Vestre Jakobselv skole ved Vadsø hadde både samiske og kvenske elever. Bildet er fra 1890. Foto: Ellisif Wessel / Norsk Folkemuseum

Fornorskningen av samer og kvener var to forskjellige historier

La oss få en likestilling mellom samisk og kvensk/finsk i opplæringa. Slutt å koke en historisk suppe som er falsk. Den er motbydelig nok som det er.

Det er fremmet et forslag om en Sannhetskommisjon som skal gjennomgå fornorskningen av kvener/finner og samer. Det er imidlertid unaturlig å behandle fornorskningen av kvener/finner og samer som en enhet. Det var to helt forskjellige historier, med to helt forskjellige beveggrunner. Samene skulle fornorskes av humanitære grunner. Slik at de lettere skulle finne seg bedre betalt utkomme i det norske samfunnet. Kvenene/finnene derimot skulle fornorskes at politiske grunner. Skoledirektør Brygfjeld skrev i 1923 at kvenene hører til “Finmarkens mest foretaksomme og driftige folk”. Kvenene/finnene klarte seg altså godt økonomisk i det norske samfunnet, men av nasjonale politiske grunner måtte man få dem til å skifte språk.

Allerede før krigen ser man helt klare tegn på at det er kvenene/finnene som er den egentlige målgruppen for språkskiftepolitikken. Å få til et språkskifte hos kvenene/finnene ble nemlig ansett som nasjonal sikkerhetspolitisk oppgave, - en stor og viktig oppgave for den nye norske nasjonen, som i tillegg hadde ambisjoner om utvidelse av norsk territorium. Mens fornorskningen av samene var en humanitær oppgave og av den grunn nedprioritert. Målet var aldri at kvenene/finnene skulle lære seg norsk for å klare seg i det norske samfunnet. Målet var at kvenene/finnene skulle slutte å snakke finsk i tillegg til norsk. Disse to hovedlinjene i fornorskingspolitikken, ble stadfestet og fastlåst med at Stortinget den 7. juli 1936 vedtok en total avskaffelse av all bruk av kvensk/finsk i norsk skole, bare samiske bibler og religiøse bøker var etter 1936 tillatt, - i tillegg til de norske. Dette veiskille i førte til at for kvenene/finnene ble skolepolitikken etter krigen et arbeid for å få tilbake finskopplæringa, mens samisk skolepolitikk ble to-delt. For det første å forbedre den samiskopplæring man allerede hadde, - for det andre å hindre at finsk/kvensk kom tilbake til skolene.

I følge en artikkel i Nordlys av 5. mars i år av professor Nergård ved UiT, ble fornorskingspolitikken overfor samene offisielt forlatt i 1959. At politikken deretter endret seg til at samiske ledere ble pådrivere i fornorskningen av kvener/finner, nevner han av en eller annen grunn ikke. Og det gjør heller ikke hans mot-debattant, Ketil Zakariassen, amanuensis i historie ved samme UiT, i Nordlys av 18.mar 2016. Deler av historien skal øyensynlig feies inn under teppet.

De samiske aksjonene mot kvensk og finsk i skolen i perioden etter krigen var ikke enkeltpersoners innspill eller såkalt hverdagsrasissme. Det kan forekomme hos enkeltpersoner i alle grupper. Nei, det dreide seg om offisielle utspill fra samiske ledere på vegne av samiske organisasjoner og institusjoner. Ved hver eneste korsvei hvor skolelovene og planene har vært oppe til revisjon har de samiske lederne protestert mot styrking av finsk. Da skoledirektøren i Finnmark i 1973 ville styrke skolens innsats for de finskspråklige elevene, protesterte samisk skolekomite. Da Stortinget, 12 år senere, i 1985, ville innføre opplæring i finsk, protesterte samisk lærerlag. Og da Stortinget, ytterligere 12 år senere, i 1997 ville innføre finsk som andrespråk, reiste Sametingsrådet med president Magga i spissen til Oslo og protesterte. Og disse eksemplene er bare toppen av et isfjell. Det ble påstått at innføring av utvidet finskopplæring i skolene, ville undergrave den pågående samiske kulturreisinga - men uten å grunngi påstanden. Og denne påstand er ennå ikke trukket tilbake. Den har virket som en propp i systemet når vi har arbeidet for forbedring av skoletilbudet i finsk og gjør det delvis fremdeles.

Om en kommisjon i dag skal mikse sammen samisk og kvensk skolehistorie til en enhet, blir det lett en tilsløring, forkvakling og forfalskning av skolehistorien til begge folk. Jeg er klar over at en del samiske politikere og en del av aktørene i samisk historieskriving ser nettopp dette som en fordel. For ved å behandle fornorskningen av samer og kvener/finner som en enhet, kan man nemlig tilsløre og kanskje helt feie under teppet det som i ettertida vil bli sett på som en skamplett på samisk historie. Nemlig at man i sin iver etter å reise sin egen kultur, ikke har nølt med å kreve at deres nabokultur, den kvenskfinske må trykkes ned. Og at de trolig har fått medhold i dette kravet. Dette må vi ha i bakhodet når den samiske skolehistorikeren Svein Lund i Nordlys av 13. desember tar til ordet for felles skolehistorie for samer og kvener/finner. Han kjenner detaljene i historien og vet hva som fra samisk synsvinkel bør feies inn under teppet. Men er vi tjent med det?

Min oppfordring til politikere og historikere er: Hverken samer eller kvener/finner er på sikt tjent med at vår historie forfalskes. La oss få en egen kommisjon som sammen med representanter for finnene/kvenene går gjennom fornorskningen og fremmer forslag om tiltak som kan rette opp igjen. La oss få en tilsvarende kommisjon for samene. Hold opp med å sette to små folk opp mot hverandre ved å lage ulike rettigheter for ulike etnisiteter. La oss få en likestilling mellom samisk og kvensk/finsk i opplæringa. Slutt å koke en historisk suppe som er falsk. Den er motbydelig nok som det er.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse