Sammen kan ideene fra entreprenør og oppfinner Arild Giske fra Ålesund (til høyre) og forskningskunnskap fra Nofimas Sten Siikavuopio snu et avfallsproblem til god utnyttelse av restråstoff. En strømpe med oppkappede seirygger kan gjøre fangst etter snøkrabbe til et av Norges nye eksportprodukter. Foto: Nofima

Forskere som forstår folk

Det er slike historier vi må fortelle. Historiene som viser den store nytteverdien næringslivet kan ha av forskningsbasert kunnskap.

«Et møte mellom en entreprenør fra Ålesund og en forsker fra Tromsø kan skape økt lønnsomhet for en ny sjømatnæring i Barentshavet.» Slik begynner en nyhetsartikkel presentert på nofima.no. Setningen er en historie om forskere som forstår næringens behov.

Budsjettet for 2018 er vedtatt av Stortinget. Selv om det ble gjort noen endringer i regjeringens forslag er det bred enighet om at nasjonen Norge skal bruke drøye 1,0% av brutto nasjonalbudsjett til forskning. Dermed fortsetter våre politikere den langvarige linjen om at det offentlige skal bidra til innovasjon gjennom forskning.

På tross av de mange gode forskningsresultat, blir forskning enkelte ganger kritisert for ikke være nyttige nok. Forskning er noe akademikere på universitet og andre institusjoner holder på med, hevdes det. Noe som ikke kommer næringslivet til gode. Derfor er det viktig å spre de gode historiene. De som forteller om nytteverdien for næringslivet.

Nofima er et institutt for anvendt forskning. Vi får blant annet driftstilskudd fra vår størst eier, Nærings- og fiskeridepartementet for å drifte alle våre forskningsstasjoner fem steder i Norge. For å lykkes må forskerne kjenne næringens behov, og nettopp det er det denne historien handler om.

Arild Giske er navnet på entreprenøren og oppfinneren fra Ålesund. En driftig kar med fortid blant annet fra krabbefiske. Sten Siikavuopio heter forskeren i Tromsø som like mye elsker tett kontakt med næringen som han digger å skrive vitenskapelige rapporten for tidsskrifter som få næringsaktører leser.

Sammen kan ideene fra Giske og forskningskunnskap fra Siikavuopio snu et avfallsproblem til god utnyttelse av restråstoff. I dette tilfelle seirygger.

I dag brukes blant annet akkar fra Sørishavet som agn til krabbefiske i Barentshavet. Fangst, pakking og frakt fra Argentina gjør at agnet blir kostbart. Opp mot 23 kroner kiloet.

Når næringen produserer klippfisk av torsk, får de uten problem solgt ryggene. Disse eksporteres til Asia, og da særlig til Kina og Vietnam. Seiryggene, derimot, er det ingen som vil ha, og i verste fall kunne dette utviklet seg til å bli et stort avfallsproblem.

En strømpe med oppkappede seirygger kan gjøre fangst etter snøkrabbe til et av Norges nye eksportprodukter.

Ideen om krabbefôret ble presentert for seniorforsker Sten Siikavoupio ved Nofima i Tromsø. Dette møtet ble et lykketreff – både fordi Siikavuopio har drevet forskning på ulike typer agn, og fordi han har forsket på kongekrabbe helt siden 1994.

Siikavuopio tok tenning da han så prototypen. Noe av det som gjorde forskeren begeistret var at strømpen er laget av bomull, og ikke nylon. Dermed unngår vi at fisket etter snøkrabbe bidrar til plastproblemet i havet.

Etter ett år med forskning og systematisk testing skal den første prøvefangsten gjøres i disse tider. Forsøkene så langt har allerede konkludert med at krabbeagn av seirygger både er bedre, billigere og enklere enn de alternativene som brukes i dag.

Det er slike historier vi må fortelle. Historiene som viser den store nytteverdien næringslivet kan ha av forskningsbasert kunnskap. Dette er et klart eksempler på innovasjon og bærekraft. La det gjerne være et eksempel også på et grønt skifte.

All forskning er langsiktig. Bak innovasjoner kan det skjule seg mange år med hardt arbeid. Ikke alltid er det like forenelig med industriaktørenes ønsker om raske løsninger med lav økonomisk risiko. Likevel finnes det en rekke gode eksempler på raske og gode resultat. Forskere sitter på ekstremt mye vitenskapelig kunnskap og i kombinasjon med gründere som har en klar ide hva de vil oppnå, kan veien til ferdig resultat være kortere enn først antatt.

For at de anvendte forskningsinstituttene skal forstå næringens behov er det viktig med tett kontakt. I Nofima jobber vi med en ny innovasjonsstrategi, og i dette arbeidet har vi slått fast at vår forskning ligger mye nærmere industrien enn den gjør grunnforskningen. Det skulle bare mangle. Vårt samfunnsoppdrag er å levere forskningsbasert kunnskap til matnæringene. Vi skal jobbe med nye løsninger for matprodusentene.

Derfor blir jeg glad når jeg hører historien som denne med Arild Giske og Sten Siikavuopio.  En god ide fra en entreprenør som møter en forsker som forstår industriens behov. Historien handler om den gode dialogen og felles mål. Denne gangen var det ikke en vitenskapelig rapport som utløste en bedre bærekraftig løsning for krabbefiske. Det var forskere som forstår næringens behov.

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse