Artikkelforfatterne: Ellinor Marita Jåma og Siri Spillum.

Fortidens gufs 

Det er så lett å ikke bry seg og tenke at det bare er et blaff; «det kan da umulig bety noe!» Det handler om unnfallenhet, en holdning om det å være seg selv nærmest; «det er ikke mitt bord», til «det gjelder heldigvis ikke for meg og mine!

Det var lett å kjenne på fortidens ekle gufs da møtet med grunneierne i Selbu ble avholdt tidlig i juni. Ordførere, grunneiere og politikere i flere kommuner var invitert til møtet der Selbu Utmarksråd og Roltdalen Almenningsstyre var arrangører. Møtet var på forhånd omdiskutert da det var kjent at ledere i organisasjon Etnisk og demokratisk likeverd skulle ha innlegg og som står for at de; «ønsker å avvikle samepolitiske lover og ordninger som undergraver likeverdet», noe som har skapt engasjement fra samisk hold i forkant av møtet.

Det var imidlertid  en grunneier som ikke var ønsket til møtet, han var en samisk, men ble til slutt sluppet inn under forutsetning om at han skulle ha munnkurv og bare være tilskuer. Saken dreide seg om å høre og drøfte konsultasjonsloven, retten til, og disponeringen og bruken av land og vann i samiske bruksområder.

Dette opptrinnet gir en bismak fra fortiden, da urett overfor samene foregikk i stor skala. De hadde lite om ingen medbestemmelsesrett.   

«Det er ikke mitt bord»

Det er ikke bare blant noen av grunneierne i Selbu lignende episoder skjer, men også i samfunnet forøvrig. Om ikke så direkte og avskyelig som på grunneiermøtet, men hvor det ytres meninger med snert av rasistisk retorikk, før utsagnene forsvinner og blir glemt. Når slike meninger brer om seg, så er de både truende og farlige for den enkelte og for demokratiet. Hvem har imidlertid ansvar for at det ikke brer seg som ild i tørt gress? Vi vet alle svaret.

Det er så lett å ikke bry seg og tenke at det bare er et blaff; «det kan da umulig bety noe!»
Det handler om unnfallenhet, en holdning om det å være seg selv nærmest; «det er ikke mitt bord», til «det gjelder heldigvis ikke for meg og mine! Det er så lett å vri seg unna, og det koster ikke annet enn et snev av dårlig samvittighet, en pris det ofte er lett å betale. Unnfallenhet eller likegyldighet er med på å gi fritt spillerom til andre som mener noe helt annet. Tåler vi det, og skal vi det? Ditt bidrag i debatten er derfor viktig!

Opplæring i ansvar

Vi lever i en transparent tid, hvor det meste er synlig på godt og på vondt, også våre samhandlinger som folk. Spillereglene som er basert på et utvalg av våre globale verdier er derfor vesentlig. Vi tar derfor av oss hatten for slike som cafekjeden Starbucks som stengte sine utsalg en hel dag for at de ansatte skulle få opplæring i rasisme, noe sminkekjeden Sephora kopierte og som stengte over 400 butikker en hel dag etter rasismebeskyldninger. De ansatte skulle kurses i mangfold. Vi er også kjent med Norway cup med sine verdier om inkludering og kameratskap. Heldigvis er det mange organisasjoner og private som vil hverdagsrasismen til livs med sunne og livskraftige holdninger. 

Forutsetningene for felles spilleregler er ulike. Det kan av og til oppleves urettferdig med «særrettigheter», men vi må verken glemme hvorfor eller konteksten. 

Det er både lov og av og til sunt å være uenig, forutsatt at alle involverte fritt får uttale seg. Når engasjementet er tuftet på fred og forsoning vinner vi alle.      

Vi sier som Arnulf Øverland; «Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv!»

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse