Annonse
OLJE I ORD: Goliat-plattformen i Barenshavet ble åpnet mandag denne uka og produserer nå olje for det europeiske markedet. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB scanpix

Fremtiden peker mot Nord

Om 20 år vil inntektene fra Nord-Norges olje- og gassreserver være statens største inntektskilde.

Derfor reagerer jeg kraftig på uttalelsene fra Jan-Frode Janson, konsernsjef for SpareBank1 Nord-Norge i Nordlys.

Det er all grunn til å være fremtidsoptimist når det gjelder næringsutvikling i Nord-Norge de neste 20-30 årene.

Mens olje- og gassutvinningen i Nordsjøen synker, blir stadig mer produsert i Nord-Norge.  Dersom dette fortsetter, vil Barentshavet og Norskehavet Nord være en større bidragsyter til petroleumsvirksomheten i Norge, enn Nordsjøen og sydlige Norskehavet mot slutten av 2030-tallet.

Investeringene i årene som kommer vil være enorme. Om fire år regner Petro Insight med at de vil ligge på utrolige 70 milliarder kroner hvert eneste år fra og med 2020.

Den økte aktiviteten og utbyggingen vil kunne gi betydelige ringvirkninger for lokalt næringsliv, lokalsamfunn og for regionen.

Dette er noe befolkningen i Harstad og Hammerfest kjenner seg godt igjen i. I sistnevnte by er det fem hoteller. Det er ikke på grunn av turistnæringen i Hammerfest, men på grunn av gassvirksomheten. 

Tall fra Konkrafts rapport om Nordområdene at eksporten av olje og gass fra nordnorsk sokkel nådde imponerende 58 milliarder kroner i 2014, for å nevne noe.

I Barentshavet produserer Snøhvit for 350 millioner kroner i uken. Goliat er snart i produksjon og planleggingen av Castberg-utbyggingen er godt i gang.

Ringvirkningene på land kommer for fullt etter at drivverdige funn er gjort, når disse skal bygges ut og ikke minst produseres.

Som politiker er min oppgave å sørge for at offentlige myndigheter gir næringen langsiktige, og enda viktigere: forutsigbare rammevilkår – noe den ferske tildelingen av 23. konsesjonsrunde er et godt eksempel på.

Søknadsmengden i TFO 2015 og 23. konsesjonsrunde viser at norsk sokkel er attraktiv i den internasjonale konkurransen og at selskapene ser muligheter for å gjøre lønnsomme funn fremover – også med lav oljepris. Så lenge vi holder kostnadene under kontroll, vil våre ressurser være lønnsomme å finne, bygge ut og produsere. Det gjelder også i nord.

13. april steg oljeprisene til 45 dollar fatet, som er årsbeste i 2016. Dette er svært positivt for den nord-norske petroleumsindustrien. Med stigende oljepriser kommer investeringsviljen til nye felt som vil skape enda flere arbeidsplasser i Nord og økte inntekter til Norge.

Derfor reagerer jeg kraftig på uttalelsene fra Jan-Frode Janson, konsernsjef for SpareBank1 Nord-Norge i Nordlys og Nord24. Han sier at det verste som kan skje for nordnorsk eksportnæring på kort sikt, er hvis oljeprisen gikk bratt i været. Grunnen er økt kronekurs. Jeg mener at nordnorsk næringsliv er så robust at det er godt rigget for variasjoner i kronekursen.

Alternativet til økt oljepris er langt verre. Skulle oljeprisen ha sunket ytterligere fra 29 dollar fatet ville det ha vært et langt større skrekkscenario for Norge, og særlig arbeidsmarkedet i Nord-Norge.

Spesielt når vi vet hvor avhengig vi er av inntektene fra olje- og gassindustrien. I dag har vi et oljefond på 7000 milliarder. Meningen er at dette skal sørge for fremtiden vår den dagen oljen og gassen tar slutt. Med forpliktelsene vi har i dag er vi ikke engang i nærheten.

I følge tidligere finansminister for Arbeiderpartiet Karl-Eirik Schjødt Pedersen som nå er styreleder for Norsk olje- og gass viser at dersom vi stenger ned produksjonen i dag ville det vært et bortfall på statsbudsjettet på 140 milliarder kroner. Det er den samme summen vi bruker til å drifte alle sykehusene våre, har han sagt til Stavanger Aftenblad.

Jeg synes det lover godt for framtiden for petroleumsaktiviteten i nord at et bredt mangfold av selskaper konkurrerer om nytt leteareal i Barentshavet. Planen er å tildele nye tillatelser før sommeren, slik at de første boringene kan gjennomføres allerede i 2017.

Det vil skape ytterligere aktivitet i nord og det synlige resultatet vil være flere arbeidsplasser både på lokalt, regionalt og nasjonalt plan.Her hjemme i nord betyr det i klartekst jobber tilknyttet forsyningsbase, driftsorganisasjon for feltet og andre støttefunksjoner knyttet til produksjonen.

Er det rart jeg gleder meg til fremtiden?

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse