Fortsatt ingen økonomisk kontroll

Tiltakene administrasjonssjefen foreslår vil svi. Nå er det opp til kommunestyret å gjøre de helt nødvendige prioriteringene.

Denne uka er det behandling av Økonomirapport 1 – 2018 i både i formannskap og kommunestyret i Tromsø. Rapporten, som gir en oversikt over den økonomiske situasjonen i Tromsø kommune og administrasjonens syn på prioriteringene videre, er et av de viktigste dokumentene de folkevalgte behandler årlig. Dessverre er det ikke mange lyspunkter å finne i årets første økonomirapport, som bygger på den økonomiske utviklingen i første kvartal av året. (Den neste økonomirapporten kommer til høsten).

Det er ikke så fryktelig mange år siden kommunestyret i Tromsø pleide å avfeie økonomiske analyser som rapporterte om en negativ utvikling i starten på året. Et flertall av kommunepolitikerne mente, uvisst på hvilket grunnlag, at rådmannen var alt for pessimistisk og at det nok ville rette seg i løpet av året. Denne «la det skure og gå»-filosofien viste seg om og om igjen som det den var: Ren ønsketenkning. I dag er det heldigvis ingen som betviler at situasjonen er slik det blir rapportert. Men hvordan kommuneøkonomien skal styres og hva som skal prioriteres, er åpenbart et langt lerret å bleike for de folkevalgte. Å få budsjettkontroll er imidlertid helt nødvendig hvis kommunen skal klare å skaffe seg et økonomisk handlingsrom og sørge for gode tjenester til innbyggerne.

Økonomirapport nr. 1 peker på at Tromsø vokser både i offentlig og privat sektor, og at kommunen har et viktig ansvar som samfunnsutvikler. Administrasjonssjef Britt Elin Steinveg skriver i forordet: «Samtidig tyder alle prognoser på at midlene vi vil ha til rådighet for å forvalte vårt samfunnsoppdrag, blir redusert de kommende årene». Det er nok en svært nøktern analyse, og den understreker alvoret i den økonomiske situasjonen. En kommune som ikke klarer å ha kontroll på egen drift, vil uvegerlig svekke sin evne til å utføre oppdraget som tilrettelegger for en god samfunnsutvikling.

Tallenes tale i den foreliggende rapporten er dessverre ikke særlig oppmuntrende. Administrasjonssjefen skriver at kommunen «fortsatt har betydelige utfordringer knyttet til driftsnivået, spesielt innenfor pleie- og omsorgssektoren». Hun peker også på at vedtatte og igangsatte tiltak for å ta ned utgiftsnivået betydelig ennå ikke har gitt noen effekt, og at dette kan ta noe tid. I første kvartal i år melder rapporten om et merforbruk på 82,5 millioner kroner, mens situasjonen på samme tidspunkt i 2017, viste et merforbruk på 61,9 millioner. Det kan altså se ut som det går fra vondt til verre.

Hvis prognosene på driftsutgifter og inntekter holder, vil kommunen få et negativt resultat ved årets utgang. Dette må dekkes, mener administrasjonssjefen, «ved å stryke helt eller delvis vedtatte avsetninger til disposisjonsfond». Deretter slås det fast at «investeringsnivået er for høyt». En rekke prosjekter får derfor kutt eller tas helt ut. Av ei investeringsramme på vel 2,6 milliarder foreslås det at man tar ut 926,2 millioner.

Tiltakene administrasjonssjefen foreslår vil svi. Nå er det opp til kommunestyret å gjøre de helt nødvendige prioriteringene.

 

 

 

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse