Annonse
KONTRASTER: Dette bildet er tatt på Lesbos i forrige måned, der tusenvis av flyktninger kom i land og gikk videre mot Europa mens turistene ferierte langs strendene. Foto: Yngve Olsen Sæbbe

Forskjellen på folk

En milliard her og en milliard der – det blir fort penger av det.

Nytt denne uka: Én prosent av verdens befolkning eier nå over halvparten av verdens verdier.

Og samtidig: Den fattigste halvdelen av befolkningen – altså 3,5 milliarder mennesker – eier bare én prosent av alle verdiene på kloden.

De 80 rikeste menneskene i verden eier faktisk like mye som den fattigste halvdelen av jordas befolkning, viser tall fra Credit Suisse Global Wealth Report, som ble offentliggjort for et par dager siden.

Det går ikke akkurat rette veien heller. I 2009 eide den rikeste én-prosenten 44 prosent av alle verdier, mens andelen var steget til 48 prosent i 2014. Nå eier den rikeste prosenten for første gang over 50 prosent.

I følge Dagbladets beregninger befinner over 1,9 millioner nordmenn seg i gruppen av de 10 prosent rikeste i verden. Hele 715.000 nordmenn er inne blant den rikeste én-prosenten, som altså eier over halvparten av alle verdier.

En del av årsaken til dette er den store økningen i boligverdier i Norge de siste 20 årene, men tallene forteller oss uansett at det står ganske godt til hos mange her til lands, sammenliknet med verden for øvrig. Vi vet jo i tillegg at oljefondet vårt teller bortimot 7000 milliarder kroner.

I disse dager diskuterer vi ikke lenger om vi skal ta imot flyktninger fra krigsherjede land som Syria. De er allerede her – og de har krav på beskyttelse. Nå diskuterer vi hvordan vi skal finne pengene til å kunne finansiere kostnadene flyktningstrømmen representerer. I løpet av de neste to ukene skal regjeringen komme med et svar på akkurat det.

I Frp gripes det på impuls til bistandsbudsjettet, og det er liten tvil om at regjeringen kommer til å hente noe der. Samtidig vet mange Høyre-folk – og ikke minst svært mange i støttepartiene Krf og Venstre – at det er både kortsiktig og uklokt å bruke mye bistandsmidler til å løse flyktningsituasjonen i Norge.

Bistand gis jo først og fremst for å hjelpe folk som desperat trenger det for å kunne holde seg i live. Altså hjelpe dem der de er. Ser ikke Frp – av alle – det? Vil de heller vente til de flykter hit? For bistandsmidlene har også andre positive effekter.

De reduserer faren for konflikter og krig eller eskalering av slike, og vi vet at konflikt og krig – i tillegg til ekstrem fattigdom – er de viktigste årsakene til at mennesker flykter. Ved å redusere bistanden, øker sjansen for at flere flykter.

Dermed bør mest mulig av pengene hentes andre steder fra. Og selv om vi ganske enkelt kan hente inn noe på å utsette store reformer her hjemme i en så ekstraordinær situasjon, snakker vi om så store beløp at vi neppe kommer unna enten a) et uttak fra oljefondet eller b) å hente inn mer ved hjelp av skatter og avgifter.

Det siste liker ingen, men det er vanskelig å se noen annen løsning hvis man da ikke vil ta alt over bistandsbudsjettet eller fra oljefondet.

Da Erna Solberg oppfordret til nasjonal dugnad denne uka, snakket hun generelt og til nordmenns evne og vilje til å stille opp. Det var klokt og bra. En statsminister – uansett regjering – kan naturligvis ikke åpenlyst fri til de styrtrikes vilje til å ta i et ekstra tak, men vi andre kan jo selvsagt invitere til et krafttak fra noen av de aller rikeste av de over 300.000 nordmennene som befinner seg blant den rikeste promillen av verdens folk.

Ingen kan forlange noe slikt, og mange av dem betaler allerede store summer i skatt, men det hadde jo vært en hyggelig handling om flere kunne avse noe. Vi ser det internasjonalt med størrelser som Bill Gates, og vi ser hjemme at gode folk som Trond Mohn og Jebsen-familien gir store beløp til felles nytte, utenom skatteseddelen.

Men det må selvsagt mer til. Og her er noen av de beste måtene å hente inn inntekter hvis man må hente dem fra fellesskapet.

* Arveavgiften ble fjernet av regjeringen Solberg i fjor. Den kunne vært et bidrag for å utjevne forskjeller også her i Norge – og til å bidra i spesielle situasjoner som den vi står overfor nå. I følge Marte Gerhardsen i tankesmia Agenda er Norge blant svært få OECD-land som ikke har skatt på arv. Hun viser til Storbritannia, der arveavgiften er på opp mot 40 prosent, mens den i Frankrike er nærmere 45 prosent. Den verdenskjente økonomen Thomas Piketty har pekt på at arv er en stadig viktigere driver for ulikhet i samfunn, også i Norge.

* Skatt på eiendom er ytterst vanskelig for både regjeringen og Arbeiderpartiet, som heller ikke vil følge Scheel-utvalgets forslag om dette. Fagmiljøet mener eiendom er et viktig skatteobjekt for å sikre at de som har mest bidrar mest.

* Formuesskatten kuttes stadig av regjeringen, til tross for at de fleste økonomer mener dette ikke gir veksteffekten regjeringen er ute etter. Bare kuttene i formuesskatten for 2016 gir Norge et inntektstap på en drøy milliard. Ved å fjerne arveavgiften reduserte regjeringen inntektene til staten med et sted mellom 1 og 2 milliarder kroner årlig.

Og som det heter: En milliard her og en milliard der – det blir fort penger av det.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse