Annonse
Det er den helt spesielle kombinasjonen av sikkerhetspolitiske og geografiske forutsetninger som gjør Finnmark unikt som forsvarsproblem, skriver Sverre Diesen. Bildet er fra vinterøvelsen Joint Viking i Porsanger i 2015. (Foto: Forsvaret)

Forsvaret av Finnmark

​​​​​​​Forsvaret av Finnmark er på grunn av sine helt spesielle geografiske og sikkerhetspolitiske forutsetninger et unikt forsvarsproblem. I et nylig publisert Civita-notat har jeg drøftet hvordan økonomiske begrensninger og teknologiutvikling fordrer nye operative løsninger.

Derfor er milliardinvesteringer i nye stridsvogner i nord en feilinvestering på linje med de stasjonære kystfortene på 80- og 90-tallet – og samtidig en alvorlig begrensning av regjeringens handlefrihet ved en væpnet konflikt.

Det norske forsvarets strategiske funksjon i en mulig konflikt med Russland i nord er å utjevne et ellers umulig styrkeforhold ved å involvere våre NATO-allierte, først og fremst USA. Det forutsetter at vi greier å skape og vedlikeholde en stridssituasjon som utvetydig utløser Atlanterhavspaktens artikkel 5, og vedlikeholde den inntil vi mottar allierte forsterkninger. Av årsaker det heller ikke er noen uenighet om kan det utsatte landområdet i den forbindelse i hovedsak avgrenses til Finnmark.

For det formålet er dagens forsvarskonsept, basert på en mekanisert hærbrigade med stridsvogner og andre pansrede kjøretøyer, urealistisk av flere årsaker. For det første må brigaden føres frem og understøttes i Finnmark fra sine garnisoner i Troms gjennom en 300 km lang, ekstremt sårbar korridor mellom Lyngen og Alta der E6 er eneste veiforbindelse. Denne korridoren har en rekke flaskehalser som broer, tuneller og veiskjæringer som russerne i dag med matematisk beregnbar sannsynlighet kan ødelegge med et begrenset antall moderne missiler – selv uten å krenke norsk territorium eller luftrom.

Dernest er en brigade – hvis den overhodet kom frem og lot seg understøtte fra Troms – en alt for liten styrke til å forsvare et så stort område som Finnmark i de ulike scenarioene som forsvarsplanleggingen bygger på. Og endelig må brigaden ikke bare kunne dekke et stort område og engasjere angriperen uansett hvor eller hvordan han kommer. Den må åpenbart også kunne vedlikeholde en slik stridssituasjon inntil allierte styrker kan settes inn i Finnmark – antagelig minst 30 dager. Det er en ren illusjon.

En studie utført ved Forsvarets forskningsinstitutt som innspill til den nye langtidsplanen for Forsvaret konkluderer med at en slik ambisjon vil kreve minimum en divisjon med to brigader og støtteavdelinger, eller en tilnærmet tredobling av den planlagte størrelse på Hæren i Nord-Norge. Dette er for det første langt utenfor hva noe tenkelig forsvarsbudsjett kan finansiere. Mesteparten av denne divisjonen måtte dessuten være stående og fast stasjonert i Finnmark i fred for å gjøre seg uavhengig av fremføring gjennom den sårbare Lyngen-korridoren. Det er også et vesentlig poeng at en utholdenhet på 30 dager ikke er skalérbar – det hjelper ikke å holde i 15 dager hvis forsterkningene først kommer etter 30. Vi må med andre ord satse så mye at vi er helt sikre på å lykkes. Det betyr at konseptet også innebærer meget stor både strategisk og økonomisk risiko. Strategisk hvis vi mislykkes og taper tilnærmet hele vår nasjonale hærressurs uten at oppgaven blir enklere for våre allierte; økonomisk ved å investere milliarder i materiell som likevel er utilstrekkelig.

Det er denne helt spesielle kombinasjonen av sikkerhetspolitiske og geografiske forutsetninger som gjør Finnmark unikt som forsvarsproblem. Det mekaniserte konseptets fundamentale logiske brist er at en styrke som skal være stor nok og plassert langt nok frem til å lykkes rent operativt vil være direkte i strid med det sikkerhetspolitiske ønsket om lavspenning og begrenset militær aktivitet i Finnmark. Hvis konseptet også skal øves i tråd med sin hensikt, hva tror vi russerne vil si til amerikanske landgangsøvelser i Alta-området? Det er med andre ord ingen sammenheng mellom det vi tilstreber sikkerhetspolitisk, det som er gjennomførbart rent operativt og det som er økonomisk realistisk – mellom mål, metode og midler.

Teknologiutviklingen skaper imidlertid ikke bare utfordringer men også muligheter. Det norske forsvarets strategiske rolle er som påpekt å kunne etablere og vedlikeholde en stridssituasjon som utvetydig utløser NATOs artikkel 5. Deretter er det våre allierte som skal skape avgjørelsen. Men da er det heller ikke nødvendig å holde store deler av Finnmark i flere uker mot en besluttsom angriper. Da finnes det alternativer som bør studeres og utredes, blant annet en kombinasjon av moderne sensorer og avstandsleverte våpen kombinert med små jegeravdelinger på bakken for målfatning og ildledelse.

Hærens fagmiljø har til nå ikke gjort noe forsøk på å analysere eller drøfte de spesielle utfordringene forsvaret av Finnmark stiller oss overfor. I stedet baseres argumentasjonen for dagens brigade på mekaniserte styrkers generelle fortrinn, løsrevet fra det norske forsvarsproblemets fysiske, økonomiske og sikkerhetspolitiske realiteter. Dette dreier seg derfor i realiteten ikke om fagmilitær uenighet om et vanskelig spørsmål, men om et annet, historisk kjent fenomen. Nemlig at sterke og etablerte militære fagmiljøer kjemper for sin eksistens uansett andre forhold. Ingen bestrider at stridsvogner fortsatt er en viktig del av et mekanisert operasjonskonsept. Poenget er at dette konseptet i sin helhet er uegnet for å løse forsvarsproblemet i Finnmark. Derfor er milliardinvesteringer i nye stridsvogner i nord en feilinvestering på linje med de stasjonære kystfortene på 80- og 90-tallet – og samtidig en alvorlig begrensning av regjeringens handlefrihet ved en væpnet konflikt.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse