Annonse
LEGGES NED: Aggie Peterson og Sirin Storjord Ovesen ønsker plass i sentrumsbarnehager som Strimmelen, men er blant mange som kan glemme det hvis ikke byrådets vedtak omgjøres onsdag. Foto: Ole Åsheim

Fornuft og følelser

Nordlys kunne sist fredag fortelle om familier som nå må kjøpe bil og parkeringsplass i sentrum for å få logistikken til å gå opp. Noen familier vil antakelig måtte kjøpe bil nummer to.

Hvorfor holdt byrådet i Tromsø saken om barnehagenedleggelser unna offentligheten så lenge at det gikk på demokratiet løs? Var det vissheten om at beslutningen strider mot sunn fornuft?

Tar ingen fra byrådspartiene i Tromsø til fornuften under onsdagens kommunestyremøte, kommer Strimmelen og Åsgård barnehager til å bli lagt ned til sommeren.

Og for å ta kritikken om manglende åpenhet først: Den er ikke min. Nylig fikk byrådet knallhard kritikk fra Fylkesmannen i Troms for måten det har håndtert saken på. Byrådet har da også selv bekreftet at de berørte foreldrene i barnehagene ikke ble varslet i forkant av vedtaket, fordi det «ikke ønsket å skape unødige uroligheter i barnehagene før en reduksjon faktisk var vedtatt».

Byrådet vedtok altså å legge ned to barnehager i Tromsø, uten at de berørte foreldrene fikk sjansen til å uttale seg, eller å informere eller ta vedtaket opp i kommunestyret. For å unngå støy. Ikke bare strider dette mot demokratiske prinsipper, en slik behandling strider også mot FNs barnekonvensjon, som Fylkesmannen i Troms påpeker.

Denne saken ville aldri nådd onsdagens kommunestyremøte om ikke noen foreldre hadde oppdaget en lapp som hang i barnehagen (!), eller hvis ikke opposisjonspolitikere og etter hvert også Høyre-politikere som Erlend Rian hadde tatt til orde for det. Men foreløpig er det lite som tyder på at byrådet har lyttet til alle de fornuftige motargumentene som overdøver deres egne.

For det første er nedgangen i barnetallene i Tromsø et svært midlertidig fenomen. Allerede fra 2017 ventes de å øke igjen. Og da vil det igjen være behov for flere barnehageplasser. Ved å stenge avdelinger midlertidig i noen av barnehagene vil denne bølgedalen kunne håndteres smidig.

Når byrådet nå vedtar å stenge to barnehager i sentrum, går verdifulle fagmiljøer tapt, bygget opp over flere tiår. Og i sentrumsområdet hvor Strimmelen ligger, vil det faktisk fortsatt være en økning i barnetallene også de nærmeste årene.

En viktig negativ effekt er at små barn nå må skifte miljø igjen, og søsken splittes. For en rekke foreldre i tidsklemma betyr dette også en svært lite velkommen ekstrabelastning, ved at de må kjøre til flere barnehager morgen og ettermiddag, ofte gjennom områder der trafikkpresset fra før er stort.

Nordlys kunne sist fredag fortelle om familier som nå må kjøpe bil og parkeringsplass i sentrum for å få logistikken til å gå opp. Noen familier vil antakelig måtte kjøpe bil nummer to. Dette er selvsagt heller ikke spesielt miljøvennlig.

Ringvirkningene blir store på flere områder. Vedtaket medfører ikke bare store endringer for barna som nå går i Strimmelen og Åsgård barnehager, for disse blir nå prioritert i andre barnehager. Dermed må andre familier som hadde håpet og trodd på plasser der igjen finne andre barnehager, ofte langt fra hjemmet. Dette berører altså mange barn og foreldre i Tromsø på negativt vis.

De ansatte i de nedleggingstruede barnehagene mister dessuten sin nåværende jobb, etter at mange har gjort en beundringsverdig innsats i mange, mange år for å bygge opp et trygt og utviklende miljø for barna. De lever akkurat nå i usikkerhet om sin egen framtid. Og det fortjener de ikke.

Byrådets argument er økonomi. Men det er både grunn til å stille spørsmål ved tallene det opererer med og med hva som har størst verdi. Privatisering av barnehagedriften, som blir resultatet av byrådets politikk på området, er ikke nødvendigvis lønnsom for kommunen. I en rapport fra 2012 slår Pricewaterhouse Coopers (PwC) fast at konkurranseutsetting vil ha noe for seg til en viss grad, men ikke når den overdrives.

Allerede har den private andelen passert 50 prosent i Tromsø. Og da DeFacto undersøkte saken for LO, Fagforbundet og Utdanningsforbundet i Oslo i 2012, viste det seg at dersom halvparten av barnehagene konkurranseutsettes, vil kommunen lide et tap på over 1,3 milliarder over en tjueårsperiode.

PwC fikk i 2012 et oppdrag fra Tromsø kommune om å se på barnehagedriften i Tromsø spesielt, og konkluderte med at utskilling vil være dårlig butikk. Det lønner seg ikke. Og ved salg av sentrumsbarnehagene vil kommunen bli sittende igjen med de dyreste barnehagene i distriktet, som igjen resulterer i at tilskuddene til de private barnehagene må økes.

Mange stiller også spørsmål ved flere av byrådets andre kostnadsargumenter. Det er i hvert fall knyttet nok usikkerhet til disse til at saken bør utredes mer før et endelig vedtak.

Til syvende og sist handler det om Tromsø kommunes rolle som tilrettelegger for befolkningen. Det er selvsagt riktig at politikere må prioritere og ta tøffe valg i trange tider. Men å legge belastningen på små barn med behov for trygge rammer, deres allerede tidspressede foreldre, gode fagmiljøer og trofaste ansatte er alt annet enn klokt.

Og i en by som ønsker å vokse seg stor og gjøre seg attraktiv med et livskraftig sentrum, vil det neppe lønne seg heller.

Saken appellerer derfor ikke bare til følelsene. Også fornuften sier nei.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse