Annonse
Vi mener at dagens politikk er i strid med havressurslova, da det oppleves at trålerne ikke oppfyller sin hensikt med å sikre industrien råstoff.  Det må jobbes for å sikre fiskeråstoff til industrien ved at trålerne skal oppfylle de forpliktelsene de har overfor fiskeriavhengige kystsamfunn, skriver Karlsøy-ordfører Mona Pedersen på vegne av Tromsø-områdets regionråd. Foto: Ole Åsheim

Forpliktende leveranseavtaler skal inngås og etterleves, hvis ikke skal konsesjonene inndras

Innlegg på vegne av Tromsø-områdets regionråd på seminaret «Fokus på fremtidens kvotesystem», i regi av Vest-Finnmark regionråd 7. januar 2019:

Utgangspunktet for synspunkter fra vår region baserer seg på formålsparagrafen i Havressurslova, enstemmig vedtatt av Stortinget i 2008, gjeldende fra 1 januar 2009:

§ 1.Formål

Formålet med lova er å sikre ei berekraftig og samfunnsøkonomisk lønsam forvaltning av dei viltlevande marine ressursane og det tilhøyrande genetiske materialet og å medverke til å sikre sysselsetjing og busetjing i kystsamfunna.

Vi vil med dette innlegge ha fokus på den siste delen; Medvirke til å sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene.

Vi er mange kystsamfunn i Troms, fra Kvænangen og Skjervøy i nord, til Senja og Harstad i sør, med Tromsø som den største fiskerikommunen i fylket. Sysselsettingen innad i fiskerinæringen er viktig for å opprettholde bosetting og tjenestetilbud til befolkningen i omlandskommunene til de større byene. Vi må alle jobbe for å opprettholde rekruttering til fiskeryrket, og lover og reguleringer må bli forutsigbart slik at kystfisket blir en reell og aktuell yrkesvei for de som ønsker det. I tillegg må det være økonomisk overkommelig for ungdom å etablere seg i fiskeryrket, det er en av grunnene til at strukturering under 11 meter ikke bør skje.

Vi mener at dagens politikk er i strid med havressurslova, da det oppleves at trålerne ikke oppfyller sin hensikt med å sikre industrien råstoff.  Det må jobbes for å sikre fiskeråstoff til industrien ved at trålerne skal oppfylle de forpliktelsene de har overfor fiskeriavhengige kystsamfunn. Vi må bort fra at industrien må kjøpe hele fangsten.

Fokuset må være på hva industrien trenger av råstoff, når de trenger det og hvordan det kan sikre verdiskaping og få helårsarbeidsplasser på land. Forpliktende leveranseavtaler skal inngås og etterleves, hvis ikke skal konsesjonene inndras.

Vinteren 2016 hadde vi et tidsrom der all torsk var usolgt på auksjon. Når fisken så går tilbake til rederiet kan de gjøre hva de vil med den, de har ingen plikt til å bearbeide denne fisken på land. Spørsmålet er også om kvaliteten på fersk eller fryst trålfisk er god nok til å gi ferdigprodukter som kan produseres lønnsomt i Norge. Det leveres en del fryst råstoff til klippfiskindustrien for produksjon av produkter i lavpriskategorien, men dette er ikke fisk som leveres under tilbudsplikten. Skal vi fremme norsk fiskerinæring, så må pris og kvalitet være viktigere enn kvantum. Det er på denne måten vi sikrer videreforedling av kvalitetsprodukter fra kysten i nord. Sammen må vi jobbe for å skape større verdier ut av hvert kilo fisk, slik det skrives i regjeringens Jeløy-erklæring.

Vi mener også det er viktig at sjarkflåten skal fange mer av andre fiskeslag enn torsk, som sei og hyse. Dette bør settes som et krav for å kunne beholde fulle torskekvoter, og bør inkludere fiskere i åpen gruppe. Dette vil være med på å sikre jevne fiskelandinger gjennom hele året, og vil bidra til mer helårsarbeidsplasser på fiskebrukene.

Vi må også snakke om å tilbakeføre kvoter fra havfiskeflåten til kystfiskeflåten. Havfiskeflåten bidrar i svært liten grad til sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene, og det er stikk imot det Stortinget har vedtatt at formålet med Havressurslova skal være. Det stilles også spørsmål ved bærekraften i fiskeriet, og kystflåten klarer seg med langt mindre diesel pr kilo fisk enn trålerne gjør. Den minste kystflåten er derfor et godt verktøy i det grønne skiftet.

Sjarken er av stor betydning for eksistensen til kystsamfunnene, og i mange samfunn er det den som er grunnlaget for lønnsom næringsvirksomhet. Det er sjarken som i hovedsak leverer fisk til våre fiskebruk, og som sørger for råstoff til fiskeforedling. Det er arbeidsplassene på disse fiskebrukene som er viktige for samfunnsutviklingen i kystkommunene. Uten sjarkfisket ville disse samfunnene forsvinne, og i dag kan vi ikke se at det finnes noen fullgod alternativ og lønnsom næringsvirksomhet i de fiskeværene det dreier seg om.

På vegne av Tromsø-områdets regionråd:
Mona Pedersen
Ordfører Karlsøy kommune

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse