Annonse
Å øke barnehagekapasiteten ut over den fastsatte minstenormen bør ses som et ledd i det å gjøre Tromsø til en attraktiv by å bo og jobbe i. Her utfordrer jeg både Gunnar Wilhelmsen og Hans Petter Kvaal, skriver Dag-Ove Nilsen. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Full barnehagedekning, sa du?

- Ta ulønnet permisjon eller skaff deg dagmamma var beskjeden.

Tromsø har vokse smerter så det griner etter. Infrastrukturen henger ikke etter den utviklingen som er her i kommunen.

Jeg reflekterte ikke særlig over at timingen var dårlig, da datteren vår Milja ble født 9. januar i fjor. Da var vi kun glade. Men nå gir fødselsdatoen oss problemer.

Når foreldrepermisjonen vår sluttet ved utløpet av desember, ønsket vi en barnehageplass til ettåringen vår. Det har imidlertid vist seg umulig å finne i Tromsø. Det er fullt. Alle barnehagene i Tromsø er helt fulle. Begrepet «full barnehagedekning» har fått ny betydning for oss. Vi har snakket med opptakskontoret i kommunen flere ganger og får stadig det samme svaret: «Vi beklager, men det finnes ikke plasser. Dere må vente på hovedopptaket»

Jaha. Det budskapet måtte jeg bruke litt tid på å ta innover meg. Det nevnte hovedopptaket er 1. august. Først da har vi rett på plass. Den 1. august er datteren vår ett år og åtte måneder. Beskjeden fra Tromsø kommune er altså: Ta ulønnet permisjon eller skaff en dagmamma i åtte måneder. Så kan vi snakkes i august.

For vår del passer det skikkelig dårlig. Og det er flere som er i vår situasjon. Når vi snakker med barnehagebestyrere sier de at de blir nedringt av desperate foreldre som har barn født til feil tid på året. Dette er altså ikke noe som gjelder noen uheldige få, men noe som rammer mange. Det rammer forskjellige familier ulikt, men visse konsekvenser gjelder flere. Her er fem av dem:

1. Det skaper økonomiske problemer for familiene. Jeg regner med at kommunen vil svare at dette er et spørsmål om penger. Det forstår jeg. Men det er det i høyeste grad også for barnefamiliene. For vår del, betyr det at vi må klare oss på én lønnsinntekt i over et halvår. Med en husholdning som skal driftes og et boliglån som skal betjenes, kan det være ganske tøft for de fleste. Kontantstøtten på 7 500 kroner i måneden hjelper kun i begrenset grad.

2. Det er dårlig samfunnsøkonomi. Det er dårlig samfunnsøkonomi at arbeidsføre mennesker ikke får jobbe. Praksisen til Tromsø kommune tvinger småbarnsforeldre til å motta kontantstøtte fremfor å bidra i arbeidslivet. Det er kanskje greit for kommunen, siden samfunnsøkonomiske hensyn primært tas på nasjonalt nivå og kontantstøtten dessuten utbetales av staten. Men ulønnet permisjon bidrar ikke akkurat til lokal verdiskapning og kommunale skatteinntekter. Innbyggere som motvillig surrer rundt på kontantstøtte i månedsvis er dårlig business, også for kommunen.

3. Det skaper uforutsigbarhet i arbeidslivet. Konstant usikkerhet omkring når man kan returnere i jobb skaper frustrasjon både for arbeidsgivere og arbeidstakere. Det er ganske utilfredsstillende for en arbeidsgiver hvis det stadig er uklart når de ansatte kommer tilbake på jobb fra permisjonene sine. Tilsvarende er det særs ubehagelig å være den som stadig må spørre sjefen om å få være enda noen måneder borte.

4. Det er negativt for likestillingen. Internt i familien blir det et spørsmål hvem som skal ta støyten og gå ulønnet, mor eller far? Siden det fremdeles er slik at far normalt tjener mest, vil mor oftest bli henvist til rollen som hjemmeværende. Det er negativt for likestillingen.

5. Det er fryktelig irriterende. Og til slutt: du verden så frustrerende det er! Vi har brukt alt for mye tid og krefter på å forsøke å finne en løsning på denne situasjonen. Og foreløpig uten hell. I en hverdag med to unger, hvorav ett spedbarn, trenger man ikke mer styr. Styr er det nok av. Og denne kommunalt påførte frustrasjonen hadde vi klart oss veldig fint uten.

Jeg er takknemlig for de rause permisjonsordningene vi har i Norge, og det er et privilegium å ha anledning til å være inntil ett år hjemme med barna med lønn. Selv har jeg hatt ti flotte uker hjemme med datteren min. Men nå er jeg klar for å jobbe igjen for fullt, og det er min samboer også.

Så hva bør gjøres? Jeg mener politikerne i Tromsø bør prioritere og finansiere flere barnehageplasser for småbarn. Og man må begynne å utvikle bydelene og nærmiljøet. Tromsø har vokse smerter så det griner etter. Infrastrukturen henger ikke etter den utviklingen som er her i kommunen. For oss som ser den enorme boligutbyggingen her på fastlandet, så kan vi ikke se en eneste ny barnehage i planene. Når kommer dette? I all den frustrasjon som tastes over tastaturet, så er vi så heldig at vi har fått barnehageplass 1.8.2019 i vår nærmeste barnehage. Men, det er et men. Det er en teoretisk ventetid enda på 6 måneder. De minste starter to og tre i slengen for tilpasning og for å gi den beste starten i en ny hverdag. Men vi kan være så uheldig at vi har oppstart i slutten av august. Det er seks måneder til med venting, og vi har ventet snart fire måneder allerede da søkte oppstart for vår datter 1.1.2019.

I vår jakt på en barnehageplass har vi ringt og snakket med et titalls barnehagebestyrere rundt om i Tromsø. Mange har sagt det samme: «Det er fullt, dere må vente på hovedopptaket» Og en annen har uttalt: «Her er det så lange ventelister at jeg kunne ha startet en til barnehage hvis jeg kunne.»

Vår datters helsesøster sa at det ble født 270 barn på fastlandssiden i 2018. 270 ettåringer som gjerne vil ha en rolig start på livet i nærmiljøet. Og at far og mor slipper å kjøre til Hamna eller Ramfjorden først for å levere i barnehagen, for så å komme seg på jobb i sentrum i verste senario. Det er faktisk noen som må det, og det er dumt for køene, miljøet og menneskene bak rattet.

Og akkurat dette bør politikerne få til. Å øke barnehagekapasiteten ut over den fastsatte minstenormen bør ses som et ledd i det å gjøre Tromsø til en attraktiv by å bo og jobbe i. Her utfordrer jeg både Gunnar Wilhelmsen og Hans Petter Kvaal. Det blir muligens for sent for vår del, men kanskje kan andre familier få mindre stress og mer valgfrihet i fremtiden. Vi trenger barnehager ved begynnelsen av livet, skole for å lære og gamlehjem når det dabber av. (Ikke en jækla plaskedam til en milliard som man klarer å plassere midt i myra på toppen av øya uten nødvendig infrastruktur! Så fikk jeg sagt det også).

Og til deg Erna Solberg og din nyttårstale. «Dere må lage flere barn». Det kommer ikke på tale. Mer stress og hodebry i denne familien skal du se lenge etter. Og jeg skjønner godt at fødestuene er proppfulle over hele landet i juli-august måned, for denne barnehageordningen fungerer ikke. Ikke for oss som fikk barn på feil tid av året.

PS! Jeg må få lov til å berømme våre venner og familie som trør til for at vi skal komme oss på jobb. Takk til dere.

Inspirert av Trygve Angen sin kronikk i Adresseavisen den 21.2.19.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse