke får adekvat behandling. Reduksjon av R ved hjelp av kontaktreduserende kan imidlertid bringe oss gjennom toppen av epidemien med noen få hundre dødsfall.

Jeg har gjort en modellering av to scenarier for Norge som illustrerer dette. I det første har jeg antatt at R=1.75 gjennom hele forløpet, altså at ingen tiltak blir gjennomført. Dette estimatet er konservativt i og med at jeg har valgt R lavere enn det som vanligvis blir antatt. I dette scenariet når antall samtidig smitteførende individer en topp i begynnelsen av mai og omfatter på det tidspunktet 10% av befolkningen. I slutten av mai brenner epidemien ut med 70% som er blitt immune eller er døde, forutsatt at sykdommen fører til langvarig immunitet (det vet vi jo ikke i dag). I slutten av mai er ca. 5500 døde, slik det vises i den øvre kurven i figuren til høyre. Figuren til venstre zoomer inn på dødstallene i den fasen av epidemien vi er nå, og at modellen gir en bra prediksjon av dødsfallene vi har hatt så langt (de røde punktene).

Uten tiltak er altså prediksjonen at vi oppnår flokkimmunitet i løpet av et par måneder, men prisen er over fem tusen døde. Erfaring fra Storbritannia viser at omtrent halvparten under intensivbehandling dør, så man vil trenge ti tusen intensivplasser (respirator) for pasienter som krever slik behandling i gjennomsnittlig to uker, og de fleste av disse vil i dette scenariet vil bli innlagt på intensiv i løpet av en periode fra midten av april til midten av mai. Det vil kreve minst fem tusen intensivplasser operative samtidig i denne perioden. En firedel av de innlagte vil kreve intensivbehandling, så man må regne med førti tusen innleggelser i løpet av en måneds tid med topp omkring 1. mai. Det skal ikke mye fantasi for å innse at dette vil føre til sammenbrudd av norsk helsevesen.

I det andre scenariet lar jeg R avta gradvis fra R=1.75 til R=0.9 mellom midten av mars og midten av april. Resultatet er vist i den nedre kurven i venstre og høyre figur. Smittetoppen nås midt i april, med bare 0.3% av befolkningen smittebærende på en gang, men kurven har en ”hale” som strekker seg utover sommeren.

Når epidemien ebber ut er bare 5% blitt immune i dette scenariet, så det er ikke oppnådd flokkimmunitet. Smitten holdes i sjakk fordi R holdes lavere enn 1 gjennom kontaktreduserende tiltak. Dette er selvsagt et problem inntil en vaksine er på plass, men gevinsten er at bare 270 personer har mistet livet og at helsevesenet er helt intakt.

Det jeg håper på å få fram  er at det ikke er slik at vi har et valg mellom omfattende tiltak og å la naturen gå sin gang. Vi har et valg mellom en smertefull, men kraftfull og tidlig respons, eller å bli kastet ut i det komplette kaos som ikke kan forhindres av tiltak som kommer for seint.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse