Annonse
SOLDATER: Vi trenger nok soldater til å sikre brohoder slik at våre allierte kan komme oss til unnsetning om vi skulle trenge det enten det er i Nord-Norge, Midt-Norge eller i Sør-Norge, men naturlig nok med et tyngdepunkt i nord, Øystein Steiro Sr

Det må være mulig å ha flere tanker i hodet samtidig

Jon Berg kaster seg på i forsvarsdebatten mellom Sverre Diesen og undertegnede. Det er bra. Vi trenger debatt om noe så usikkert som det å kunne si noe fornuftig om sikkerhetsbildet 20 år frem i tid. For det er det forsvarsplanlegging dreier seg om. Berg mener å kunne konkludere med at «Diesen har rett, men er for opptatt av å ta Steiro.» Tja kanskje det. Kanskje ikke. Berg avslører med det at noe helt grunnleggende når det gjelder forsvarsplanlegging har gått ham hus forbi.

Forsvarsstrukturer er trege strukturer som det tar lang tid å bygge opp. Derfor må vi ta høyde for våre langsiktige sikkerhetsbehov så vel som utviklingen i det kortsiktige sikkerhetsbildet. Vi må som Berg sier, ta utgangspunkt i det som faktisk foregår. Men vi kan ikke ignorere åpenbare trusler som det er en viss risiko for kan inntreffe i fremtiden. Det vil være uklokt å ignorere relative konstanter som geopolitiske forhold og strategiske interesser. Vi kan ikke ignorere historisk erfaring. Og det vil være direkte dumt å ignorere det vi vet om en potensiell fiendes kapasiteter. Og vi søker stadig etterretning om en motparts intensjoner som kan være svært usikre og som kan endre seg i løpet av svært kort tid.

Nettopp det uforutsigbare, det uventede og det usannsynlige er karakteristisk for den paradoksale logikk som styrer militær strategi. Det var ingen som i 1914 kunne forutse 1. verdenskrig før skuddene smalt i Sarajevo 28. juni 1914. Det var ingen i 1940 som kunne forutse det tyske overfallet på Norge og Danmark, heller ikke den såkalte ”forutseende norske utenriksledelse” før det var for sent. Ser vi til vår samtid, var det ingen som forutså verken 6-dagers krigen i 1967, krigen mellom Iran og Irak 1980-88, borgerkrigen i Libanon i 1982 eller at Irak kom til å invadere Kuwait i 1990. Det var heller ingen i 1982 som kunne forestille seg at et ledende europeisk demokrati som Storbritannia kunne finne på å gå til krig mot Argentina over Falklandsøyene, noen øde øyer i Sør-Atlanteren. Balkan-konflikten har riktig nok lange historiske røtter, men hvem kunne forestille seg at konflikten igjen kunne føre til konvensjonell krigføring i full skala, etnisk rensning og omfattende folkemord i hjertet av Europa så sent som for noen ganske få tiår tilbake? Selv verdens mest omfattende og teknologisk avanserte etterretningstjeneste kom til kort mht. å kunne forutse og forhindre terrorangrepet mot World Trade Center i 2001. Og mange fikk seg en alvorlig tankevekker, amerikansk og vestlig etterretning inkludert, da Russland fant det for godt å invadere Georgia i 2008 og Ukraina i 2014.

Vi vet med andre ord ikke eksakt hvilken trussel vi kan bli utsatt for. Det eneste vi vet er at den vil bli annerledes enn vi forventer. Det kan være hybridkrig og små grønne menn som Berg synes å være mest opptatt av. Det kan være ‘mindre kriser og konflikter av begrenset omfang og varighet’ og som Diesen mente måtte være dimensjonerende for Forsvaret. Men det kan også være at vår nabo i øst finner å utvide sitt bastionforsvar i nord og sikre seg territoriell kontroll over Nord-Norge. Det kan være internasjonal terrorisme. Det kan være cyberangrep mot forsvarsinstallasjoner og samfunnskritisk infrastruktur. Det kan være presisjonsstyrte hypersoniske kryssermissiler som kan utradere våre egne kapasiteter i løpet av få minutter. Eller det kan være en kombinasjon av ovennevnte. Hva vi måtte bli utsatt for vet ikke jeg. Det vet ikke Diesen. Og det vet ikke Berg. Det er poenget.

Det vi vet er at vi trenger tilstedeværelse og tilstrekkelig soldater til å beskytte oss enten det blir det ene eller det andre, men først og fremst for å avskrekke for å forhindre at det blir noen av delene. Avansert militærteknologi alene er ikke tilstrekkelig. Vi trenger nok soldater til å sikre brohoder slik at våre allierte kan komme oss til unnsetning om vi skulle trenge det enten det er i Nord-Norge, Midt-Norge eller i Sør-Norge, men naturlig nok med et tyngdepunkt i nord. Og vi trenger enda flere soldater om solidariteten i NATO slår sprekker og vi er usikre på om våre allierte virkelig kommer oss til unnsetning. Og vi trenger tilstedeværelse over hele landet og ikke minst langs vår lange og sårbare kystsone av et HV som ‘Verner, Vokter og Virker’. Bergs ‘små grønne menn’ kommer antakelig ikke svømmende over Grense Jacobselv. Vi trenger å styrke vår etterretningskapasitet mot internasjonal terrorisme og vår motstandsevne mot cyberangrep. Disse truslene kommer i tillegg til, og ikke i stedet for, det tradisjonelle trusselbildet og nødvendiggjør økt volum og styrket mobiliseringsevne. Det er selvsagt ikke gratis.

Til Berg og hans ‘små grønne menn’ vil jeg si, Look to Finland! Finnene klarer å ha flere tanker i hodet samtidig. Og de klarer det til halvdelen av det norske forsvarsbudsjettet. Og til Diesen og avviklingen av landmakten, er det nærliggende å trekke frem at det er forskjell på å barbere seg, og å kutte av seg hodet.

Dette er ND-duellen mellom Diesen og Steiro:

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse