Annonse
Foto: Sjømatrådet

Frontene beveger seg i fiskeripolitikken

  • Dette er en korrigert versjon av forfatternes opprinnelige innlegg.

Regjeringens melding 32 (2018-2019) «Et kvotesystem for økt verdiskaping» er blitt mye bedre for kysten gjennom Stortingets behandling (Innst. 243 S 2019-2020) enn det man kunne frykte. Det ser ut til at all folkeopplysning om kvotemeldingens negative konsekvenser for kysten gjennom media og aksjoner, har båret frukter. Ikke minst er viktige endringer kommet inn i sluttbehandlingen av meldingen etter at Riksrevisjonens har bekreftet at fiskeriforvaltningen har hatt negative effekter for kystens næringsutvikling.  Den fiskeripolitiske frontlinjen har derfor beveget seg betydelig det siste halve året.

Tilbakeføring av kvoter til mindre fartøy.

Det aller viktigste vedtaket er enstemmig i næringskomiteinnstillingen: «Stortinget ber regjeringen sørge for at ved utløp av tidsbegrensningen for strukturkvoter fordeles strukturgevinsten til den fartøygruppen fartøyet tilhører når tidsbegrensningen inntrer, og fordeles relativt etter grunnkvote».

Det kan være forskjellige tolkninger for hva dette betyr i praksis. Vår tolkning er at strukturgevinsten ved utløp av strukturkvoteperioden på henholdsvis 20 år (fartøy under 15 meter) og 25 år (fartøy over 15 meter) skal tilbake til den gruppen hvor kvotene kom fra – altså når «tidsbegrensningen inntrer».  Dette har hele tiden vært en forutsetning for strukturkvotene, blant annet lagt til grunn av Høyesterett i Volstaddommen (Rt-2013-1345) hvor det uttales i (avsnitt 112): “I denne forbindelse er det naturlig å ta utgangspunkt i den klart uttalte forutsetningen om at strukturkvotene etter utløpet av tidsbegrensningen, skal fordeles på deltakerne i gruppen».

Hvis denne tolkningen er riktig betyr det i praksis at den storstilte overføring av «strukturkvoter» gjennom kjøp og salg fra mindre til større fartøy skal opphøre og kvotene skal tilbakeføres til sin opprinnelige gruppe når den midlertidige strukturkvoteordningen blir opphevet i 2028/2029. Dette skjer som en følge av at fartøyets lengste lengde skal harmoneres med hjemmelslengden for kvotetildelingen.  Dette vil bety at kvoterettigheter vil tilbakeføres nedover i kvotestigen for fartøy mellom 11 og 21 meter lengste lengde.

Store kystfartøy kan bli taperen.

Den store taperen i kvotespillet er «stor kyst» gruppa mellom 21-55m som ifølge (Fiskeridirektoratet 2018)- besto av om lag 29 fartøyer i 2018. Det er rederier i denne gruppa som drevet storstilt oppkjøp av strukturkvoter fra mindre kystfartøy som vil kunne miste en betydelig andel av sitt kvotegrunnlag. Redningsplanken som legges ut er at rederne i løpet av en treårsperiode gis mulighet for skifte fartøy og gå tilbake til den fartøygruppen under 21 meter hvor kvotene opprinnelig ble hentet fra og få del i de tilbakeførte strukturkvoter

Ingen strukturering av fartøy under 11 meter.

Forslagene om strukturering av flåten under 11 meter er også lagt bort - det vil si oppkjøp og sammenslåing av individuelle kvoter. Både Høyre og FrP hatt har her gått fra sine valgprogrammer

Det er også enighet om å stoppe praksisen med «samfiske med seg selv». Det vil si at i stedet for å ta ut fartøy av fiske gjennom strukturering -som ikke har vært tillatt, så har mange smartinger kjøpt opp flere kystfiskefartøy med kvoter, fisket alle kvotene på ett fartøy og lagt overskytende fartøyer i bøya, dvs. såkalt skjult strukturering. Samfiske vil fortsatt være tillatt, men nå kreves det aktivitet på alle fartøy som inngår i samfiske avtaler. Dette vil være et sterkt insentiv for å øke sin inntjening ved fiske etter andre arter enn torsk og søkning etter øket verdiskaping av hvert kilo fangst.

De leveringspliktige kvotene er fortsatt i spill.

Det som står igjen er de leveringspliktige kvotene som tildeles frysetrålere men som ikke leveres til foredling i de tilgodesette kystsamfunn. I dette spørsmålet bedriver stortingsflertallet tåketale, men opposisjonen presser på for å finne løsninger for at fisken skal landes til de tilgodesette kystsamfunnene. Ap og Sp gitt en tidsfrist på en toårsperiode for å få pliktsystemet til å fungere etter intensjonen før det vurderes ytterligere innstramninger, eventuelt å oppløse ordningen, mens SV vil avvikle pliktordningene over en 15-30 år periode og gradvis overføre kvotene til kystfiskeflåten.

Hvem skal skaffe råstoff for verdiskaping i landindustrien?

Etter behandlingen av «Kvotemeldingen for verdiskaping» fremstår det som et paradoks at supermoderne «stor kyst» fartøyer som kan levere etterspurt stor fersk fisk til norsk foredling på land, mister kvoter - mens trålere med leveringsplikt til norsk fiskeforedlingsindustri beholder sine kvoter til fiske av småfisk i Barentshavet for rundfrysing og eksport til fiskeindustri i utlandet, i særlig grad Kina.

Innenfor torskefiskeriene vil slaget de neste 2-3 årene stå om å få overført de leveringspliktige trålerkvotene tilbake til fartøy som kan levere den ferske fisken til norsk fiskeforedling, blant annet til mellomstore og store kystfiskefartøy. Valget blir kanskje enklere ettersom regjeringen allerede har vedtatt at klimagassutslippene skal reduseres med 55% innenfor sjøfart og fiske. Trålerne slipper som kjent ut tre ganger så mye klimagasser per kilo fangst som kystfiskeflåten.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse