Annonse
Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen svarte på Einar Sørensen om Forsvaret i nord - Sørensen tar opp tråden på nytt i dette innlegget.

Forsvarsminister: Forsvar Arktis – og støtt jernbane i Nord-Norge!

Siden forsvarsministeren trolig følger media i disse sommerdagene, så vil jeg gjerne fremme jernbane-saken som sterkt  avgjørende for forsvaret i  landsdelen, eller nærmere bestemt løse de store logistiske utfordringer et moderne forsvar står overfor.

Jeg takker forsvarsminister Frank Bakke-Jensen for hans svar på min artikkel om forsvaret i Arktis. Men jeg er noe forundret over at forsvarsministeren innfører et nytt begrep til støtte for at kritikk av forsvarspolitikken er feilaktig fordi den bygger på mer eller mindre «ansiktsløse» som brukes av oss kritiske debattanter som sannhetsvitner.

Den siste jeg vil kalle for er «ansiktsløs» er landets forsvarssjef, Haakon Bruun-Hansen. Han satte fyr på forsvarsdebatten da han i sin årstale i vinter slo fast at Norge ikke lenger har et minimumsforsvar eller er i stand til å oppfylle våre NATO-forpliktelser. Det gjorde  sterkt inntrykk  – for hva slags forsvar har vi da i Nord-Norge hvis dette ikke lenger er et «minimumsforsvar» som ikke kan stille opp selv for NATO som skal unnsette oss?

Tidligere Generalinspektør for Hæren, Lars Johan Sølvberg,  skjulte heller ikke sitt ansikt da han  i Nordlys 6. desember påviste  det han betegnet som uforsvarlig fravær av forsvarsevne i Nord-Norge. Han betegner det som et av de store feilgrep at en stabil forsvarspolitikk gjennom 70 år nå er erstattet med økende usikkerhet. 

Dette siste opptar også tidligere sjef for Brig N, oberst Eldar Barli som skriver at forebyggende forsvar nå er erstattet med en  mer aggressiv tone, uten at dette gir noe mer forsvar. Jeg kunne også nevne tidligere forsvarssjef Sverre Diesen som rett og slett avskriver at det er mulig å forsvare Finnmark og store deler av landsdelen!

Nei forsvarsminister – det er ikke en samling «ansiktsløse», men  folk med stor kompetanse og tilhørende personlig integritet som ytrer seg på en måte som har fått oss legfolk til å bråvåkne. For oss er spørsmålet hva slags forsvar er det igjen i Nord- Norge etter nedleggelsen av  aktive flybaser som på Andøya og Bodø eller salget av marinebasen Olavsvern.  

I beste fall har forsvarsministeren en enorm pedagogisk oppgave i å overbevise oss om noe som er selvmotsigende, nemlig at nordnorsk forsvar er blitt så mye bedre ved at man la ned det som var aktive baser og satset alt på flybasen på Ørlandet med et fly som ennå ikke kan regnes som operativt.

Nå var mitt hovedpoeng i artikkelen forsvarsministeren har respondert på at det strategiske bildet i Arktis er fullstendig endret – og at fra i sommer står  Norge og NATO overfor det faktum at russerne har  nesten full kontroll med store deler av Arktis. Den toppmoderne arktiske flybasen med betongrullebane på 2500 meter på Frans Josef Land gjør at russerne har endret det strategiske spill om Arktis sterkt til sin fordel.

Det er her situasjonen på Svalbard er interessant, for ikke å si uhyre viktig for et Norge som stadig utfordres på suvereniteten over øygruppen.  Forsvarsministeren har selvsagt rett i at min bruk av begrepet «demilitarisert» om Svalbard strengt definert ikke er korrekt.  Men for undertegnede er det liten forskjell på «demilitarisert» og Svalbardtraktatens paragraf 9 om forbud mot flåtebaser eller befestninger på Svalbard. Så vidt jeg forstår forbyr norske myndigheter bruk  av Svalbard i krigsøyemed. I fredstid kan imidlertid kystvakten eller norske sjøforsvarsskip  seile inn i Svalbards farvann. Det er innlysende.

Det sentrale er at vanlig militær aktivitet ikke kan tillates på Svalbard, heller ikke den som bygger på  satellitt- og romvirksomhet, noe sysselmannen har som særlig oppgave å overvåke.  Styring og nedlasting av data fra militære satellitter, eller videreformidling av data til offensive militære operasjoner er eksempler på prosesser som ikke er tillatt.  

Bruk av navigasjonsdata kan også ha blandet sivil/militær verdi. Reguleringen av romvirksomhet er derfor komplisert, men stort sett styrt av en korrekt om enn restriktiv norsk praksis. Således er det utenkelig at en overvåkningsradar lik den i Vardø i dag kan settes opp i Longyearbyen. (kilde: jubileumsartikkel Svalbardtrakten 90 år, assisterende sysselmann Lars Fause – se Framsenteret)

Jeg kan derfor ikke se at forsvarsministeren er spesielt oppklarende om hvordan Svalbard skal forsvares – med henvisning til de begrensninger om militær aktivitet overfor nevnt. Det innebærer jo også  at forhåndslagring av militært utstyr på Svalbard  heller ikke er mulig. Det er jo nettopp dette NATOs forsvarsparlamentarikere diskuterer bl.a. i den britiske forsvars-kommisjonen som ikke er overbevist om at NATO kan utløse paragraf 5-svar om gjengjeldelse dersom Svalbard skulle bli angrepet.

Men det aller viktigste er at russerne neppe har planer eller ressurser om angrepskrig vestover inn i Nord-Atlanteren. Som jeg forsøkte å få klart frem: Russerne er mye mer opptatt av å beskytte sin del av Arktis, og det betyr at de også vil angripe NATO-styrker som måtte ha som intensjon å gå inn i den russiske sonen. Derfor er Nord-Norge uhyre utsatt, og vi trenger mye mer satsning på et defensivt enn et offensivt forsvar.

Men la nå det ligge. Vi har en annen sterk debatt i denne landsdelen akkurat nå, om å få satt fart i jernbaneutbyggingen frem til Tromsø. Siden forsvarsministeren trolig følger media i disse sommerdagene, så vil jeg gjerne fremme jernbane-saken som sterkt  avgjørende for forsvaret i  landsdelen, eller nærmere bestemt løse de store logistiske utfordringer et moderne forsvar står overfor. Dette svært viktige punktet har hittil vært fraværende i debatten om jernbanen og dens mange rolle i et samfunn.

Her er utfordringen din, forsvarsminister Frank Bakke-Jensen: Logistikk må for alvor tas med i forsvarsplanlegging, og i Nord-Norge vil jernbanen være fundamental. Hva om du snakker litt med NATOs generalsekretær med det ikke ukjente navn Jens Stoltenberg om denne saken? I gamle dager bygget NATO alle de viktigste flyplassene våre – nå vil jernbanen være nesten like viktig.

Tar du denne utfordringen - så setter i alle fall undertegnede strek over den smule debatt vi ellers har hatt!

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse