Annonse
Hvis vi skal avvise bompengepartienes krav, så kan vi ikke samtidig klage over den ubetydelige avgiften UiTs elbil-brukere blir pålagt for å bruke bil til og fra jobb, skriver Kristoffer Rypdal. Illustrasjonsfoto: Scanpix

Er fritak fra bompenger og parkeringsavgift for elbiler god miljøpolitikk?

Innføring av parkeringsavgift for elbiler ved UiT, Campus Tromsø har ført til en del høylytt lokal indignasjon.  Men er nå dette tiltaket så urimelig som det gis inntrykk av? Er det god klima- og miljøpolitikk å fortsette å frita el-bilistene fullstendig fra avgifter som alle andre bilister må betale? Hvordan passer dette inn i en overordnet nasjonal klimastrategi og i en plan for å løse kø- og forurensingsproblemer i  byene våre? Og er det noen logikk i at elbilene skal betale bompenger, mens de skal fritas for parkeringsavgifter?

Stortinget har vedtatt en regel  som gjør at norske kommuner ikke lenger er pliktig til å tilby gratis parkering for elbiler.  Stadig flere kommuner innfører  betaling, og en av disse er Tromsø kommune. Trenden er at elbiler snart kommer til å betale  avgift for kommunal parkering over hele landet, og dette vil også gjelde de fleste arbeidsplasser lokalisert i sentrale bystrøk.

Dette er villet og fornuftig miljøpolitikk. Elbil-politikken har vært en suksess i den forstand at salget har tatt av i en grad som få trodde vært mulig. Men mange elbiler på vegene er ikke i seg selv et miljøgode. Vi må se på det totale miljøregnskapet og vurdere hvilke andre tiltak som må iverksettes for at elbilen skal bidra positivt. Og her må vi både evaluere langsiktige klimaeffekter og konsekvenser for det lokale miljøet i byene.  Elbiler gir større utslipp enn bensinbiler i produksjon, og gir et positivt bidrag i det globale CO2-regnskapet kun hvis miksen i kraftmarkedet er dominert av fornybar energiproduksjon. Det er ikke tilfelle i det europeiske kraftmarkedet i dag. Derfor er elbilstøtten meningsløs hvis den ikke også følges opp med kraftig økning i fornybar energiproduksjon, slik at elbilene i nær framtid kan bli en del av en fullstendig elektrifisering av transport og industri.      

Elbilpolitikken har så langt vært fokusert på å øke nybilsalget. Regjeringas mål er at alle nye personbiler i 2025 skal være utslippsfri i drift. Blant de viktigste virkemidlene er hundre prosent fritak for engangsavgift og moms, som gjør elbiler rimeligere i innkjøp enn andre biler i samme klasse. Elbilene betaler ikke forsikringsavgift, og det er momsfritak på reservedeler. Dessuten er drivstoffkostnadene 75% lavere for elbilen. Fritak fra bompenger og parkeringsavgifter kommer derfor langt ned på lista over tiltak som gjør elbiler lønnsomme å kjøre. Den moderne elbilen  har så mange operative fordeler at den i framtida vil  bli foretrukket av de fleste selv uten slike fritak hvis den forblir billigere i innkjøp og drift.

Med dette som bakteppe blir parkeringsavgiften ved UiT et marginalt problem. Avgiften som er innført for elbiler er 2 kr per time, mens andre biler betaler 5 kr. Dette tilsvarer litt mer enn prisen for en kopp kantinekaffe hver arbeidsdag. De som ikke har råd til dette, kan finansiere elbilparkeringen med å ta med kaffe på termos, eller aller helst, unngå den ved å velge kollektivtransport, sykkel eller apostlenes hester.

For mens miljøfordelene med elbilen er begrenset til den langsiktige gunstige effekten på klimaregnskapet og reduserte utslipp av helseskadelige gasser, så er de viktigste lokale miljøproblemene fra biltrafikk i Tromsø forbundet med svevestøv fra piggdekk og generelle køproblemer. Svevestøvet rammer først og fremst de myke trafikantene, mens køene i hovedsak rammer bilistene selv. Elbilene bidrar nesten like mye til lokale miljøproblemer som bensinbilene, så det er ingen hjelp i at bilistene skifter fra fossilt drivstoff til elektrisitet. Det som hjelper er at ansatte og studenter slutter å kjøre bil til og fra jobb.

Vegprising eller bompenger er et opplagt virkemiddel for å redusere bilbruken. Men det gir liten mening å gi elbilene fritak for slike avgifter. En viss rabatt basert på klimaeffekten av elbil versus andre biler er på sin plass, men hvis hovedhensikten med vegprisingen er å redusere bilbruken og å finansiere veger og alternativ transport, bør ikke  denne rabatten være for stor. Samme prinsipp bør gjelde parkering.

Den opphetete bompengedebatten har sin bakgrunn i at store grupper av bilister blir pålagt betydelige utgifter som utvilsomt har en skjev sosial profil. Jeg tilhører dem som mener at vi likevel ikke har noe reelt alternativ til vegprising hvis vi skal få bilbruken ned, og at vi heller må se på løsninger for å rette på de sosiale skjevhetene. Men hvis vi skal avvise bompengepartienes krav, så kan vi ikke samtidig klage over den ubetydelige avgiften UiTs elbil-brukere blir pålagt for å bruke bil til og fra jobb.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse