FORSTÅR FINNMARK: Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum har åpenbart forstått Finnmark, skriver Eivind Bråstad Jensen. Her er han på besøk i Berlevåg i oktober i fjor. Finnmark. Fra venstre Thine Sanne Dalseg, Vedum, stortingsrepresentnat Geir A. Iversen fra Hasvik, Svein Harald Robertsen og partisekretæren for Sp i Finnmark og Troms, Rita Roaldsen. Foto: iFinnmark / privat

Å forstå Finnmark

I debatten om regionreformen og Finnmarks motstand mot denne har skeptikerne jevnlig argumentert mot det de kaller tvangsgifte mellom Finnmark og Troms med å hevde at tilhengere av fusjon ikke forstår Finnmark. Sist var det nestlederen i Finnmark arbeiderparti, Ståle A. Olsen som i Nordlys forfektet et slikt syn. Hva denne manglende forståelsen av Finnmark egentlig innebærer blir verken dokumentert eller konkretisert. Men i den opphetede debatten om regionreformen har vi uansett stadig blitt fortalt at Finnmark er så forskjellig at de to fylkene må slippe å forenes

Kan motstanden i Finnmark ha sammenheng med bekymring for at Tromsøs posisjon og innflytelse skal bli for sterk? Det hersker ingen tvil om at Tromsø i alle år har spilt en slags hovedstadsrolle i Troms, men uten at dette synes å ha skapt uoverstigelige motsetninger.

Det er mitt bestemte inntrykk at finnmarkinger stort sett har et positivt forhold til Tromsø. Trolig ser for eksempel altaværinger og hammerfestinger på hverandre med større skepsis enn de ser på Tromsøværinger. Forholdet mellom Øst- og Vest-Finnmark framstår jo heller ikke som utpreget idylliske.

Mange finnmarkinger har valgt å slå seg ned i Nordens Paris hvor de synes å finne seg vel til rette. Mye tyder på at de forskjellige tiltak som staten har iverksatt for å rekruttere folk til å etablere seg i Finnmark, har  hatt begrenset effekt.

Den utskjelte Regionreformen kan paradoksalt nok ha styrket forholdet mellom finnmarkinger i øst- og vestfylket. For tross alt viste jo som kjent ei prøveavstemning at 87 prosent av de avgitte stemmene gikk i mot fusjon. Har de valgt stå sammen skulder ved skulder for å unngå bli oppslukt eller dominert av Troms, særlig Tromsø? Gamle uvenner i Finnmark har så lenge det varer uansett samlet seg i felles kamp mot Tromsø.

Mange «eksilfinnmarkinger» bosatt i Tromsø har med betydelig engasjement bekjempet tvangsgiftet. Men skal Troms og Finnmark  bli et livskraftig fylke, må de begrave stridsøksene og heller gå inn for å utvikle et godt og forpliktende samarbeid i det nye storfylket. For med tanke på engasjementet og ressursinnsatsen som er brukt på den ørkesløse striden om regionreformen, er tida overmoden for ei fredsslutning.

I forkant av Arbeiderpartiets landsmøte skrev Helga Pedersen i Klassekampen 1. april: «Vi skal være tett inn på vanlige folks liv og utfordringer. Det mener jeg er nøkkelen til å finne de svarene vår tid trenger, og til å finne vår indre Thorbjørn Berntsen med engasjement, tydelighet og stolte verdier som kompass.» Kravet om å være tett inn på vanlige folks liv og utfordringer, minner nok vel så mye om Slagsvold Vedums retorikk som om Thorbjørn Berntsens.

Den samme Vedum har reist land og strand rundt, særlig i Finnmark, 

for å snakke med og lytte til folket. Dagsrevyens dekning av hans  ankomst til Vardø i leiebil viste oss en politiker som fikk en nærmest kongelig mottakelse av de mange frammøtte som ønsket å lytte til hans politiske budskap.

Senterpartiets leder har åpenbart forstått Finnmark. Men har finnmarkingene gjort det?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse