Annonse
Ida Kristina Jakobsen er hotelldirektør på Clarion The Edge. Foto: Sander Torneus

Fraflyttingen er ikke problemet

Unge stemmer sier det tydelig: Vi må jobbe sammen for å ta bærekraft og samfunnsansvar til et nytt nivå i nord. Slik kan vi gjøre det attraktivt å flytte til og tilbake til landsdelen.

Utfordringen er at vi mangler tilflytting.

Hvem er jeg? Hva er meningen med livet? Hvilke ressurser innehar jeg, og hvilke interesser har jeg? Det å finne ut av sin identitet er på mange måter det store spørsmålet vi stiller oss her i livet. Vi er alle født unike med kvalifikasjoner og egenskaper, som skiller oss fra alle andre. Vår personlige identitet vil påvirkes av våre omgivelser og de menneskene vi har rundt oss. Vi er alle en del av et sosialt felleskap. Det gir oss en sosial identitet.

Fraflyttingen er ikke problemet

100 unge stemmer ble presentert under konferansen Agenda Nord-Norge nylig. Stemmene fortalte hvilke bilder unge mennesker i Nord-Norge ser av fremtiden – og hvilke muligheter de aner, i et identitet- og økonomiperspektiv. Én utfordring vi har diskutert på konferanser i en årrekke, handler om at unge flytter fra landsdelen. Min personlige mening er at det er bra at unge mennesker beveger seg mellom fylkes- og landegrenser i denne fasen i livet. Slikt gir nye perspektiver og evne til å reflektere over at både livet og samfunnet har mange ulike fasetter.

Samfunnet er mangfoldig. Det er viktig at vi begynner å omfavne og akseptere det. Selve fraflyttingen er ikke et stort problem. Det som er den egentlige utfordringen, er at vi mangler tilsvarende tilflytting. Tilflytting av både våre egne unge nordlendinger som vil vende tilbake etter noen år på studietur, men også av andre fantastiske unge (og eldre) mennesker, fra eget og andre land som ønsker å tilhøre vår sosiale identitet - og bidra til den samfunnsøkonomiske veksten vi er så heldige at vi skaper i nordområdene.

Jernbane i nord

Med det som utgangspunkt er det interessant å diskutere hva vi må endre for å lykkes. For folk, det trenger vi! Mye av det som kom frem i meldingen fra de 100 unge stemmene, handler om rein skjær infrastruktur. Muligheten til å bevege seg effektivt- og miljøvennlig i regionen, til og fra byene. Vi ønsker bevegelsesfrihet!

Når situasjonen i dag faktisk er slik at det er like raskt å besøke familien i Harstad og Narvik fra Oslo som det er fra Tromsø, faller i alle fall avstand i mil bort som argument for å bosette seg i nord. Et tognett vil koble regionen sammen og med det kunne skape store ringvirkninger. Åpenbare effekter er rask og trygg frakt av både gods og folk. Andre effekter handler om å skape nye inntektskilder da det vil styrke reiselivstilbudet i regionen vår. Tiden er rett og slett overmoden for å gjøre Nord-Norge tilgjengelig med moderne samferdselsløsninger.

Hei på bedriftene

Tilgjengelighet har også å gjøre med arbeidsplasser: Vi trenger et mangfold av ulike arbeidsplasser, i alle størrelser og former. Det som er attraktivt for den ene, er ikke nødvendigvis attraktivt for den andre. Identitet igjen, vi leter jo etter miljøer vi identifiserer oss med og som vi ønsker å være en del av. Noen ønsker å være en del av en lokal bedrift, andre ønsker å tilhøre et stort internasjonalt konsern. Vi må heie på hver eneste bedrift som skaper arbeidsplasser, uavhengig av størrelse! Vi bidrar alle til verdiskaping for regionen gjennom både kroner og øre og attraksjonskraft.

Fleksible utdanningsløp

Frafallsprosenten fra videregående skole er størst i de nordligste fylkene. Problemet er alvorlig både for den enkelte og samfunnsøkonomisk. Vi sløser vekk milliarder av kroner hvert år ved å være så trege med å få til en fundamental endring i skolestrukturen, til en situasjon der praktikere og teoretikere står i balanse på vektskålen og blir ansett som likeverdige.

Fleksible utdanningsforløp er satt som mål, og nøkkelen for å lykkes kan tenkes å dreie seg om et ny samskaping-modell, der grensene mellom private virksomheter, offentlig sektor og sivilsamfunnet blir mer flytende. Som samfunn mangler vi i dag kompetanse på slik samskaping. Positive tiltak og prosjekter mangler ikke; det vi savner er en koordinering av disse tiltakene for en permanent, helhetlig løsning. Vi som jobber i næringslivet, trenger å koble oss på, sammen rundt slike initiativ.

Samstemt initiativ

Min oppfordring til aktører som har bærekraft og samfunnsansvar i ryggraden er denne: Ta kontakt slik at vi kan jobbe frem et samstemt initiativ. La oss ta begrepet bærekraft til et nytt nivå, der vi jobber med budsjetter for mange år frem i tid - ikke bare for ett eller fire. La oss sørge for at vår sosiale identitet assosieres med det at vi evner å jobbe sammen for et mangfoldig og inkluderende samfunn, der det er rom for alle, i vår stolte, rå, viljesterke nordnorske region!

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse