Frp ønsker svenskestyret tilbake

Skal vi ta FrP på ordet, må vi reversere 1814 og 1905, anerkjenne Stockholm som hovedstad og kungen som konge, skriver Georg Blichfeldt.

Samene har, i likhet med for eksempel kurderne, ikke vært like privilegerte som vi norsktalende.

Skal vi ta FrP på ordet, må vi reversere 1814 og 1905, anerkjenne Stockholm som hovedstad og kungen som konge. FrP vil feie av banen alle ”etniske særkrav” og med det legge ned Sametinget. Etableringa av Norge som egen stat var nettopp bygd på ”etniske særkrav” …

Mennesker eksisterer først og fremst som enkeltmennesker, og ikke som en kollektiv gruppe”, slår prinsipprogrammet til FrP fast. Men på 1800-tallet var det deler av befolkninga på denne sida av kjølen som kjente seg som et etniske felleskap og var villige til å kjempe for det mest radikale ”etniske særkrav” overhode; - en egen statsdannelse. Og de lykkes.

Da kan vi slå om - og slå fast: Det FrP stempler som etniske særkrav, er det hele verden samler seg om som det gjeldende prinsipp for hvordan verden skal organiseres og styres; - folkenes rett til sjølbestemmelse. Det kravet om sjølstyre som nordmenn fremmet i 1814 og 1905 er nå nedfelt i FNs to menneskerettighetskonvensjoner.

Her heter det i paragraf 1: ” Ett hvert folk har selvbestemmelsesrett. I kraft av denne rett bestemmer de fritt sin politiske stilling, og fremmer fritt sin egen økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling.”

Den rett man unner seg sjøl, må man unne andre. Det er et opplagt ideal. Men slik var det ikke med den norske nasjonalismen. Mobiliseringa for frigjøring på 1800-tallet besto blant annet i å skrive – og delvis dikte – ei stor fortid for det norsktalende folket. I denne historia ble alle spor av samisk bosetting konsekvent fjernet. Det sjøl om Snorre skriver detaljert om hvordan kong Harald Hårfagre gifter seg og får barn med samekvinna Snøfrid. Hun hadde gammen sin plassert helt sør i Oppland, i følge Snorre.

I kampen for det norske ble det samiske tråkket under hælen. Gjennom fornorskningspolitikken satte man i verk en utryddelseskrig mot den samiske kulturen. Man lyktes langt på veg. I Kåfjord, for eksempel, var det i 1930 863 samer. Det var flere samisktalende enn norsktalende. I 1950 var ble det i folketellinga bare registrert 5 samisktalende til tross for at folketallet var økt. Samene var der.

De var der likevel ikke. Deres identitet var utradert. Forståelsen av at ”den norske staten er etablert på territoriet til to folk, nordmenn og samer”, kom seint, men godt. Er FrP uenige i denne forståelsen, må de møte opp på slottstrappa og krangle med Kong Harald.

Skal den samiske kultur ivaretas må det gjøres av samene sjøl gjennom organ de sjøl styrer og representanter de sjøl velger. Dette er – som vi har sett - i samsvar med FNs menneskerettighetskonvensjoner. Fremskrittspartiet sier i sitt program at de vilprioritere arbeid for universell aksept av menneskerettighetene”. Det må omfatte også paragraf 1. om selvbestemmelse i menneskerettighetskonvensjonene.

Stortingsrepresentant Ulf Lerstein fra FrP brukte samenes dag til å gi dem et spark: «Samenes NASJONALdag… Visste ikke at samene hadde eget land. Da kan sikkert det landet betale for Sametinget, støtte til samisk kultur osv Lerstein representerer den norsktalende befolkninga som har forsynt seg med hele kaka. Vi har en stat som representerer vår identitet.

Våre etniske representanter dominerer Stortinget og kan bestemme at i kroner og øre skal operaens drift veie like tungt som hele den samiske kulturen. Hør her Lerstein; - om ikke vi hadde fått gjennomslag for våre etniske særkrav i 1905 måtte Norsketinget kanskje i 2015 sendt en delegasjon til Stockholm med en bønn om bevilgninger fra oljepenger til et utdøende norsk språk. Kanskje hadde de kommet tilbake med en melding om at norsk ikke er annet enn en svensk dialekt. Med henvisning til Skavlan som sannhetsbevis.

FrPs liberalisme er paret med nasjonalisme og blir ganske så motsetningsfylt. Partiprogrammet legger ikke vekt på vår eksistens som kollektiv, men mener likevel at det viktig å verne om kollektivets, det vil si folkets, kultur: ”Det er en viktig oppgave å verne om vår kulturarv”, heter det i prinsipprogrammet. Her nevnes ikke det samiske med ett ord. Man snakker om ”den norske kulturen”.  I handlingsprogrammet er det et eget kapittel om viktigheten av å verne om språket. Her heter det at ”språket er kanskje den viktigste delen av vår felles kulturarv og bør bevares som en levende ressurs”. Så kommer det: ”Den beste strategien for et levende norsk språk … ”.

Så det samiske språket er ikke del av den felles kulturarven? En uteglemmelse? Nei, tror ikke det. FrP forsøker hele vegen å få det til å se ut som den nasjonal-kulturelle posisjonen er lik en norsk-kulturell posisjon er lik en nøytral ikke-etnisk posisjon.

I rettferdighetens navn skal det nevnes at det helt til slutt i handlingsprogrammet er et kort samepolitisk tillegg. Det handler først og fremst om å avskaffe sametinget, men det tas også med at det er viktig å opprettholde det samiske språket. Men dette får altså ikke plass i kapitlet om det som kjennetegner nasjonen og folket.

Ja, Lerstein; -  samene er et eget folk og nasjon er bare annen betegnelse på et folk. De er en nasjon uten en egen stat. De har, i likhet med for eksempel kurderne, ikke vært like privilegerte som vi norsktalende.

Jeg foreslår at FrP i framtida anerkjenner etnisk begrunnede krav på selvbestemmelse og støtter opp om Sametinget. Så slipper dere å sette strek over historia. Så slipper dere å reise til Stockholm for å tigge oljepenger.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse