Hvem er det egentlig tidligere forsvarssjef Sverre Diesen henvender seg til, og hvorfor? undrer Tone Salomonsen. Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret

Forsvarsdebatt på falske premisser

Dersom hensikten med Diesens debattinnlegg er å bekrefte egne teorier og forestillinger om at politisk nivå er mer opptatt av lokalpolitiske hensyn fremfor de militærstrategiske, så er det nærliggende å anta at alle kvalifiserte innspill vil bli tillagt slike motiver.

I et innlegg i Minerva 2. mai, senere publisert nedkortet i Nordnorsk debatt 24. mai, inviterer tidligere forsvarssjef Sverre Diesen til debatt om forsvaret av Nord-Norge.

 

I innlegget hevder Sverre Diesen at ett av forsvarspolitikkens kjernespørsmål er hvordan vi skal forsvare den nordligste delen av landet. Sverre Diesen ønsker med sitt innlegg å løfte den militære diskusjonen ut av de indre forsvarspolitiske og militære sirkler, og ut i lyset hvor også andre kan gjøre seg opp en informert mening. Tanken er prisverdig.

 

Som forventet har Diesens innlegg satt fyr på kommentarfeltene i sosiale medier. Ikke så rart kanskje, når Diesen skriver at analyser av ulike operasjonskonsept tilsier at vi i første omgang bør avstå fra å forsvare Finnmark. Like forventet utløser dette utspillet raseri i nord, fordi folk opplever at de anses som mindre verdt å forsvare enn folk og landområder i øvrige deler av landet.

 

Hvem er målgruppen?

 

Problemet med Diesens innlegg er at når han løfter forsvarspolitikkens kjernespørsmål ut av de indre politiske og militære sirkler, så har han tilsynelatende glemt et annet kjernespørsmål: Hvem skal han debattere mot, og på hvilket grunnlag skal den såkalte andre gjøre seg opp en informert mening?

 

Dersom målgruppen er sivilbefolkningen generelt, så burde Diesen være kjent med at folk flest ikke har tilgang til verken militærstrategiske avveininger eller relevante analyseverktøy. Diesens innlegg gir heller ikke tilstrekkelig informasjon om styrker eller svakheter ved de to alternativene slik at det er mulig for sivilbefolkningen å gi kvalifiserte innspill.

 

Dersom målgruppen ikke er sivilbefolkningen generelt men folk i nord spesielt, så må man spørre seg om Diesens hensikt er å innhente folks aksept på et operasjonskonsept som tilsier at Forsvaret i første omgang avstår fra å forsvare dem. I så tilfelle har han fått et kvalifisert tilsvar via sosiale medier. Dersom hensikten med Diesens debattinnlegg derimot er å bekrefte egne teorier og forestillinger om at lokalpolitiske forhold og føleri trumfer militære hensyn, så vil folks reaksjoner bidra til å bekrefte og opprettholde Diesens vrangforestillinger.

 

Dersom målgruppen er de ytre politiske og militære sirkler, så betyr det at folk flest kan følge en interessant og velinformert debatt fra sidelinja om forsvarsstrategiske avveininger fra ulike militærfaglige og politiske perspektiver.

 

Oberstløytnant Terje Bruøygard forsøkte seg med et kvalifisert militærfaglig tilsvar. Diesen svarer Bruøygard, men avfeier alle Bruøygards argumenter med henvisning til plasshensyn og leservennlighet. Deretter påpeker Diesen tre sentrale svakheter i Bruøygards svarinnlegg, som er knyttet til Bruøygards mangelfulle strategiske og analytiske kunnskaper, samt manglende innsikt i grunnleggende premisser som gjelder for operativ forsvarsplanlegging. Dersom hensikten til Diesen er å bekrefte egne forestillinger og teorier om at offiserer bruker den offentlige debatten til å fremme egne forsvarsgren-interesser (Minerva 05.04.17), så vil Bruøygards tilsvar bidra til å bekrefte og opprettholde Diesens teorier og vrangforestillinger.

 

Dersom målgruppen er de ytre politiske sirkler, så antar jeg at Diesens debattinnlegg retter seg mot opposisjonen. Diesen hevder at politisk nivå har motforestillinger tuftet på følelser, vanetenkning, sektorinteresser og lokalpolitiske sekundærgevinster. Dersom hensikten med Diesens debattinnlegg er å bekrefte egne teorier og forestillinger om at politisk nivå er mer opptatt av lokalpolitiske hensyn fremfor de militærstrategiske, så er det nærliggende å anta at alle kvalifiserte innspill vil bli tillagt slike motiver. Da kan man også forutsi at alle innspill fra Senterpartiet, som har vist en aktiv rolle overfor Nord-Norge i forsvarsdebatten, vil bidra til at Diesens teorier og vrangforestillinger opprettholdes.

 

Det er grunn til å stille spørsmål ved om innlegget har noen målgruppe, når det er få grupper som fyller kriteriet for å ta en kvalifisert debatt på dette området.

 

De meningsberettigede

 

Ifølge Diesen mener mange av de meningsberettigede på politisk og militært nivå (spesielt i hæren) at det er mulig å forsvare Finnmark, mens andre, lik han selv, mener at det er tvilsomt. Med dette utsagnet definerer Diesen seg selv som en del av de andre, som innlegget retter seg mot. Dette er etter min oppfatning en essensiell avklaring.

 

Når Diesen selv og hans like (de med samme militærfaglige ståsted) er den reelle målgruppen for innlegget, så må Diesens oppgitte intensjon om å løfte forsvarspolitikkens kjernespørsmål ut i offentligheten «hvor andre skal kunne gjøre seg opp en informert mening» sies å være en forsvarspolitisk debatt på falske premisser.

 

Dette gir grunnlag for å spørre: Hvem er det egentlig Diesen henvender seg til, og hvorfor?

 

Forsvarsfaglig målgruppe?

 

I en tid hvor den sikkerhetspolitiske situasjonen har blitt mer og mer ustabil, har også debatten om hvordan fremtidens forsvar skal se ut økt tilsvarende. Som Diesen selv opplyser om, er sentrale aktører i forsvarskretser uenige. Abraham betegner de to operasjonskonseptene som det viktigste veivalget Norge står overfor i forsvarspolitikken (Minerva 28.10.18).

 

Bruøygard må kunne sies å representere de meningsberettigede på militært nivå (hæren), men Bruøygards analyser blir kontant avfeid av Diesen. At Bruøygard har mangelfulle strategiske og analytiske kunnskaper, samt manglende innsikt i grunnleggende premisser som gjelder for operativ forsvarsplanlegging er tilbakevist av Bruøygard selv.

 

Dette tyder på at Diesens innlegg ikke retter seg mot en militærfaglig målgruppe. Det er altså ikke de tekniske og strategiske analysene av de ulike operasjonskonseptene som er hensikten med innlegget. Dette gir en alvorlig forsvarspolitisk konsekvens: Det blir få motstemmer og meningsberettigede i det offentlige ordskiftet når dagens og fremtidens forsvar skal utformes.

 

Da kan man lure på om det ligger personlige eller strategiske egeninteresser i å få bekreftet at hans forsvarspolitiske teorier og analyser er korrekte. At ingen klarer å utfordre hans teorier offentlig, kan sies å være i Diesens interesse - både overfor ham selv og overfor politisk nivå.

 

Dette gir grunnlag for å se på Diesens innlegg fra andre perspektiver enn de rent operative og forsvarsfaglige.

 

Forsvarspolitisk målgruppe?

 

Som Diesen selv opplyser om, skal forsvarspolitikkens kjernespørsmål danne grunnlag for hvordan forsvarspolitikken skal utformes, i den nye langtidsplanen for forsvarssektoren.

 

I likhet med Diesen, har forsvarsminister Frank Bakke-Jensen vært ute i media og bedt om innspill til LTP, som nå er under planlegging. Forsvarsministeren ønsker en bred og offentlig debatt om hva slags forsvar Norge skal ha i fremtiden (NRK Finnmark 30.05.19). Siden invitasjonen ikke har noen åpenbar målgruppe, må man forstå Forsvarsministerens utspill kun som en politisk strategi for å øke oppslutningen rundt regjeringens politikk.

 

Parallelt med at det politiske grunnlaget for Forsvarets disposisjoner skal utformes i ny LTP, så går altså Diesen, som sjefsforsker ved FFI, og landets forsvarsminister ut i offentligheten og ber om innspill til den neste langtidsplanen. Å opptre som lobbyister for regjeringen og et bestemt operasjonskonsept, samtidig som de meningsberettigede knapt eksisterer, kan da kun forstås som lobbyering for å overprøve Forsvarssjefens rolle og svekke hans faglige integritet.

 

Både Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Forsvarssjefen gir Forsvarsdepartementet innspill til arbeidet med den nye langtidsplanen. Mens FFI har gitt innspill, har Forsvarssjefen så langt ikke avgitt sin fagmilitære anbefaling.

 

Man kan bli fristet til å stille spørsmål ved om det er Frank Bakke-Jensen som er medløper for Diesen, eller motsatt. Som Forsvarsminister er Bakke-Jensen regjeringens fagansvarlige innenfor forsvarsområdet, og den som skal opplyse og informere Stortinget i forsvarspolitiske problemstillinger. Det er alvorlig om Forsvarsministeren opptrer som medløper og lobbyist for å fremme Diesens forsvarspolitiske teorier eller et bestemt operasjonskonsept. I tillegg kan det lede til alvorlige forsvarspolitiske konsekvenser, som avdekt i Nils Holme sine analyser på vegne av Civita (Civita rapport, 2013).

 

Det er like alvorlig dersom Diesen, som sjefsforsker ved FFI, opptrer som lobbyist og medløper for å fremme regjeringens politikk. Når Diesen som sjefsforsker ved FFI prosederer politisk for et bestemt operasjonskonsept i flere ulike medier, kan det se ut til å være under dekke av at det alternative operasjonskonseptet har store økonomiske kostnader. I et slikt perspektiv kommer en nylig fremlagt rapport fra Institutt for forsvarsopplysning i et nytt lys. Analyser av Nils Holme (red.) viser hvordan en økning av forsvarsbudsjettet til 2% av BNP kan gi Norge et realistisk krigsforsvar, med tiltak innenfor de tre forsvarsgrenene. IFO-rapporten (2017) påpeker at like viktig som bevilgningsøkning er det politiske grunnlaget for langsiktige forsvarsdisposisjoner. Dette kan tyde på at Diesen opplever stort politisk og militært press i de indre sirkler for et mer tradisjonelt operasjonskonsept.

 

Konsekvens av debatt på falske premisser

 

Holm beskriver dagens forsvarspolitikk som et misforhold mellom politikk og virkelighet. Holm mener Forsvarsdepartementet i stor grad har fått bestemme egen makt, noe som har gått på bekostning av forsvarsevnen. Endring krever en reorganisering av Forsvarsdepartementet, med tydeligere ansvarslinjer i Forsvarets øverste ledelse. Forsvarssjefen må få mer innflytelse og utredningsarbeidet må få større forsvarsfaglig dybde.

 

Når Diesen som sjefsforsker ved FFI prosederer for et bestemt operasjonskonsept i flere ulike medier, kan dette forstås som å undergrave Forsvarssjefens autoritet, og bidra til å forhindre at Forsvarssjefen får politisk gjennomslag for sin anbefaling. Da kan Diesens politiske innspill bidra til at misforholdet mellom politikk og virkelighet vedvarer.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse