Annonse
Ullsfjorden: Hovedformålet med det omsøkte forskningsprosjektet skal være «å skaffe kunnskap om hvordan fullskala havbruk påvirker en uberørt fjord over tid» La fjorden forbli rein og uberørt, krever artikkelforfatterne.

Forurensning av fjorden i forskningens navn

Det må med andre ord produseres lakselus nok slik at også sjørøyebestanden i Jægervatnet, som omtales spesielt i søknaden, og fjordenes øvrige vassdrag blir infisert med lakselus i forskningens navn.

Akvaplan Niva har søkt om dispensasjon fra interkommunal kystsoneplan for etablering av oppdrettsanlegg til forskningsformål ved Ullsnes i Ullsfjorden. Forskningen er tenkt å vare i inntil
15 år, ifølge søknaden. Hovedformålet er: «å skaffe kunnskap om hvordan fullskala havbruk påvirker en uberørt fjord over tid». Videre siteres fra prosjektbeskrivelsen: « For å studere hvordan
produksjon av laks og ørret kan påvirke et fjordsystem er det en forutsetning at man kartlegger miljøtilstanden før etablering av havbruks virksomhet i en fjord.»

Hva skal det forskes på – og hvordan?

Innledningsvis her nevnes at «fullskala havbruk» synes å bety et tradisjonelt oppdrettsanlegg. Det går frem av søknaden at det er oppdrettsselskapet Lerøy Aurora AS som skal drifte
oppdrettsaktiviteten. Det må nevnes at dette selskapet søkte 10. februar 2016 om oppdrett på samme lokalitet. Dette ble stoppet av Fylkesmannen. Lerøy Aurora trekker nå sin søknad til fordel
for «forskningsprosjektet».

Søknaden til Akvaplan Niva omtaler tidligere forskning i Ullsfjorden og refererer utdrag fra denne. Kort sagt sier disse utdragene at fjorden har det bra. Søknaden sier at « Ullsfjorden er ikke påvirket av oppdrett svirksomhet i dag». Paradokset er at det er dette som er grunnlaget for viljen til å utsette fjorden for lakselus og forurense den med bunnfall og annen forurensing fra oppdrettsanlegget.

Akvaplan Niva vedgår i sin søknad at lakselus fra anleggene: « infiserer og dreper vill laksefisk» og at «rømt laks bl.a. kan påvi rke villaksbestandene.» Men: «Ettersom havbruk vokser i de nordligste fylkene er det viktig å fokusere også på hvordan sjørøye påvirkes av havbruk.» Det må med andre ord produseres lakselus nok slik at også sjørøyebestanden i Jægervatnet, som omtales spesielt i søknaden, og fjordenes øvrige vassdrag blir infisert med lakselus i forskningens navn.

Og vi lurer virkelig på hvordan en skal teste søknadens resultatmål: « Økning i innslag av oppdrettsfisk i elvene». For hvis ingen rømming: Hvordan få forskningsmessig tilfredsstillende grunnlagsdata for økning av oppdrettslaks i elvene? Samme tankegang gjelder avfall fra lakse anlegget. Dvs. for-avfall og miljøgifter fra impregneringen som brukes for å hindre tilgroing av merdene. Forurens først. Sjekk så virkningene. Enda mer betenkelig er det at Universitetet i Tromsø, som jo finansieres av våre skattepenger, skal bidra til denne forskningen.

De forskningsetiske retningslinjene gjelder for all norsk forskning og i særdeleshet offentlig finansierte institusjoner. Punkt 3 her sier bl.a. at det må sikres at forskning ikke: «… utgjør en risiko for mennesker og natur..». Kan vi kalle dette etisk korrekt forskning?

Hvorfor denne sammenblandingen av roller, hvorfor skriver ikke UiT selv denne søknaden dersom de skal delta i ”forskningen”? Hvilke interesser har Akvaplan Niva i dette?

Konsekvenser for Ullsfjord/Sørfjord

Forurensningen under slike anlegg er dokumentert tilstrekkelig, og kommenteres ikke videre her. Vi som er fra fjorden kjenner jo til nordavinden om sommeren. Lakselusa formerer og sprer seg i sommermånedene i de øverste vannlagene. Det betyr at Sørfjorden vil bli rikt «gjødslet» med lakselus. Og det nå som bestanden av sjøørret, sjørøye og laks i Lakselva innerst i Sørfjorden samt Breivik- og Nakkedalselva har begynt å ta seg kraftig opp. Bestanden av sjørøye er for øvrig redusert i mange av de kjente sjørøye vassdragene de senere årene, og er en truet art.

Breivikelva med side vassdraget Nakkedalselva, ligger ikke langt fra den planlagte lokaliteten. Det samme gjelder elva i Oldervik og ikke minst Jægervassdraget. På sommeren vil sjørøya og sjøørreten fra disse vassdragene slippe seg ned fra elvene for å beite i fjorden, og der få påslag av lakselus som sprer seg over hele fjorden, i følge modeller fra Havforskningsinstituttet. Bestandene i disse elvene vil trolig gå tilbake til sine vassdrag for å avluse seg i ferskvann som følge av lakselus fra anleggene, og dermed få beitesesongen redusert eller spolert. På sikt vil dette trolig redusere bestandene dramatisk slik erfaringer fra andre vassdrag tilsier.

Sammen med sterke strømforhold er det svært nærliggende å tro at også fôrrester, bunnfall og miljøgifter fra anlegget sprer seg vidt. Fra undersøkelser fra Havforskninga vet vi at det er funnet rester av lusemidler (teflubezuroner som hindrer lusa i å danne skall) i dødelige doser for bunnlevende kreps og skalldyr over en kilometer fra anlegg.

Det er kjent at villfisken som fjordfiskerne er avhengige av, og hobbyfiskerne har stor glede av, beiter ved merdene. Beskrivelser og beretninger om kvaliteten på slik fisk er det mange historier om, og vi vil ikke ha sånn fisk i våres fjord.

Rapporter fra fiskere tilsier også at gytefisken uteblir fra områder med oppdrett, at fisken endrer gytemønster og at fiske i disse områdene rammes. Dette er noe vi erfarte i Ullsfjorden den tiden det var oppdrettsanlegg her. Etter at anleggene ble fjernet er torsken kommet tilbake.

Skal Lyngen kommune råde alene over Ullsfjorden våres?

Hvis vi ser på kartet, så «eier» Lyngen ca. ¼ av Ullsfjord/Sørfjord. De øvrige ¾ av fjorden har strandlinje i Tromsø kommune. Dette er derfor ikke bare en sak for Lyngen kommune. Selv om anlegget blir fortøyd ved Ullsnes i Lyngen, så tar ikke villfisken og lakselusa hensyn til kommunegrenser. Og lakselusa skal jo spres, jf. påvirkning på sjørøyene i Jægervatnet. Ullsnes er utpekt som positiv pga, «positive strømforhold».

Her må politikerne i Tromsø på banen. Det samme gjelder hver fjordfisker, hvert bygdelag samt grunn-/og elveeierlag og hver hobbyfisker.

Etisk forskning - avhengighet av oppdragsgiver og troverdighet

De forskningsetiske retningslinjer har sterke anbefalinger til oppdragsforskning (forskning gjort på oppdrag av- og finansiert av andre). Pkt. 37 innledes med: « Både forskere og forskningsinstitusjon skal sørge for å opprettholde uavhengighet overfor oppdragsgivere.» Pkt. 38 sier om åpenhet: « Både forskeren og oppdragsgiveren har plikt til å gjøre det offentlig kjent hvem som finansierer forskningen.»

Dette går på forskernes integritet og troverdighet av forskningsresultatet. En tett knytning til- og finansiell avhengighet av oppdragsgiver gjør at en kan stille spørsmålstegn ved forskningens uavhengighet. Konklusjoner trukket på et uavhengig grunnlag er all forsknings hellige grunnregel.

At Universitetet i Tromsø skal bidra til denne forskningen er svært betenkelig, selv om en neppe kan si at de er avhengige av forskningsmidler fra oppdrettsnæringen. Det etiske «bruddet» går på å bidra til forskning som forurenser en rein fjord. En slik forskning er ikke vårt universitet verdig!

Når det gjelder Akvaplan Niva, så må det påpekes at de bisto Lerøy Aurora med deres søknad som ble stoppet av Fylkesmannen (se ovenfor). Akvaplan Niva fremmer nå en søknad om

oppdrettsanlegg som skal driftes av Lerøy Aurora. Det eneste nye synes for oss å være at det nå kalles «forskning».

Regnskapet til Akvaplan Niva for 2015 viser et formidabelt hopp i årsresultat. Fra 3 - 4 mill. kr. i perioden 2011-2014 til 22,7 mill. kr. i 2015 (Proff.no). En økning på nesten 600 %. Årsaken til dette
har vi ikke undersøkt. Imidlertid påpekes at en forskningsinstitusjon aldri bør være økonomisk avhengig av en enkelt næring eller oppdragsgiver.

Kan vi stole på at forskningen til Akvaplan Niva vil være uavhengig, når knytningen mot oppdrettsnæringen og Lerøy Aurora synes å være så tett? Akvaplan Niva bør derfor opplyse hvor stor andel av deres forskning som betales av oppdrettsnæringen generelt og av Lerøy Aurora spesielt. Nå, og så lenge dette prosjektet er planlagt å vare.

Inntil eventuelle nye opplysninger foreligger ser søknaden til Akvaplan Niva for oss ut som om de er villige til å tre inn som et stråselskap for oppdrettsnæringen for å sikre seg forskningsmidler.
Samtidig gir de Lerøy Aurora en håndsrekning og alibi for å drive forurensende oppdrett ved Ullsnes ved å kalle dette “forskning”.

Ullsfjords bidrag til etisk forskning på oppdrett

Blant det enorme antall oppdrettsanlegg må det finnes strøm og bunnforhold som er tilnærma lik de i Ullsfjorden. Der ligger ferdige data, for ikke si dritt og lort nok for å konkludere på oppdretts
innvirkning på friske fjorder! Og kjære forskere: Vær så snill å tro på lokalbefolkningen og fiskere når de forteller at deres fjord var rein før oppdrett ble etablert og at fisk og bunnvegetasjon var
uberørt! Akkurat det trengs ikke forskes på!

La ULLSFJORD/SØRFJORD BLI EN REIN OG UBERØRT REFERANSE FJORD som kan sammenlignes med fjorder hvor oppdrett er etablert og forurensing allerede har skjedd. Det vil være vårt bidrag til etisk korrekt forskning!

Underskrifter:

Styret i Breivikeidet grunneierlag (Breivikeidet)
Hermann Klemet Kitti Hansen (Sørfjord)
Berit I Ura (Kjosen).
Per Inge Guneriussen og Anne-Lise Mortensen (Bensnes)
Vidar Brynildsen m.fl. grunneiere (Ullsnes)
Lasse Håvard Lyngmo (Jægervatnet)

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse