VENNER ELLER FIENDER: Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet, vil bli Nord-Norges eneste universitet. Det vil ikke Universitetet i Nordland være med på. Her er rektor Anne Husebekk ved UiT. Foto: Yngve Olsen Sæbbe

Fusjonsfrykt og følelser

I lørdagens Nordlys viser en ublu rektor Anne Husebekk hvem hun tenker mye på om dagen.

Selvsagt er Bodø, Harstad og Narvik redd for å miste denne kraften til Tromsø

Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet – med Norges lengste universitetsnavn, har voksesmerter. 

Ikke bare i form av fysiske bygg der stadig nye stål- og betongklosser reises på campus i Breivika som om ingen sendrektig kommunal reguleringsplan har vært involvert. Effektivt, men nødvendig, har universitetet gitt rom for stadig flere fagmiljø og noen høgskoler attåt. 

Nå vil Universitetet i Tromsø bli størst. Som det eneste universitetet i Nord-Norge.

Høgskolen i Tromsø og i Finnmark er allerede lykkelig gift med en økonomisk og faglig trygg partner i Tromsø. Er det plass til flere i dette ekteskapet?

I lørdagens Nordlys viser en ublu rektor Anne Husebekk hvem hun tenker mye på om dagen. Først ved å demonstrerer sin makt med å vise til de svimlende 200 millioner kronene universitetet har hanket inn bare i 2013, mot Universitetet i Nordland sine 19,8 millioner. Høgskolen i Narvik, i Harstad og på Nesna, blir sikkert litt klamme i håndflatene og ømme i blikket av en slik attråverdig partner. Husebekk vet dette, men legger samtidig an en tone om samarbeid og frivillighet.

Den typen samarbeid og frivillighet er likevel ikke veldig realistisk all den tid kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og departementet har et sterkt uttalt mål om færre universitet og større felles fagmiljø. Små miljø står i fare for å bli tvangssammenslått. Da er det viktigere at man kommer departementet og sentrale styringer i forkjøpet. 

Rektor ved Universitetet i Nordland, Pål Pedersen, vet dette godt, men for dem er ikke et tvangsekteskap med Tromsø-kollegene ønskelig. Hvorfor er enkelt å forstå. De vil miste administrativ kraft og makt til et eller annet sted enn Bodø. Arne Erik Holdø, rektor ved Høgskolen i Narvik, har ymtet seg frampå med et kompromiss som neppe blir en realitet, men likevel påpeker de med bare den selvtillit en narvikværing kan ha: vi kan ha hovedsetet her!

De forsiktige og diplomatiske vendingene fra alle involverte parter fordekker imidlertid dragkampene om makt, forskningsmidler, fagmiljø og studenter. For dette er ramme alvor. Universitetene er kjernevirksomheter i byene som Bodø og Tromsø, høgskolene er drivkraft i Harstad, Narvik og Alta. Samlet sett utgjør institusjonene noe av det viktigste vi har i Nord-Norge. Evne til å bygge kompetansemiljø, utdanne etterlengtet arbeidskraft og å bidra til samfunnsutviklingen er alfa og omega. Selvsagt er Bodø, Harstad og Narvik redd for å miste denne kraften til Tromsø. Det var også Alta, men foreløpig ser det ut som de har blitt fetere og lykkeligere etter å ha blitt gift.

Det er ikke dermed sagt at de andre miljøene automatisk vil bli fornøyde med en fusjonering som resultat. En eventuell fusjon må være nøye vurdert og fundert. 

Men for å komme dit må knivingen universitetene imellom og de til dels stygge virkemidler som vi har vi sett før i lys av eierskap til forskningsinstitusjoner som NORUT, ganske enkelt vike for konstruktivt samarbeid og dialog.

Bare slik kan man få et fornuftsbasert ekteskap – og ikke et som bare er basert på følelser.
 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse