Annonse
Tsunamien i 2011 vasket den vekk mye av tareskogen langs kysten i Japan. Det skapte krise i kråkebollenæringen. Nå får den hjelp fra Nofima i Tromsø som gjennom 22 år har utviklet et spesielt fôr for kråkebollene. Foto: Nofima

Forskning redder delikatesser

Dette er et godt eksempel på at forskning nytter og bidrar til verdiskaping, skriver Nofima-sjefen.

Brødtekstbilder: 
Nosan og Nofima signerer avtale i Japan. Foto: Nofima
Det er med stolthet vi nå ser at selskapets teknologi vil få en nøkkelrolle i å rehabilitere kråkebolleindustrien i Japan.

En av Japans største fôrprodusenter har kjøpt rettighetene til å anvende forskning gjort av Nofima, slik at de kan revitalisere japansk kråkebolleindustri. Avtalen viser nye, kommersielle muligheter mellom Norge og Japan innenfor det marine.

22 år med tålmodig kråkebolleforskning i Nofima er i ferd med å ende opp som en japansk næringslivssuksess. Dette takket være Nofimas samarbeid med Kaston – et norsk investorselskap med gode kontakter og evne til å se nye muligheter – og Innovasjon Norge, som har som et av sine oppdrag å stimulere til økt eksport av norsk kompetanse og tjenester.

Marine stormakter

I Norge har vi gode rammevilkår når det gjelder forskning og innovasjon, men markedene finnes i utlandet og veldig ofte i Asia. Lisensavtalen som ble signert i Japan onsdag denne uken er en milepæl, og viser at norske selskaper med fordel kan løfte ambisjonsnivået. Vi har god teknologi. Det handler om markedstilpasning og skalerbarhet.

Samarbeidet mellom forskerne i Nofima, utviklerne i Kaston og produsentene i det Mitsubishi-eide fôrselskapet Nosan, er i realiteten en utvikling av en spennende symbiose mellom to marine stormakter. 

På norsk side er vi gode på fiskeindustri med vekt på forskning og innovasjon. Japan er gode på fiskeri – og det å bruke alt som er i havet, ikke bare fisk. Vi bør se mange flere innovasjonsprosjekter av denne typen i fremtiden.

Nofima er nemlig bare et av mange forskningsinstitutt her til lands som sitter på forskningsresultater næringslivet ennå ikke har tatt i bruk. Kommersialiseringsaktører og investorselskap kan ha en viktig katalysatorrolle i å gjøre denne forskningen tilgjengelig for næringslivet. De utfyller i så måte forskningsaktørene ved å skape god og lønnsom næring av resultatene. 

Dette er et godt eksempel på at forskning nytter og at forskningen bidrar til verdiskaping, selv om det kan gå år fra de første resultatene foreligger til produkter når markedet.

Næring i krise

Nofima har satt sterke spor etter seg når det gjelder forskning på fôrteknologi, og det er med stolthet vi nå ser at selskapets teknologi vil få en nøkkelrolle i å rehabilitere kråkebolleindustrien i Japan.

Den ferske avtalen handler konkret om at japanske Nosan nå har rett til å produsere og selge kråkebollefôr, basert på en unik oppskrift som Nofimas forskere i Tromsø og Bergen har utviklet. Kaston har fremforhandlet og inngått avtalen. De opererer på lisens fra Nofima med å kommersialisere denne forskningen. 

Bakteppet for hele samarbeidet er den enorme tsunamien som våren 2011 skyllet inn over Japan og forårsaket katastrofale ødeleggelser. Blant annet vasket den vekk mye av tareskogenlangs kysten, og lagde en akutt krise i kråkebollenæringen. Fortsatt i dag – fem år etter tsunamien – sliter kråkebollene med å finne næring for å produsere sin unike rogn. Rognmengden hos hvert individ er dramatisk redusert. Denne rognen er regnet som en delikatesse i Japan, og normalt spiser matglade japanere hvert år rundt 50.000 tonn av dette eksklusive produktet.

Redning langveisfra

I Norge har forskere i matforskningsinstituttet Nofima helt siden 1994 tålmodig jobbet med å utvikle et proprietært kråkebollefôr. 

Å lage spesialmat for kråkeboller er ingen enkel oppgave. Fôret skal være tørt, men må kunne synke ned på bunnen dit kråkebollene er. Det må ha riktig fasong og overflate for å fange sjødyrets interesse, og må også kunne ligge i vann en stund uten å løse seg opp. Kråkebollen trenger en hel uke på å spise en fôrbit.

Fôret har vært prøvd ut med hell av kråkebolleoppdrettere i Norge, og forsøkene som Nofima, Innovasjon Norge og Kaston har gjort på villfangede kråkeboller i Japan, viser at den nye menyen også der faller i smak. Rogninnholdet økte fra 5 til 25 prosent på bare to måneder.

Grundig testing viste også at rogn fra japanske kråkeboller som har spist norskutviklet kosttilskudd, smaker like godt som originalen. Nå handler det egentlig bare for Nosan om å få produsert riktige mengder på mest mulig effektivt vis. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse