En sentral forklaring på det store frafallet er et altfor sterkt teoretisert utdanningsløp, skriver Edvin Eriksen. Illutrasjonsfoto: Kongsbakken vgs i Tromsø.

Frafallet i skolen - hva er årsakene?

Det store frafallet i videregående skole i Nord-Norge har ingen sammenheng med størrelsen på skolene, mener Edvin Eriksen.

Det finnes ingen mening i å diskutere frafall relatert til by eller bygdemiljø – eller små/store skoler.

I en lederartikkel i Nordlys 26.februar inviteres det til debatt om frafallsproblematikk i videregående opplæring. Det er viktig å holde fokus på dette store samfunnsproblemet, men lederartikkelen roter det nok litt til når det søkes etter årsaker til det skadelige frafallet.  Frafallet skjer i all hovedsak innenfor de yrkesfaglige studieretninger.  Innenfor allmennfag er problemet lite.  Frafallsproblematikken har vært godt kjent helt siden innføringen av Reform-94.  En viktig endring som skjedde da var at alle elever – uansett fag , skulle gjennom en felles teoretisk oppstart i videregående. Deretter skulle elevene på de yrkesfaglige studieretningene over i en praktisk del som deltakere i arbeidslivet – som lærlinger. Det er to helt sentrale forklaringer på frafallet. Den aller viktigste er at en altfor stor andel av de som er ferdige med «skoledelen» av sin yrkeskvalifisering  og så skal over i den praktiske delen som lærlinger – rett og slett ikke får læreplass i bedrift. Det er en propp i systemet. 

På tross av at alle disse ungdommene har en absolutt rett til videregående opplæring får de ikke plass til å fullføre kvalifiseringen. De velger ikke å slutte – de blir «kastet» ut. Også i Troms er det altfor få læreplasser i bedrift eller i offentlig virksomhet. Elevene får ikke fullført den utdanningen de har valgt.  Dette er en  alvorlig systemfeil som burde ha vært løst for lengst. Her har Kunnskapsministeren et ansvar for å ta sterkere fatt i et system som ikke fungerer. NHO og LO har på samme måte et stort ansvar. De gjør ikke den jobben de er pålagt gjennom Opplæringsloven. Det er med andre ord ikke elevene det er noe feil med, men skolesystemet og næringslivets tilbud.

Den andre helt sentrale forklaringen på det store frafallet  er et altfor sterkt teoretisert utdanningsløp. 25 % av elevene har behov for en helt annen praktisk tilnærming til læreprosessen. Problemet er aller størst på ungdomstrinnet. Der er det svært lite «rom» for alternative praktiske utfordringer. Disse elevene mestrer ikke de komplekse teoretiske kravene og lærer altfor lite fordi de ikke får lov til å løse oppgaver gjennom praktiske tilnærminger. De er «luta lei» teori og skole når de er ferdige med ungdomstrinnet. På ungdomstrinnet er det skoleplikt- derfor skjer det ikke frafall der.  I videregående opplæring kan du fritt slutte. Når disse elevene som har behov for praktiske arbeidsoppgaver for læring så kommer over i videregående skole og møter stort sett samme teorikrav der – så har de fått mer enn nok av tapsopplevelser – og slutter.

Ofte ser de fram til  å komme over i videregående opplæring der de har søkt et praktisk fag de er motivert for. I stedet møtes de med tolking av dikt og tykke bøker om det meste.  Da har de fått nok – mer enn nok. De gir opp og slutter.  De mestrer ikke skolesystemets overveiende teoretiske mål og krav og må ut av et system  de hverken er motivert for eller har muligheter til å mestre.   Disse to forholdene er årsaken til det aller meste av frafallet. Så finnes det noen forholdsvis få ungdommer som sliter voldsomt med psykiske og/eller sosiale vansker – f.eks sosial angst. De havner ofte på barnerommet heime overlatt til nettaktiviteter. De makter ikke livet utenfor og får svært begrenset hjelp.  Det er dette noen meningsytrere omtaler som «ungdom som ikke kommer seg opp av senga». Det er meningsløst urettferdig.   Nord-Norge- spesielt Finnmark , har i alle år hatt høyere frafall enn landet for øvrig. Hvorfor?  Også her finnes det omfattende faglig dokumentasjon som viser at ungdom  som har sine røtter i sterke akademiske miljø der foreldre og andre nærpersoner har høy utdanning – trives og presterer best i skolen. I Finnmark er det mange miljø som fortsatt  preges av tradisjoner med lite interesse for ( og behov for) høyere utdanning og akademiske miljø. Tradisjonen  er ofte tidlig overgang til praktisk arbeid og mindre interesse for lang skolegang.  Utover slike tradisjoner finnes det ingen mening i å diskutere frafall relatert til by eller bygdemiljø – eller små/store skoler.

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse