Annonse
Ole Henrik Magga har stått fremst i etableringen og oppbyggingen av samiske institusjoner og internasjonale urfolksorganisasjoner. Her er han fotografert i 2009, da han ble leder for FNs permanente forum for urfolk. (Foto: Bjørn V. Sandness)

Den første samen

Brødtekstbilder: 
Per Lars Tonstad sin biografi om Ole Henrik Magga kan leses som en innføring i de historiske og samfunnsmessige omveltningene samene har gått gjennom de siste 150 årene.
Tilnærmingen hans er at alle vil forstå og bli forstått, og at dette er grunnlaget for tillit og tiltak. Dette kan være en nyttig påminnelse når overbevisningene er sterke og polemikken hard i det offentlige ordskiftet om samiske saker.

Bokanmeldelse: Ole Henrik Magga. Kamp og kompromiss. Av Per Lars Tonstad

«Men Ole Henrik Magga var jo den første samen» sa programleder Ivan Aleksander Sara Buljo ved feiringen på NRK av samenes nasjonaldag 6. februar i år. Kommentaren var like treffende som den var vittig, for Ole Henrik Magga er på mange den vis første samen som kom inn i den breie offentligheten i Norge.

Fra Ole Henrik Magga trådte fram i offentligheten for 40 år siden har han spilt en aktiv rolle for omleggingen av samepolitikken fra en innlemming av «samisktalende nordmenn» i det norske samfunnet til en situasjon der samene er et eget folk og urfolk. Han var leder av Norske Samers Riksforbund (NSR) i de samepolitiske brytningsårene 1980-85, den første presidenten av Sametinget 1989-1997 og den første lederen av FNs permanente forum for urfolk 2002-2004 og den førte samiske professor i samisk språk i 1987. Han har stått fremst i etableringen og oppbyggingen av samiske institusjoner og internasjonale urfolksorganisasjoner.

Per Lars Tonstad sin biografi om Ole Henrik Magga kan leses som en innføring i de historiske og samfunnsmessige omveltningene samene har gått gjennom de siste 150 årene. Dyptgripende moderniseringsprosesser med velferdsstatens framvekst endret på grunnleggende vis også livet for samene som samer. Skole- og utdanningssystemet var kanskje det som i sterkest grad virket til fornorsking av samene med sitt språk og sine liv. Samtidig var det dette samme systemet som ga nye muligheter for en ny posisjon for samene i samfunnet.

Biografier over sentrale politikere er en mulighet til å gå inn i hvordan de som aktører ser og griper muligheter og med det former samfunnet. Slikt skjer ikke uten evnene til å ta, håndtere og vise makt. I Tonstads biografi kan vi bare ane hva det er med Ole Henrik Magga som har gitt han den plassen han i dag har i allmenhetens bevissthet.

Boka bærer preg av å være mer skrevet ut fra beundringens enn undringens ståsted. Det reises ikke spørsmål som det søkes svar på. Boka gir derfor ingen analyser eller tolkninger av Maggas egenskaper, roller og virkninger. Boka blir derfor ikke så mye en politisk biografi som et vennlig portrett. Det blir en fortelling om et nesten eventyrlig, men utrolig nok et ganske representativt samisk liv. Det er en fortelling med mange avstikkere der politikeren Magga til stadighet forsvinner inn i skyggen.

Selv om Tonstad ikke hjelper oss med analyser og tolkinger kan vi i boka skimte at Magga har visst veldig godt hva han har villet og hva som må prioriteres. Hans oppvekst på Finnmarksvidda og unge gymnasår i Asker med påfølgende studier i Oslo ga han en sjelden trygghet så vel i samisk kultur som i det norsk samfunnet. Hans intellektuelle kapasitet og menneskelige innlevelsesevne ga han faglig selvsikkerhet og organisatorisk forståelse. Gjennom boka kan vi altså finne et menneske med en usedvanlig kulturell og intellektuell selvtillit som han også visste å bruke. Han har da også gjennomgående tro på kunnskapens, argumentenes og dialogens kraft. Tilnærmingen hans er at alle vil forstå og bli forstått, og at dette er grunnlaget for tillit og tiltak. Dette kan være en nyttig påminnelse når overbevisningene er sterke og polemikken hard i det offentlige ordskiftet om samiske saker.

Samtidig som Magga så sterkt legger vekt på argumenter og dialog med staten er han også overbevist om betydningen av at samene må ha sine egne institusjoner for kunnskapsproduksjon og politikkutvikling. I boka framstilles denne tosidigheten som naturlig. Men det er et valg. Balansegangen mellom samisk selvstendighet og tett samarbeid og deltakelse i det norske systemet er vanskelig. Hvor balansepunktet ligger var det strid om under Altakrisen og det er det den dag i dag. Det er heller ikke en form andre urfolk i liberale demokratier så klart har bygget opp.

Det er derfor nesten litt irriterende når Tonstad nærmest i forbifarten sier at Magga ble «forespeilet» å bli kulturminister og seinere bedt om å søke stillingen som Fylkesmann i Finnmark. For hva var det partiene og departementet forsøkte å gjøre her? og hvilke valg var det Magga egentlig tok når han avslo begge deler? Magga personifiserer i realiteten at selvstendigheten til samene som folk er forutsetningen for samvirke og samarbeid med staten. Samarbeid er for det samiske folk ikke et skritt for å bli omfavnet og inngå i selve det norske statssystemet. Nettopp slik skiller karakteren til den samiske politiske mobiliseringen seg fra arbeiderbevegelsens, målrørsla og lekmannskristendommens integrering i det norske politiske styringssystemet. Men hvor bevisst Magga var om sine symboltunge valg gir ikke Tonstad oss noe innblikk i.

Med tilbakeblikkets enerådende perspektiv blir det som skjedde lett selvforklarende. Det ble som det ble fordi «vinden blåste den vegen» eller Magga var et «lykketreff». Men ting er som regel mer sammensatt. Ole Henrik Magga har vært en aktør som strategisk har benyttet de mulighetene den nye tid ga. Han virket i et ungt dynamisk samisk miljø som så framover og ville ha sin plass som samer i en moderne verden. Her må det ha vært mye vilje og kløkt i konfrontasjoner med statlige myndigheter og i dragkamper om interne retningsvalg. Denne boka gir oss bare vage innblikk i dette. Vi kommer aldri ordentlig innpå Ole Henrik Magga som politisk entreprenør og maktutøver.

Gjennom Maggas liv og virke gir Per Lars Tonstad et fortjenestefullt oversyn over en viktig del av samisk historie og norsk historie. Det er en bok verdt å lese, men også en bok som gir grunn til å vente på mer om Ole Henrik Magga.

——————–

Anmelderen er stipendiat i statsvitenskap ved UiT, Norges arktiske universitet og sammen med Per Selle forfatter av boka: Sametinget. Institusjonalisering av en ny samepolitikk.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse