Annonse
KAMPFLY: Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen taler under rollouten av det første norske F-35 jagerflyet på Lockheed Martin-fabrikken i Texas i september 2015. Kartet er fra en høringsrapport om valg av kampflybase og viser rekkevidde med Ørlandet og Evenes som utgangspunkt. Foto: Forsvaret / Torgeir Haugaard

Forsvarspolitisk selvmål

Vil den strategiske plasseringen av vår nye hovedbase for kampflyene redusere relevansen av historiens største forsvarsinvestering?

Ved storskala luftoperasjoner i Finnmark og Barentsregionen, blir kampflyvåpenets hovedbase på Ørlandet nærmest irrelevant.

Norge har satset uforholdsmessig mye av sine begrensede økonomiske forsvarsressurser på kjøp og drift av de nye F35 jagerflyene, og ingen andre Natoland vekter så mye av sine forsvarsinvesteringer mot jagerfly. Forsvaret av Norge står og faller på denne ene kapasiteten. I en tid der nærmest samtlige trussel scenarier utspiller seg i tilknytning til Finnmark og Barentsregionen så skal Norge flytte sin viktigste forsvarskapasitet ut av det selvsagte operasjonsområdet. Samtidig skal vi avvikle Andøya flystasjon og Bodø hovedflystasjon og utraderer dermed 80 % av vår mottakskapasitet for alliert flystøtte og omplasseringskapasitet (deployeringskapasitet) for egne kampfly fra Ørlandet. I Nord Norge satser Regjeringen alt på et kort, der den lille sivile flyplassen på Evenes, med en enkelt flystripe, skal bli luftforsvarets eneste tilstedeværelse for kampfly og marine overvåkningsfly.

Når Forsvarssjef Sunde i 2011 skulle gi sitt fagmilitære råd om plassering av de nye kampflyene var ikke den strategiske plasseringen for en fremtidig konflikt, innenfor hans mandat. Han hadde fått i oppgave å velge lokalisering for en øvingsbase for fredsforhold. Når det er Norges skjebne å dele grense med en supermakt, burde det være naturlig å plassere sine sjakkbrikker slik at man faktisk kan bruke dem for å beskytte sine styrker og sitt territorium. Hvor ellers skulle de være? Stoltenberg regjeringen mente derimot at forsvar av Norge ikke var et relevant kriteria i forhold til plasseringen av Norges største forsvarsinnvestering.

Ved storskala luftoperasjoner i Finnmark og Barentsregionen, blir kampflyvåpenets hovedbase på Ørlandet nærmest irrelevant, og vi avvikler våre alternativer.  F-35 flyene bruker 40 % av sin rekkevidde bare på transportetappen mellom Bodø og Ørlandet og den generiske rekkevidden (20 minutter holdetid i operasjonsområdet) stopper ved fylkesgrensen Troms-Finnmark.  Det vil si at bakkeoperasjoner i Finnmark i liten grad kan støttes fra Ørlandet, og Barentsregionen er utenfor F35 sin direkte rekkevidde med hovedflybasen på Ørlandet som utgangspunkt. De siste store øvelsene i Norge har vært lokalisert til Finnmark, men vår viktigste forsvarsressurs vil ikke kunne være til stede med full tyngde der kampen skal stå.

I dag har den sikkerhetspoliske realiteten innhentet tidligere tiders sviktende sikkerhetspolitiske vurderingsevne, men Stortinget har en tradisjon for å ikke se seg tilbake. Bordet fanger. Vi bruker i dag enorme ressurser på å legge ned to fullt utviklede kamp baser på Andøya og i Bodø for å bygge opp dårligere alternativer på Evenes og Ørlandet.  Den strategiske omtanken for Norge har forlatt politikken, og det er våre vernepliktige sønner og døtre som vil betale den høyeste prisen for sikkerhetspolitisk dumskap og for et forsvar som ikke fungerer. Den største knyttneven har vi sørget for å knytte fast på ryggen.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse