Forskningen tettere på næringslivet i nord

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide var tydelig i sin tale i Tromsø forleden: «Vi fortsetter å legge til rette for et tettere og mer sømløst samarbeid mellom akademia og næringsliv, men vi har en vei å gå når det gjelder forskningsmiljø og bedrifter».

Uttalelsen fra Eriksen Søreide kom i forbindelse med fremleggingen av Forskningsrådets reviderte strategi for nordområdeforskning. Strategien heter «Forskning og innovasjon i og for nord», og innledningsvis heter det: Nordområdene er spesielle, både i regionalt, norsk og globalt perspektiv. Klimaendringer, rike naturressurser og geopolitiske forhold tilsier økt oppmerksomhet om nordområdene.

Den reviderte strategien handler ikke bare om nord. Den handler om nasjonal og internasjonal kompetanse, og veien til internasjonal kompetanse er ikke lang. Forskningen er i sin natur internasjonal, og forskningsmiljøene er gode døråpnere for internasjonal kunnskap. Dette gjør Sintef og Nofima blant annet ved å delta i verdens største forskningsprogram Horisont 2020 som er finansiert av EU. Kunnskapen som genereres kommer i neste omgang til nytte i bedrifter i Norge. Bedrifter skal tjene på å involvere seg i forskningsprosjekter.

Både Sintef og Nofima driver oppdragsforskning. Det vil si at vi nesten uten unntak har industrien med oss i prosjektene. Vårt mål er at forskningsbasert kompetanse skal være relevant og kan omsettes i verdier for næringslivet. En viktig del av vårt samfunnsoppdrag er at vi skal bidra slik at norske bedrifter er konkurransedyktige og ledende. De offentlige forskningsmidlene skal komme næringslivet og samfunnet til gode. Derfor er det helt riktig som ministeren sier. Samarbeidet mellom forskning og industri må bli enda tettere.

Forskningsrådets nye strategi er offensiv og har veldig mye vilje i seg. Denne viljen er også i næringslivet. Nord-Norge har de siste årene hatt høyere vekst i økonomien enn landet forøvrig. En av årsakene er den sterke veksten i sjømatnæringen, som er en kunnskapsintensiv næring. Aktørene har skjønt hvordan de kan samhandle med forskningssektoren for å få tilgang på ny kompetanse, og de vet hvor og hvordan de kan få risikoavlastning ved å søke om finansiell støtte fra virkemiddelapparatet (Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Regionale forskningsfond, SkatteFunn, osv.).

Ikke alle næringer er like flinke til å samhandle med forskningsinstitutter. John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Forskningsrådet, sa under lanseringen at det årlige beløpet til forskning i nord er tett på 900 millioner kroner. Dette er penger som skal bidra til ny kunnskap som kommer landsdelen til gode.

I Sintef og i Nofima er vi sikre på at Nordområdene vil få større betydning for Norge i fremtiden. Vi ser at forskningsbasert, anvendt kompetanse blir viktig for å sikre en riktig utvikling i tråd med FNs bærekraftsmål. Skal vi lykkes må næringsliv, universiteter og forskningsinstitutt spille på lag. I dette bildet har de anvendte forskningsmiljøene en viktig rollefor å omsette kunnskap til ny, bærekraftig og lønnsom industri.  

Vi skal samhandle både med hverandre og med universitets- og høyskolesektoren. Skal vi spille norsk næringsliv enda bedre, må vi se på de mulighetene som finnes for bedre nasjonalt samarbeid. Dette må selvsagt gjøres i tettest mulig samarbeid med næringene. Akkurat slik minister Ine Eriksen Søreide sa fra talerstolen i Tromsø.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse