Annonse
Hva er det konkret med Andøya flystasjon som gjør at den ikke kan benyttes av nasjonale og NATO styrker i krise og krigstider? Hva er det konkret som skiller Andøya flystasjon ut fra resten av Forsvarets basestruktur som ønskes videreført? spør Yngve Laukslett. Foto: Forsvaret

Fredsbase; et manipulerende begrep

Hva er det konkret med Andøya flystasjon som gjør at den ikke kan benyttes av nasjonale og NATO styrker i krise og krigstider? Hva er det konkret som skiller Andøya flystasjon ut fra resten av Forsvarets basestruktur som ønskes videreført?

I den siste tiden har vi vært vitne til at både forsvar, finans og statsminister har uttalt at Norge ikke lenger kan ha militære baser som ikke lar seg anvende i krise og krig. Slike baser blir betegnet som fredsbaser.

Begrepet fredsbase en ny tilvekst i forsvarsdebatten. Undertegnede ble først oppmerksom på begrepet etter at Langtidsplanen for Forsvaret (LTP) ble lansert i juni 2016. Dersom en googler begrepet fredsbase får man beskjedent med treff, noe som betyr at begrepet nylig er lansert og tatt i bruk.

Det er påfallende at dette begrepet ser ut til å ha fått sin fødsel for noen år siden. Samtidig er det sikkert nyttig for visse krefter i Forsvaret å ha et begrep å støtte seg til når en kategoriserer ulike forsvarsinstallasjoner som er uønsket i Forsvarets basestruktur.

Maktens kanskje største privilegium, og en kjent metode innen endringsledelse, er å styre kommunikasjonen. I dette inngår evnen å skape og anvende visse begreper som har til oppgave å bringe en viss logikk til det maktpersonene ønsker å gjennomføre.

For den vanlige mannen og kvinnen i gaten fremstår det kanskje som en selvfølge at en fredsbase ikke kan anvendes i krig. Imidlertid møter argumentet en logisk brist i det faktum at baser som ble utformet for å forsvare nasjonen og NATO mot den militære stormakten Sovjetunionen, plutselig er blitt irrelevante fredsbaser.

Andøya flystasjon ble operativ i 1957 og har hatt en viktig funksjon i Norges og NATOs basestruktur. Men i 2016 fikk denne basen det manipulerende begrepet fredsbase stemplet på seg. Nå proklameres det i ulike taler gjennomført av maktpersoner, at Andøya flystasjon er en unyttig base i krise og krigstid. Politikere og lydige embetsmenn anvender begrepet fredbase uten å ytterligere redegjøre for hvorfor Andøya flystasjon ikke kan anvendes i krise og krig.  

Hva er det konkret med Andøya flystasjon som gjør at den ikke kan benyttes av nasjonale og NATO styrker i krise og krigstider? Hva er det konkret som skiller Andøya flystasjon ut fra resten av Forsvarets basestruktur som ønskes videreført?

Det er nok påfallende å tro at fravær av et stående luftvern på Andøya flystasjon er avgjørende for at stasjonen blir feilaktig definert som en fredsbase. Hverken Forsvarsjefens Fagmilitære Råd (FMR) eller LTP definerte luftvern som et «må krav» for maritime luftoperasjoner. Likevel ble dette argumentet brukt i lukkede fora som en politisk brekkstang for å tvinge gjennom et vedtak som få uhildede personer forstår noe av.

Jeg har tidligere vist til Ørjan Askviks masteroppgave fra 2015. Denne oppgaven redegjør på en glimrende måte hvilke utforming en robust kampflybase bør ha for å være relevant i krise og krig. Her kan det nevnes jagerflysheltre av armert betong, splintsikre oppstillingsplasser, muligheten til å spre kampfly utover flystasjonens arealer, godt utbygget flyoperative flater og alternativ(e) rullebaner dersom hovedbanen uskadeliggjøres. I tillegg beskrives det hvordan kryssermissiler anvender terrenget for å maskere sin ferd mot målet. Dette medfører naturligvis at flystasjoner lokalisert i åpne omgivelser lettere kan beskyttes mens flystasjoner i nærheten til fjell, daler, fjorder o.l er meget sårbar.

Jeg vil tro at Askvik har betydelig troverdighet i Forsvaret siden hans masteroppgave ble kåret til den beste oppgaven ved Forsvarets Høyskole i 2015.

Dersom man anvender Askviks kriterier for en god kampflybase fremstår det som absurd at det er nettopp Andøya flystasjon og Bodø hovedflystasjon som best tilfredsstiller Askviks kriterier for en robust kampflybase. Begge disse er vedtatt nedlagt ut fra «fagmilitære kriterier».

Når en sammenligner Andøya flystasjon med både Evenes og Rygge så har de sistnevnte flystasjoner betydelige operative mangler. Både Evenes og Rygge mangler alternativ rullebane. Evenes har ingen mulighet til spredning av kampfly internt på basen og topografien gjør Evenes meget sårbar for angrep ved bruk av langtrekkende presisjonsvåpen. Rygge mangler sikre oppstillingsplasser og hangarer av armert betong som kan huse F-35. Likevel blir Rygge definert som en flystasjon med høy stridsverdi.

Det er et faktum at maktpersoner sjonglerer med begrep og anvender disse helt målbevisst for å oppnå sine mål. Det er viktig å forstå at begrepet fredsbase er kontroversielt og misvisende. Det er også dokumentert i faglitteraturen (Jacobsen & Thorsvik 2013) at personer med makt og kan manipulere og styre kommunikasjonen samt anvende begreper som «rettferdiggjør» visse beslutninger. Fredsbase er et meget godt eksempel på nettopp dette.

Imidlertid forandrer dette ikke virkeligheten. En flystasjons stridsverdi og overlevelsesevne i en konflikt med presisjonsvåpen er betinget av en rekke faktorer. Disse er beskrevet i den beste masteroppgaven ved Forsvarets Høyskole i 2015. Ut fra dette er faktisk Andøya flystasjon sannsynligvis den mest robuste og beste operative flystasjonen i Norge i krise og krigstider.

Dette er et faktum ingen kan manipulere seg bort fra.

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse