Stortingsrepresentant Cecilie Myrseth (Ap) tier om det høgst aktuelle perspektivet i Nord-Norge for tida: Forlenging av Nord-Norgebanen. Dette til tross for at hun – ilag med Martin Henriksen og Kari-Anne Opsal – før stortingsvalget i 2017 slo fast at de som stortingskandidater ville jobbe for mer jernbane i nord, skriver Hilde Sagland.

Fortsatt trenering og unnfallenhet på høgste politiske nivå?

En kan undres på om jernbanespørsmålet i det heile tatt blei reist på Ap sitt landsmøte, siden det i ettertid har vært så taust om saken. I så fall er det et svik mot den nordnorske landsdelen.

Så har Norges største parti, Arbeiderpartiet, avholdt sitt landsmøte like før påske. Der blei Cecilie Myrseth valgt inn i partiets sentralstyre. I den forbindelse presenterte Nordlys henne i Helgeintervjuet 13. april.

På åpne spørsmål om hva hun egentlig skal gjøre der, og om hennes posisjon vil komme folk i Troms til gode, svarer hun at hun nå som sentralstyremedlem får større påvirkningskraft og mulighet for utvikling av politiske saker enn hun tidligere har hatt som fylkesleder og stortingsrepresentant. Hun trekker videre fram perspektivene hun har med seg nordfra, og håper at det vil merkes på Ap sine veivalg framover.

Det er et håp det er lett å slutte seg til. Men hun tier om det høgst aktuelle perspektivet i Nord-Norge for tida: Forlenging av Nord-Norgebanen. Dette til tross for at hun – ilag med Martin Henriksen og Kari-Anne Opsal – før stortingsvalget i 2017 slo fast i Nordlys og Troms folkeblad at de som stortingskandidater ville jobbe for mer jernbane i nord. De ga samtidig ros til både V og Krf som hadde fått pressa regjeringa med på en ny jernbaneutredning. Da er det påfallende at Myrseth ikke brukte muligheten som disse åpne spørsmålene ga henne, til å fronte jernbanesaken i dette avgjørende utredningsåret.

En kan undres på om jernbanespørsmålet i det heile tatt blei reist på Ap sitt landsmøte, siden det i ettertid har vært så taust om saken. I så fall er det et svik mot den nordnorske landsdelen, mot Troms og Finnmark Ap som på sitt nominasjons- og programmøte i mars vedtok at de vil ha jernbane fra Fauske til Tromsø med arm til Harstad. Det ville også være et svik mot Troms og Nordland fylkesting og mot regionrådene i Troms og nordre Nordland som vil det samme, og mot gamle “jernbanehøvdinger” i Troms fra Myrseth sitt eget parti, og som i flere tiår utrettelig har brukt kreftene sine på jernbanesaken.

Men dersom forlenging av Nord-Norgebanen virkelig var på sakskartet på landsmøtet og blei nedstemt, ja da har Ap igjen gått glipp av en politisk vinnersak. Det er iallfall lite sannsynlig at Ap sitt landsmøte nå har programfesta forlenging av Nord-Norgebanen uten å ville utbasunere et slikt historisk vedtak.

I årevis har den politiske målsettinga i transportsektoren her til lands vært “vekk fra vei og over på kjøl og bane.” På tross av dette har utviklinga gått i stikk motsatt retning.

Ifølge NRK Nordland (12. april i år) vurderer Norges største godstransportør på jernbane, CargoNet, og konkurrenten, Green Cargo, å avvikle driften allerede til sommeren. Om så skulle skje, innebærer det 365.000 flere vogntogturer årlig. Hovedårsaken er at veitransporten har fått bedre rammebetingelser og vinner dermed på bekostning av en miljøvennlig løsning med gods på bane.

Heller ikke Norsk Lastebileierforbund jubler over en forventa økning i antall oppdrag. Også de frykter kaos på norske veier og svære utfordringer for trafikksikkerheten.

For å oppfylle politiske mål om å flytte gods fra vei til bane, er støtteordninger for godstrafikk på jernbane allerede innført i Sverige, Danmark, Tyskland og Østerrike, Italia, Belgia og Storbritannia. Den norske regjeringen ønsker å komme selskapene som sørger for gods på bane, til unnsetning – men uten å kunne gi noen dato for en lignende ordning.

Kort sagt er det en økende frykt for at de kaotiske tilstandene som i lang tid har florert i transportbransjen i Nord-Norge, nå skal spre seg over heile landet. Der skinner og terminaler allerede er tilgjengelige, er det fullt mulig å hindre slikt. Men når skal skrekken for kaostilstander på norske veier – også nord for Narvik – slå inn hos dem som har makt og midler til å ordne opp?

Ingen av våre to største parti på nasjonalt nivå har hittil hatt noe å skryte av når det gjelder jernbanesatsing i Nord-Norge. Men de som nå har makt og som søker fortsatt makt, er ikke ansvarlige for alle gamle politiske feilgrep gjennom årtier.

Nåværende politikere har derimot mulighet til å bli husket som etterlengta døråpnere for en framtidsretta og likestilt landsdel – eller til å skrive seg inn i historien som bakstreverske bremseklosser som verken tok hensyn til klimakrisen eller trafikksikkerheten.

Det valget er deres eget.

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse