Annonse
- Vi trenger at alle de sterke miljøene vi ser her også bidrar til at vi løfter jobbskaping i Nord-Norge inn i privat sektor, slik at vi får flere bein å stå på enn bare offentlig finansierte forskningsmiljø, sa statsministeren. Foto: Mathilde Torsøe

- Forskningen må føre til private arbeidsplasser

Statsminister Erna Solberg utfordrer forskningsmiljøet i Tromsø: må føre til mer privat næringsliv.

Det må komme flere private arbeidsplasser, produkter og tjenester ut av forskningen i nord, mener Erna Solberg.

- Den største utfordringen for Tromsø og resten av Nord-Norge, er å omsette forskningskompetansen her til private arbeidsplasser.

Det sa statsminister Erna Solberg under sitt besøk i Tromsø i forbindelse med Arctic Frontiers, konferansen som samler et par tusen deltakere fra forskning, nærings- og organisasjonsliv. Formålet er å diskutere framtiden i Arktis.

- Vi trenger at alle de sterke miljøene vi ser her også bidrar til at vi løfter  jobbskaping i Nord-Norge inn i privat sektor, slik at vi får flere bein å stå på enn bare offentlig finansierte forskningsmiljø, sa statsministeren.

Hun snakket om hva vi skal leve av etter oljen, hva vi skal produsere av varer og tjenester - som vi kan selge til inn og utland. Det private næringslivet og partiet Høyre har solide tradisjoner for å gå hånd i hånd.

Men i fjor skjedde det, paradoksalt nok på Solbergs vakt, at offentlig forvaltnings utgifter oversteg 50 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP). Bruken av offentlige kroner eser ut, og det burde bekymre flere enn statsministeren.  For bærekraftig er denne utviklingen ikke.

31,5 prosent av alle sysselsatte i Norge jobber innen offentlig forvaltning.

Og Troms har den høyeste andelen i hele landet (43,6 prosent), tett fulgt av Finnmark (42) og Nordland (39,9).

Oslo ligger på bunnen (26).

Når det kommer til statlig forvaltning ligger også Troms, som i alle hovedsak betyr Tromsø, høyest med 18,9 prosent. Det er høyere enn Oslo med sine 16 prosent. Det er med andre ord en myte at den store tyngden av offentlige arbeidsplasser befinner seg i hovedstaden. Vi har fått vårt, vi også.

Og nå utfordrer statsministeren det anerkjente forskningsmiljøet i Tromsø til i enda større grad å bidra til kommersialisering av forskningsresultatene. Det må komme flere private arbeidsplasser,  produkter og tjenester ut av forskningen.

Tromsømiljøet kan vise til flere bedrifter som har gjort butikk av avansert forskning. Marine ressurser, høstbare og fornybare, er blitt ingredienser i kosttilskudd og medisiner. Noen har hatt suksess, andre har slitt, særlig med finansiering. Det er langt opp og fram til et salgbart resultat. Det knytter seg til dels betydelig risiko til investeringene. Spesielt innen legemiddelbransjen koster det svære summer før man kan lansere godkjente produkter.

I Tromsø har Calanus, som utvikler kortreist “superomega”, sett dagens lys som et resultat av forskningsmiljøet. Det samme har Ayanda . Begge produserer kosttilskudd.

Lytix Biopharma  er et legemiddelfirma som utvikler en medisin som bekjemper kreftsvulster, og som forhåpentligvis vil bli en del av den nye milliardindustrien som utvikler banebrytende kreftbehandling.

Dette er bare noen eksempler på det forskningsmiljøet har framskaffet. Men at statsministeren vil ha mer, er forståelig. Til syvende og sist lever vi av noe markedet vil ha. Det har vi gjort i hundrevis av år her nord, og slik må det bli også i framtida.

Men så melder spørsmålet seg: når dette er så viktig for framtida vår, er da innsatsen fra det offentlige god nok? Får vår såkalte blå framtid nok oppmerksomhet?

I løpet av 2017 skal regjeringen legge fram en egen havstrategi, med  vekt på næringsmuligheter, samt en Stortingsmelding om hav i utenriks og utviklingspolitikken.  Den blå åkeren skal vies mer oppmerksomhet.

Det passer Tromsø bra. Byen trenger flere private kompetansearbeidsplasser. Statistikkene viser at mange unge voksne flytter til byen for å få seg utdanning eller jobb. Men dessverre blir byen ofte bare en mellomstasjon, før de forsvinner. Og da aller helst sørover.

 

 

 

 

 

 

Du må ha et abonnement for å lese videre. Er du allerede Nordlys-abonnent? Trykk logg inn.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse