Annonse

Fremtiden vedtas ikke – den skapes

Konflikten innad i Ap er på mange måter en generasjonskonflikt. Store deler av den nye AUF-generasjonen har åpenbart større tilknytning til og forståelse for miljøbevegelsen argumenter enn til arbeidsfolk, næringsliv og Nord-Norges behov for utvikling.

Vår Herre var raus da han skapte Nord-Norge. Han utstyrte oss med rikdommer fra naturens side få andre steder i verden har blitt til del. Likevel er det særdeles vanskelig å utvikle nye industriprosjekt som baserer seg på våre fantastiske naturressurser.

For det slår aldri feil. Hver gang en visjonær gründer eller etablert næringslivsaktør søker å omsette nordnorske ressurser i verdiskaping og arbeidsplasser, til beste for samfunnet, reises motkreftene. Og de er mange og sterke: miljøaktivister, Sametinget og andre skattefinansierte særinteresser gjør hva de kan for å forhindre utvikling og vekst i landsdelen. Om det handler om mineralutvikling, havbruk, petroleum eller energiproduksjon: NEI-lobbyen har gjennomslag langt inn i Stortinget.

Paradigmeskiftet

Til tross for langdryge prosesser med tilhørende protester, har det over tid eksistert en konsensus mellom det tre største partiene, FrP Høyre og Ap, hvis flertall har hatt en grunnleggende forståelse for at verdier må skapes før de kan forbrukes. Derfor har man da også fått gjennomført store industriprosjekt som har gagnet oss alle. Særlig tydelig har dette vært i petroleumspolitikken. Slik bygget vi velferdssamfunnet.

Etter den siste ukes hendelser, ser det nå dessverre ut som denne konsensusen er i ferd med å slå sprekker. De famøse vedtakene i Troms og Finnmark Arbeiderparti, om nei til konsekvensutredning av oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, bærer bud om en ny tid. Et nytt politisk landskap avtegner seg. Arbeiderpartiet er i endring.

Exit kraftsosialisme

De tradisjonelle kraftsosialistene i Ap, de som ønsket å bygge landet og skape arbeidsplasser, ser ut til å være kastet på båten. Troms Aps nei er ikke bare et nei til kunnskap, verst av alt: det er et nei til nye arbeidsplasser, verdiskaping og utvikling av Nord-Norge. Aps en gang så stolte industriarv står for fall, og det er et trist skue. Det viser med all tydelighet behovet for et sterkt FrP som garantisten for ny industriutvikling i nord.

Man kan bare lure på hva tidligere stortingsrepresentanter for Ap i nord, som for eksempel Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, Bendiks Harald Arnesen eller Tor-Arne Strøm, mener om denne utviklingen. Slik jeg kjenner det tradisjonelle Ap, med røtter godt plantet i fagbevegelsen, er dette et skifte som gjør vondt.

Blekkulf-generasjonen

For konflikten innad i Ap er på mange måter en generasjonskonflikt. Store deler av den nye AUF-generasjonen har åpenbart større tilknytning til og forståelse for miljøbevegelsen argumenter enn til arbeidsfolk, næringsliv og Nord-Norges behov for utvikling.

Troms Ap ser ut til å ha blitt kapret av unge radikale miljøaktivister som utviser en forbløffende liten forståelse for at verdier ikke kan vedtas, de må faktisk skapes. Symptomatisk nok ser vi hvordan Natur og Ungdom jubler over vedtaket.

Caffè latte-økonomi

Det er ikke noe nytt at hippe urbane miljøforkjempere på Grünerløkka vil all petroleumsvirksomhet dit pepperen gror, bokstavelig talt. Der har man lenge forestilt seg at man kan avvikle det meste av lønnsomme næringer her i landet, uten at det vil gi noen som helst negative konsekvenser for arbeidsplasser, verdiskaping og levestandard her på berget.

Underlig nok er det visst noen “nye næringer” fra dette “grønne skiftet” som skal redde oss alle. Det fremstår fremdeles noe diffust hva disse “nye næringene” egentlig er. Det eneste som ser ut til å være en fellesnevner er at de alle ser ut til å være avhengig av subsidier og/eller andre skattefinansierte finansieringskilder. Aller helst en egen post på statsbudsjettet. Dette er hva jeg omtaler som Caffè latte-økonomi.

Det nye nå er at denne tankemessige feilkonstruksjonen ser ut til å ha slått rot i Ap i Nord-Norge.

Hva skal vi leve av?

Og interessant nok: hva svarer så førstekandidat for Troms Ap, Cecilie Myrseth, når hun blir utfordret av Nordlys på hvilke arbeidsplasser vi skal leve av i fremtiden? Foruten fisk og reiseliv, samt rituell indignasjon, er det nettopp, hva tror dere (trommevirvel)? Riktig: “nye næringer”!

Det er viktig at vi tar hele landet i bruk, så la gå at de eneste arbeidsplassene Troms Ap ser ut til å være opptatt av for tiden er statlige arbeidsplasser. La gå at de tror subsidier og regionale utviklingsmidler er oppskriften for å skape et dynamisk og økonomisk bærekraftig næringsliv.

Vi kan til og med tilgi dem for å tro at reiselivsnæringen noen gang kan gi merverdi i nærheten av det naturressursbasert industri gir – for reiseliv er en viktig tilleggsnæring.

Men værs så snill: hold fingrene vekk fra nye lønnsomme nordnorske industriprosjekt. La de produktive og lønnsomme næringer blomstre. Slik at vi også i fremtiden kan finansiere gode offentlige fellesordninger til beste for folk flest.

Så får vi heller sette vår lit til LO foran Aps landsmøte. Deler av fagbevegelsen ønsker fremdeles å bygge landet. Mange i LO forstår fremdeles at fremtiden ikke kan vedtas – den må først skapes…

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse