Annonse
Samfunnet vårt tåler ikke å være i denne situasjonen særlig lenge. Det går utover privatøkonomien til folk, og det går utover samfunnsøkonomien. (Foto: Yngve Olsen)

Førstehjelp og langsiktig omstilling - samtidig

Det er ikke utenkelig at koronaviruset vil endre reisemønstrene våre i lang, lang tid framover. Kanskje skal vi satse mer på turisme i eget land, i egen region og i et lokalsamfunn?

Arbeidsledigheten i Norge har ikke vært høyere siden andre verdenskrig. 15 prosent av arbeidsstyrken vår er nå ledige eller permitterte. Og tallet øker i en uhyggelig fart for hver dag som går.

I Troms og Finnmark er mer enn 11.000 permitterte som følge av koronakrisen ved inngangen til april. Det er svært dramatiske tall, for å si det forsiktig.

Noen næringer er hardere rammet enn andre. 52 prosent av arbeidstakerne i overnattings- og serveringsvirksomheter i fylket er nå permittert. Det tilsvarer 2.507 ansatte.

Innenfor varehandel og reparasjon av motorvogner er antallet enda høyere (2.660 permitterte), men andelen er en del lavere. Også bygg- og anleggsbransjen (1.195), transport og lagring (941), industri (877) og forretningsmessig tjenesteyting (869) er også hardt rammet.

Samfunnet vårt tåler ikke å være i denne situasjonen særlig lenge. Det går utover privatøkonomien til folk, og det går utover samfunnsøkonomien.

Som samfunn har vi heller ikke råd til ikke å utnytte all den arbeidskraften som finnes. Dessuten må vi forvente at det har en høy pris for den mentale helsen vår når så mange blir stående utenfor arbeidslivet samtidig.

Det er avgjørende at regjeringen og Stortinget løser den akutte krisen ved å utvide perioden som gir 100 prosent lønn for de permitterte. Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) krever at perioden forlenges fram til sommeren eller så lenge krisen varer. Kravet er ikke urimelig.

Hvor lang perioden med full lønn for permitterte skal være, må henge godt sammen med tiltakene og restriksjonene fra myndighetene og hvordan disse påvirker norsk næringsliv.

Parallelt med de kortsiktige tiltakene, tyder alt på at det er behov for en storstilt omstilling av norsk arbeidsliv. Krisen vi befinner oss i nå, kan tvinge mange bedrifter til å tenke nytt og mer framtidsrettet.

Reiselivet er et eksempel. Er det bærekraftig å satse så tungt på masseturisme fra fjerne strøk som vi gjør? Det er ikke utenkelig at koronaviruset vil endre reisemønstrene våre i lang, lang tid framover. Kanskje skal vi satse mer på turisme i eget land, i egen region og i et lokalsamfunn? I så fall må vi alle bidra i en slik omstilling av reiselivet.

Men omstillingen må gjelde alle sektorer. Hva kan digitaliseres? Hva kan løses mer miljøvennlig og bærekraftig? Hvilke nye arbeidsplasser, som har livets rett i et langsiktig perspektiv, bør vi bygge opp?

Det offentlige må stille opp med gode virkemidler, som monner, og som gjør det mulig for store og små bedrifter å tenke nytt – og langsiktig.

Vi må tenke to tanker samtidig: Vi må gi førstehjelp i den akutte krisen vi står i nå, men vi må også komme i gang med omstillingen til livet etter koronakrisen.      

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse