Annonse
Med McGowans avgang går vi mot tryggere tider på Nordnorsk Kunstmuseum, skriver John Gustavsen. (NB: Bildet er manipulert, foto: Nordlys-arkiv / Wikimedia Commons)

Fred på Nordnorsk Kunstmuseum

Så var det ingen aprilspøk likevel. 1. april ble Jérémie McGowan med øyeblikelig varsel sendt på dør fra sin direktørstilling. 

Med McGowans avgang går vi mot tryggere tider. Det bør ikke forbause noen om malerier som «Elg i solnedgang» og «Sigøynerpiken» dukker opp.

Da en kjenning 1. april forteller at direktør Jérémie McGowan er blitt sparket som direktør ved kunstmuséet, tar jeg det som en aprilspøk. McGowan har ikke bare vært en god leder av museet, nei, han har vært en farlig god leder. Tenk, her slapp  feminister til og spikret en trekasse rundt en av våre polarhelter, Roald Amundsen, på Prostnesset. Til og med Fylkesmannen frykter en kunstnerisk klimaoppvarming. 

Men folkens, verre er det at direktøren har sluppet inn samiske kunstnere på museet, blant annet Aslaug Juliussen, Rose Marie Huuva og Åge Gaup. Senest 28. januar viste museet Marek Ranis film «Kartografen» om Hans Ragnar Mathisen, et usedvanlig menneske og til tider provoserende kunstner. Han har forresten donert 15 000 arbeider til Árran lulesamiske senter.

Det er styrets leder Grete Ellingsen fra Høyre og nestleder Anni Skogman fra FrP som får svare for seg i denne saken. Ordføreren og statssekretæren fra Sortland nektet først å fortelle oss om årsaken til oppsigelsen. Da den kom, var det litt av et suppeoppkok på en spiker. Like etter avskjedigelsen slo et stort flertall av de ansatte ring om direktøren.  

Nordnorsk Kunstmuseum var fram til McGowan ble sjef, preget av fryd og fred. Vi kunne gå på åpningene, nyte hvitvinen, se på og smile til hverandre. Kunsten, jojo. Men provokativ, ånei! Det samiske innslaget var ikke påtrengende i disse tider. Med McGowan tok ugresset til å spre seg. Det kunne minne om striden fra 2011, om noen husker den, da spørsmålet om Tromsø som del av det samiske forvaltningsområdet toppet seg. Hvis det fins opptak fra det store møtet på SAS Radisson hotell, burde det ha vært spilt av. Her opptrådte motstanderen Per Willy Amundsen fra FrP i full mundur og fri dressur. Kanskje har han bidratt til at H + FrP nå skal sikre oss korrekt kunst på museet.

Med McGowans avgang går vi mot tryggere tider. Det bør ikke forbause noen om malerier som «Elg i solnedgang» og «Sigøynerpiken» dukker opp. Men da er det best om hvitvinen blir erstattet med vodka, russernes «vesle vann», som svekker bevisstheten. Etter åpningstalen kan styreleder Ellingsen ønske D.D.E. og Bjarne Brøndbo velkommen. Han har jo sunget på høyremøter før, og nå passer jo schlageren «Det går likar no».

Men Bjarne er etter 25 år på scenen så smått blitt en sliten mann. Heldigvis, det fins reserver. Tenk om vi kunne få Knut T. Storbukås, lastebilsjåføren fra Tørdal i Telemark, mer kjent som Sputnik, til å synge «Skilles Johanne» eller «Lukk opp din hjertedør» for oss.

Det er igjen fare på ferde: tre av styrets medlemmer og to varamedlemmer har forlatt styret i NNKM. Siden kulturdepartementet har oppnevnt styrelederne, har statsråd Abid Raja (V) her en oppgave; å sikre kunstmuseet et bærekraftig styre og at McGowan fortsetter som direktør.

  • Jon Gustavsen er journalist, forfatter og medlem av Kritikerlaget.

                          

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse