Selv om Norge reelt er så å si klimanøytralt pga fotosyntesen knytta til norsk territorium, er hovedpoenget at tiltak relatert til fotosyntesen er de mest effektive for ytterligere å minske mengden CO2 til og i atmosfæren - bl.a. i forhold til den enorme effekten av eksportert olje og gass, skriver Gunnar Kvaal. Foto: Colourbox

Fotosyntesen mot klimaendringer - forstår de ikke fotosyntesen?

Det er fotosyntesen som er hovedforutsetningen for et grønt skifte.

Med den manglende framdriften i arbeidet mot  klimautslipp og klimaendringer, må man  uvilkårlig stille spørsmålet “Forstår de ikke fotosyntesen?”. Tidl. landbruksminister Johan C. Løken  stilte det retoriske spørsmålet som kommentar  til boka  Klimaparadokset om daværende Statsminister Jens Stoltenbergs engasjement for  bl.a. vern av  tropisk regnskog. Spørsmålet gikk på  forskjellen mellom vern av karbonlagret i regnskog og planting av  ny skog for å minske mengden av CO2 i atmosfæren. Produksjon av palmeolje er et godt eksempel på å ta i bruk  fotosyntesen for å trekke  CO2 ut av atmosfæren men et dårlig  tiltak som øker tilførslen av CO2  ved hogst og brenning av den eksisterende skogen. I Klimaparadokset peker Stoltenberg på skog som et svært viktig tiltaksområde mot klimaendringer.

Fotosyntesen gjør kloden grønnere

I en rapport  fra  økologer ved Crowter Lab ved den tekniske høgskolen i Zurich i Sveits(NRK 19.2.), framgår at planting av skog som det mest effektive og eneste realistiske tiltaket for holde 1,5 graders-målet samt å sikre naturmangfoldet mot klimaendringer.  De har vurdert tilgjengelig areal  og mengden trær på kloden og hevder at det kan nås ved å øke antallet trær med 30%. Dette bekreftes langt på veg  i en rapport fra NASA om den enorme økningen av arealet med  skog og vegetasjon  på kloden de siste 20 årene(NRK 14.2)som tilsvarer et areal på størrelse med Amazonas!  Økningen skyldes særlig en omfattende skogplanting i Kina og økt matproduksjon i India.

Klimautredninger uten det mest effektive tiltaksområdet

Det er grunn til å stille det innledende spørsmålet ved de fleste nasjonale klimautredningene  fra Lavutslippsutvalget via Grønn skattekommisjon til  Klimastrategi for 2030. Begrepet  fotosyntese er fraværende og skog og hav  knapt nok omtalt.  Biosfæren(fotosyntesen) fjerner globalt  50%  av de menneskeskapte utslippene og  nesten 100 % av de nasjonale utslippene i Norge. Eksporten av olje og gass fra Norge utgjør 10 ganger de samlede nasjonale utslippene men “utgiftsføres” de landene som bruker oljen og gassen.

Stortingsrepresentantene Johan C. Løken og Kaci Kullmann Five fremmet i 1992 et  representant-forslag om økt skogplanting som klimatiltak. Dette ble effektivt lagt død. Fotosyntesen  har som tiltaksområde  i liten grad vært fulgt opp i klimaforliket, men det Grønne skiftet har gitt  økt  fokus på de grønne  og blågrønne næringene m.fl. Det er fotosyntesen som er hovedforutsetningen for et grønt skifte.

Landskogtakseringa har eksistert i 100 år

Skogen i Norge  ble konstatert i en svært dårlig tilstand  først på 1900-tallet. Det  ble da igangsatt omfattende tiltak for å bedre tilstanden. Landskogtakseringa ble etablert i 1919 . Lovgrunnlaget og  den samlede forvaltningen  av skog ble forbedret. På 100 år har dette medført   3-doblet stående biomasse og fordoblet tilvekst samt et generelt  rikere og mindre truet artsmangfold. Dette innebærer mer enn 3-dobling av lagret CO2 og  det årlige opptaket av CO2. Det samlede opptaket  av CO2 pga. fotosyntesen er  like stort som de offisielle nasjonale utslippene.

Ei fantastisk utvikling er i ferd med å bli snudd

En aktiv bruk av fotosyntesen krever  aktiv bruk av de grønne næringene. Manglende skogbruks-aktivitet gjør nå skogen til et svekket tiltaksområde mot klimautslipp som  har “spist opp” de små forbedringene  i de offisielle utslippene de siste årene. Norge har blitt mindre klimanøytralt. Økningen i årlig tilvekst  kulminerer pga. fortsatt lav skogbruksaktivitet med økende mengder gammelskog, nedbygging av treindustrien og skogvern. I Troms har mye av olderskogen gått opp i atmosfæren som CO2 pga. “olderdøden” omkring 2000-årskiftet. 80% av bjørkeskogen (iflg. Landskogtakseringa) i Nord-Norge  er i ferd med å “gå samme vegen” pga. på grunn av alder.  I  2002 ble tilskott til planting av ny skog  fjernet med konsekvens  at plantetallet sank fra 60 millioner til 20 millioner trær pr år . Dette vil likevel medføre redusert tilvekst og karbonbinding over lang tid. Etter hvert vil fredningen av skog slå inn med sterkt  redusert karbonbinding. Urskog  reduserer ikke mengden CO2 i atmosfæren.

Fotosyntesen  er det  viktigste tiltaket for  Carbon Capture and Storage (CCS/BECCS)

Selv om skog er sentralt i begge oppslagene ovenfor og i Klimapanelets siste rapport, er det fotosyntesen som er hovedpoenget som naturens egen metode for  å fjerne CO2 fra atmosfæren. Det er  biomassen  dannet gjennom fotosyntesen  som er forutsetningen for  mat og for til fisk og dyr, materialer, bioenergi osv. og som kan lagres over svært lang tid i trevirke, jordsmonn, torv og myr samt sedimentering i hav. Økt fokus på  fotosyntesen som det fundamentale, vil gi et mer korrekt perspektiv på  bruk av myr og torv, bruk av kjøtt. osv. F.eks. er den årlige samlede  karbonbindingen i torv og myr langt høyere enn utslippene knytta til torvuttak og nydyrking av myr.  

Karbonkretsløpet

I Melding om avfall som ressurs – avfallspolitikk og kretsløpsøkonomi(2016-17) er kretsløpsøkonomi det sentrale. Det er intet annet kretsløp som er så viktig for kloden  som helhet og  for det enkelte mennesket  gjennom utånding av “livsgassen” CO2, som karbonkretsløpet .Men akk så fraværende i klimadiskusjonen! Klimagassregnskapet  er et utslippsregnskap. Binding  og sedimentering i vegetasjon og hav framkommer i beste fall som “negative utslipp”. Det slippes ut alt for mye CO2 og andre klimagasser slik at regnskapet ikke går i balanse og klimaet påvirkes.

Hvor er forskning og formidling om fotosyntese og karbonkretsløp?

Det er grunn til å stille spørsmålet om hvorfor et så viktig  tiltaksområde for klimaet er så  fraværende i diskusjonen. Man finner minimalt om fotosyntese og skog på nettsidene til Cicero og Bjerknessenteret som de ledende forskningsinstitusjonene  på klima i Norge. Endog hos Nibio som “forskningsmessig forvalter” av fotosyntesen, er temaet lite framtredende. Og hvor er Forsknings-rådet med midler. Naturforvaltning og miljøbevegelse  oppfattes å bestå av mange biologer med

forventet kunnskap om fotosyntesen og som burde jobbe for den som klimatiltak. Men de fremstår gjennomgående  som klare motstandere  særlig av skogbruk.  KLD som vårt ledende “klima-departement”, bruker grovt 1 miliard kr årlig på  systematisk å motarbeide fotosyntese og skog som klimatiltak kfr. vedtaket om vern av 10% av skogen(435 mill kr.) og støtten til miljøvernorganisasjonene med grovt 250 mill kr(Regnskap 2017). m.fl. En  god del av dette brukes til direkte agitasjon mot  fotosyntese og skog som klimatiltak. Ingen bør tvile på at dette lite bærekraftige engasjementet har negative effekter for klimaarbeidet.

Fotosyntesen mot klimaendringer

Selv om Norge reelt er så å si klimanøytralt pga fotosyntesen knytta til norsk territorium, er hovedpoenget at tiltak relatert til fotosyntesen er de mest effektive for ytterligere å minske mengden CO2 til og i atmosfæren - bl.a. i forhold til den enorme effekten av eksportert olje og gass.

Nesten alle land har potensiale for økt carbonbinding gjennom fotosyntesen.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse