Annonse
Norge har et forsvar på krykker, både i lufta, på land og til vanns. Da er det ikke rart at det er full fyr i forsvarsdebatten, både i og utenfor forsvarssektoren, skriver Oddvar Nygård. Bildet er fra en brannøvelse ombord på minesveiperen KNM Otra i forrige uke. (Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret)

Forsvarsdebatt i full fyr

Alt summert har vi fått en situasjon der Norge har et forsvar på krykker, både i lufta, på land og til vanns. Det er dessverre det sørgelige bildet som har blitt mer og mer tydelig.

I slutten av mars skal forsvarsminister Frank Bakke-Jensen legge frem sin anbefaling til den nye Langtidsplanen for Forsvaret (LTP) for perioden 2021-2024. Forventningene til den nye LTP-en er mange, ikke minst innad i Forsvaret og tilliggende forsvarskretser. Debatten om veien videre vil garantert tilta i styrke.

Meningene er mange. Nylig publiserte Nordnorsk Debatt et innlegg fra forbundsleder Thorbjørn Bongo i Norges Offisers- og spesialistforbund og hovedtillitsvalgt for Hæren, Pål B. Nygaard. Tittelen på innlegget var «Hæren venter på materiell og personell. Vi venter på regjeringa!» De skriver: «Helikoptre, stridsvogner og rakettartilleri; ammunisjon, bygninger og personell: Hæren trenger alt. Regjeringa vi nok love det meste, men sannsynligvis skjøvet ut i tid. Retorikken vil fortelle om en historisk satsing. Realiteten frykter vi vil være en utsatt iverksettelse av nødvendige tiltak. (-) Politiske beslutninger – politisk ansvarstaking – er en tidkrevende materie. Anskaffelse av forsvarsmateriell – forsvarlig forvaltning – er en langdryg prosess. Til sammen fører det til at åra går, mens Hærens operative evne forgår. Vi frykter at det samme vil skje igjen, i neste planperiode (2021-2024).

Det er ikke noen overraskelse at Bongo og Nygaard har dårlig tro på hva den politiske behandlingen – først en proposisjon fra regjeringen som så skal vedtas i Stortinget – vil ende med. Inneværende LTP-periode har vist seg å være mager kost med hensyn til å styrke norsk forsvarsevne, for å si det pent. Så ille har det vært, at i starten av 2019 tok både forsvarssjefen og forsvarsministeren bladet fra munnen og innrømmet at Forsvaret var for svakt til å kunne utgjøre et adekvat forsvar av landet. De gjentatte skjønnmalingene fra regjeringshold om «en historisk satsing» på Forsvaret, ble i stedet avslørt som en historisk bløff. Keiseren viste seg å være naken.

Forsvarsdebatten foregår på mange plan. Det er ikke bare i Hær-kretser det debatteres. I de andre våpengrenene, Sjøforsvaret og Luftforsvaret, har det vært minst like stor ståhei. Med god grunn. At marinen mistet fregatten Helge Ingstad i et ulykksalig forlis, har svekket marinen på katastrofalt vis. I Kystvakten har skipene nå seilt i flere år uten adekvat helikopterstøtte som følge av den krisebefengte anskaffelsen av NH-90-helikoptrene. Og på Andøya har vedtaket om nedleggelse og flytting til Evenes ført til en situasjon der våre maritime overvåkningsfly ikke lengre er i stand til fullt ut å utføre oppgaven med å detektere russiske ubåters seilinger i havområdene i nord.

Alt summert har vi fått en situasjon der Norge har et forsvar på krykker, både i lufta, på land og til vanns. Det er dessverre det sørgelige bildet som har blitt mer og mer tydelig. Da er det ikke rart at det er full fyr i forsvarsdebatten, både i og utenfor forsvarssektoren.

Noen debatt-temaer som er svært interessante blir for det meste dissekert og diskutert utenfor den operative delen av Forsvaret. På Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) gjøres det mye militært analysearbeid på et mer overordnet plan. En av de mest produktive og omstridte debattantene i denne sfæren er tidligere forsvarssjef Sverre Diesen, nå sjefsforsker på FFI. Han publiserer også sine analyser og meninger ute i den sivile, offentlige debatten. For om lag et år siden vakte det oppsikt da Diesen hevdet at Finnmark ikke lot seg forsvare. Det er et synspunkt sjefsforskeren åpenbart fortsatt har.

På nettstedet stratagem.no (som er et militærfaglig analyse- og debattprosjekt) publiserte Diesen 2. februar i år et innlegg der han etterlyser «et helhetlig, fellesoperativt forsvarskonsept». Der går Diesen bl.a. i rette med det han mener er en kultur innad i Forsvaret som «fremstår som en mer og mer tilspisset kamp om ressursene mellom ulike etablerte fagmiljøer og sektorinteresser i Forsvaret». Han peker på «etablerte militære fagmiljøers selvoppholdelsesdrift og kamp for å overleve uansett operativ relevans eller andre omstendigheter». Om problemet Finnmark skriver Diesen bl.a.: «Er det realistisk å se for seg at en liten mekanisert brigade skal la seg overføre fra Troms til Finnmark og deretter utrette noe der som både bidrar til den strategiske hensikt og samtidig er operativt gjennomførbart ut fra fysiske begrensninger som tid, rom og styrkeforhold? Undertegnede er av dem som mener nei». (-) Finnmark er i realiteten – nå som før – et strategisk forterreng der vi hverken kan eller må forsvare store landområder med egne bakkestyrker i noen av de dimensjonerende scenariene.

Så hva er Diesens løsning på problembarnet Finnmark og Hærens manglende evne til å forsvare oss i nord? Av plasshensyn må jeg henvise de interesserte til Diesens eget innlegg på stratagem.no. Det bør være nok brensel til å fyre opp debatten enda noen grader.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse