Annonse
At alarmklokken ringer innenfor nasjonalidretten er en forsterkning av de trender vi ser i dagens samfunn. Det kreves mer av de frivillige. Vi blir mer sårbare. Det blir færre ressurspersoner. Viljen til å gi litt ekstra reduseres, skriver Dag Sigurd Brustind. Bildet er fra et onsdagsrenn i Burfjord for noen år siden. Foto: Nordlys arkiv

Frivillighet under press

Politiske partier på høyresiden har alltid stått last og bram med frivilligheten. Slik må det også være fra neste år. En omlegging som medfører millioner i ekstra inntekter til de store byene på bekostning av distriktene er derfor politisk uklokt.

Rekruttering av unge skiløpere svikter var en hovedoverskrift ved årsskiftet. Årsaken skal være svært sårbare miljøer og utfordringer med rekruttering av dyktige skitrenere. Unntaket er Oslo der rekrutteringen fortsatt viser positive tall og opplever vekst.  Noe som er meget positivt. I resten av landet ringer alarmklokkene. I mindre kommuner er det oftest bare en ildsjel og trener som holder liv i miljøet. Her går medlemstallene raskt nedover og medfører at gamle skistjerner som Vegard Ulvang hiver seg inn i debatten med stor bekymring.

Samfunnet sparer milliarder på frivillig arbeid. Pensjonister sparer med sin frivillige innsats samfunnet for mer enn 25 milliarder kroner årlig. Vi snakker opp mot 50 000 årsverk, et helt formidabelt tall. Vi kan kanskje smykke oss med å være verdensledende på frivillighet med halve befolkningen som bidragsytere. Det er lett at disse tallene ikke blir presentert på øverste linje i samfunnsregnskapet. SSB har beregnet at den frivillige innsatsen utgjør formidable 74 milliarder og at halvparten av innsatsen legges ned innenfor kultur og fritid.

At alarmklokken ringer innenfor nasjonalidretten er en forsterkning av de trender vi ser i dagens samfunn. Det kreves mer av de frivillige. Vi blir mer sårbare. Det blir færre ressurspersoner. Viljen til å gi litt ekstra reduseres. Vi som ivrer for frivillig arbeid ser en nasjonal endring i samfunnsstruktur og befolkningssammensetning som gir rom for bekymring. Store befolkningsrike kommuner kommer best ut fordi de har flere mennesker enn distriktene. I mindre kommuner er utfordringene større og innsatsen for å holde frivilligheten på dagens nivå desto mer komplisert.

Kloke beslutninger er derfor avgjørende. Motivering av frivillige og koordinering av frivillig innsats er kritisk for å opprettholde frivillig arbeid og bidra til at samfunnsregnskapet kan tilføres 74 milliarder gratiskroner. Sentralt i dette arbeidet står landets frivillighetssentraler. Pengene som brukes på sentralene er småpenger i forhold til det som kommer ut i andre enden av regnskapet. Her kan også tilføyes økt livsglede, sosial tilhørighet samt mer idrett og gode kulturelle opplevelser, bare for å nevne noen.

Regjeringen har varslet en omlegging av finansieringen av Frivillighetssentralene fra 2021. Dagens ordning er i realiteten en stykkprisfinansiering med kommunal egenandel. Den varslede omleggingen medfører innbyggerfinansiering med en sterk omfordeling av midler. Omleggingen innebærer 90 prosent reduksjon av tilskuddet til frivillig arbeid i små kommuner. Noe som vil innebære kroken på døra for mange frivillighetssentraler. Samtidig er det viktig å minne sentrale beslutningstakere om at stort sett alt av statsfinansiert kulturliv i tillegg til andre statlige arbeidsplasser er lokalisert til større byer. En innbyggerfinansiering vil bidra til en ytterligere dreining av en allerede skjev fordeling av både penger og menneskelige ressurser.

Politiske partier på høyresiden har alltid stått last og bram med frivilligheten. Slik må det også være fra neste år. En omlegging som medfører millioner i ekstra inntekter til de store byene på bekostning av distriktene er derfor politisk uklokt. Frivillighet gir gode resultater i alle kommuner og dette må vi ikke kaste på båten.

Frivilligsentralene må derfor stykkprisfinansieres. Konsekvensene av varslet finansiering vil gi uakseptable utslag, der kun fem av kommune i Troms og Finnmark vil få økte tilskudd. Frivilligheten har en utrolig sterk posisjon i befolkningen og rangerer høyest på alle barometre av noen betydning. Slik må det også være i fremtiden. Regjeringen er den beste til å bidra til at det fortsatt blir slik.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse