Jeg håper at Kongsbakken videregående skole tar seg bryet med å se nærmere både egen praktisering av fraværsgrensen og håndtering av undervisningstilbudet ved langtidsfravær hos lærere, skriver Aslaug Eidsvik. Foto: Nordlys arkiv

Fraværsgrensen – for hvem?

Sist høst gjorde familien min vårs livs reise – en reise til urfolksprovinsen Nagaland i India. Ettersom anledningen var et bryllup i nær relasjon valgte vi å ta med begge ungdommene våre som henholdsvis går på Sommerlyst ungdomsskole og Kongsbakken Videregående skole.

Reisen tok halvannet døgn hver vei, og vi var borte 9 virkedager. Tidlig på høsten søkte vi begge skolene om å få omdisponert reisen til studietid, Nagaland er en spennende provins, og vi anså at opplevelsene lett kunne forankres til de fleste av fagene både på 9. trinn og 3. klasse studiespesialiserende. Spesielt gjelder dette datteren vår som går på sistnevnte program, da hun også har historie, religion, psykologi, rettslære og ikke minst politikk og menneskerettigheter.

Responsen fra skolene var mildt sagt ulik. Sommerlyst ungdomsskole nærmest applauderte med å innvilge permisjon og ønske god og lærerik reise. Fra Kongsbakken videregående skole kom et høyst kortfattet avslag i altinn. Vi tok sjansen og reiste likevel, og hadde en fantastisk tur der vi alle lærte enormt mye om regionen vi oppholdt oss i, om kolonialisme og urfolksproblematikk og hvordan man kan leve godt i mye enklere omgivelser enn vi omgir oss med.

Det var også et tankekors å forholde seg til knappe ressurser som for eksempel vannreservoar, og sterkt å se hvordan begge ungdommene tok med seg disse erfaringene hjem. Datteren vår var selvfølgelig ikke borte fra skolen et sekund mer høsten 2018, men resultatet ble likevel at hun ikke fikk karakterer i noen fag til årsskiftet.

Jeg har ingen problem med å forstå hvorfor fraværsgrensen ble innført, og jeg vet også at den fungerer i forhold til å få ungdommene gjennom utdanningsløpet. Personlig synes jeg likevel at skjønn kunne være en faktor å implementere i saksbehandlingen, og ikke minst lik praksis på alle videregående skoler i landet, noe som ikke er tilfelle i dag.

Kongsbakken Videregående skole opererer med en knallhard praksis, og da er det ekstra grelt å oppdage hvordan fraværet håndteres på andre siden av bordet, nemlig når det kommer til undervisning. Den samme datteren har hatt rettslære de to siste årene. Begge vår-semesterne har klassen av ulike årsaker hatt tre ulike vikarer som enten har pedagogikk men ikke juss, eller var juss-studenter uten pedagogikk. De har også blitt sendt hjem fra undervisningen flere ganger hvert semester på grunn av lærermangel.

Elevene har vært frustrerte over situasjonen, og da de ble trukket opp i skriftlig eksamen i rettslære  var store deler av pensum ikke gjennomgått. Skoleledelsen har ikke satt inn nevneverdige tiltak for å bøte på situasjonen de siste to ukene. Elevene har kjørt selvstudium og kollokviegrupper og går i praksis opp til eksamen i dag nærmest som privatister.

Jeg ønsker dem all mulig lykke til og håper at Kongsbakken videregående skole tar seg bryet med å se nærmere både egen praktisering av fraværsgrensen og håndtering av undervisningstilbudet ved langtidsfravær hos lærere.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse