SPILLER HØYT: Å lefle med ideen om å hjelpe Ap til makta, er en sær form for politisk selvskading fra Frp og Bjørn-Gunnar Jørgensens side. Å eventuelt bidra til å gjeninnsette SV og Rødt ved spakene er politisk selvmord. Foto: Mathilde Torsøe

Full bråbrems med Tromsø Frp

Det ironiske ved dette spillet er at dersom Frp får det som partiet vil, rammer det først og fremst de velgerne man nå appellerer til, nemlig bilistene. Da blir det å stampe i enda lengre køer i flaskehalsene i byen. For med Frp-metoden blir det ikke bygd en eneste meter ny vei i Tromsø de kommende årene.

Det vil være totalt uansvarlig av byens politikere, dersom byvekstavtalen med staten spilles ut over sidelinjen.

Frp liker ikke bompenger. Og i Tromsø er partiet så ihuga motstander av finansieringsmetoden, at det har stilt følgende ultimatum: det vil ikke støtte partier som sier ja til bompenger.

Slik skal Frp høste stemmer. Å være intenst imot noe som alle egentlig er imot, skal være partiets store stemmesanker i 2019. Det politiske spillet er i gang, vil ikke Høyre bøye seg for Frps ultimatum, blir det ikke noe samarbeide etter en eventuell valgseier for borgerlig side.

Det ironiske ved dette spillet er at dersom Frp får det som partiet vil, rammer det først og fremst de velgerne man nå appellerer til, nemlig bilistene. Da blir det å stampe i enda lengre køer i flaskehalsene i byen. For med Frp-metoden blir det ikke bygd en eneste meter ny vei i Tromsø de kommende årene. I en kommune som vokser sterkt, og hvor infrastrukturen er under kraftig press, er altså dette Bjørn-Gunnar Jørgensen & co sin oppskrift: fullstendig stillstand.

For regnestykket til partiet holder ikke mål. Byvekstavtalen er på 8 milliarder over 20 år. Planen er at staten og bilistene skal bidra med 4 milliarder hver. For å hente inn et så stort beløp, må det bompenger til. Tromsø Frp, derimot, halverer pakken og trenger dermed «bare» å hente inn 2 milliarder fra bilistene. De klamrer seg til bensinavgiften som de er villige til å doble.

Problemet er at drivstoffavgiften i dag kun innbringer 30 millioner per år. Det er med andre ord ren ønsketenking å tro at dette skal være tilstrekkelig, ikke minst når vi tar i betraktning at bensindrevne biler er på vei ut. Det betyr stadig mindre avgiftspenger i potten.

Det vil være totalt uansvarlig av byens politikere, dersom byvekstavtalen med staten spilles ut over sidelinjen. Bak Tromsø står det nemlig svært mange andre kommuner i kø, som klorer på den statlige døra og gjerne vil ha avtaler og milliarder til infrastruktur.

For nå er det penger å hente. Regjeringspartiet Frp, som også er imot bompenger, trår på gassen i samferdselsdepartementet. Det må riktignok noen politiske piruetter til med jevne mellomrom, men samferdselsminister Jon Georg Dale er realpolitiker. Han vet at det er resultatene som teller, at partiet måles på hva de får til. Så selv om bompenger er fy, så er de svært nyttige. I en debatt på NRK for noen dager siden sa Dale at for å få bygd nye veier må man utnytte de mulighetene som byr seg. Bomringer er altså gode å ha.

Men ordførerkandidat Bjørn-Gunnar Jørgensen vil ikke rikke seg en millimeter i synet på bompenger. Han mener Høyre kan glemme å få Jens Johan Hjort som ordfører, om ikke partiet sier nei til bompenger.

Da vil ikke Frp støtte Høyre, selv om det kan bety at Frp er med og sluser en ordfører fra venstresiden inn på rådhuset. Og likevel får bompenger – på toppen av det hele.

Å lefle med ideen om å hjelpe Ap til makta, er en sær form for selvskading fra Frps side. Å eventuelt bidra til å gjeninnsette SV og Rødt ved spakene er politisk selvmord.

Visst blir det underholdning og temperatur når den politiske debatten tar vendinger som dette. Men for Tromsøs del har moroa en lite fornøyelig bakside. Om Frp får gjennomslag for sitt syn, ryker byvekstavtalen. De som vil merke det mest er Frp sine kjernevelgere.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse