Annonse
Feltoperatører fra Fjernoppklaringseskadronen i Etterretningsbataljonen samtrener med kolleger fra US Marines og 339-skvadronen i Luftforsvaret, under den multinasjonale vinterøvelsen Cold Response 2020 i Troms. (Foto: Ole-Sverre Haugli, Forsvaret)

Fylkeskommunen burde oversendt sin ønskeliste til Julenissen

Dersom ikke Forsvaret i hele landet, og i alle domener, luft, hav, land og cyber, er av topp kvalitet, hjelper det lite at vi har en enestående hærmakt i Troms og Finnmark.

Troms og Finnmark fylkeskommune (TFFK) har sendt sitt høringsnotat vedrørende den nye Langtidsplanen for Forsvaret (LTP). Det er et dokument som fylkeskommunen og flere forsvarskommuner i nord stiller seg bak. At man kommer med innspill på et så viktig område som utviklingen av Forsvaret, er jo i seg selv positivt. Det har ikke alltid vært sånn, på tross av at regionen har vært, og fortsatt er, den mest kritiske nesten i enhver forsvars- og sikkerhetspolitisk sammenheng.

Når det er sagt, er det dessverre sånn at de like gjerne kunne sendt en kopi av høringsnotatet til Julenissen. For den brutale sannhet er at det hadde vært mer sannsynlig at de hadde fått gjennomslag hos han enn hos de styrende makter i regjering og storting.

Bakgrunnen er denne: I sitt fagmilitære råd (FMR) lanserte forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen 8. oktober i fjor fire forskjellige alternativer for vår neste LTP, bokstavert fra A til D, samt et null-alternativ som knapt inneholdt noen forsterkninger av vår forsvarsevne. Forsvarssjefen presiserte ved fremleggelsen av FMR at det kun var hans alternativ A som ville sikre et relevant forsvar av hele landet. De andre alternativene ville ikke være tilstrekkelig for å få et relevant nok forsvar som kan møte alle tenkelige sikkerhetsutfordringer for nasjonen.

Da forsvarsminister Frank Bakke-Jensen tidligere i vår presenterte regjeringens forslag til ny LTP, viste det seg at de hadde landet på et alternativ som lå et sted mellom forsvarssjefens minst ambisiøse alternativ D og null-alternativet. Forslaget har nesten blitt møtt med vantro fra mange hold. Tidligere direktør for Forsvaret forskningsinstitutt (FFI), Nils Holme, har publisert sin reaksjon på regjeringens forslag til ny LTP i en artikkel med tittelen «Forsvarspolitikk uten plan». (Kan leses i Holmes egen blogg og på nettstedet stratagem.no). Janne Haaland Matlary, professor i internasjonal politikk ved UiO og aktiv debattant om forsvars- og sikkerhetspolitikk, publiserte også sin reaksjon på stratagem.no, under tittelen «Nå må realismen synke inn». (Anbefalt lesning).

Når det gjelder realisme, er det ikke så mye av det på den ønskelista TFFK har presentert i sitt høringsnotat. I tillegg et underlig resonnement i starten av notatet, antakelig for å blidgjøre regjeringen en smule før kravene blir presentert. Der skriver man: «LTP har en klar styrkning av Hæren i nord – både i Indre Troms og i Finnmark bygges forsvarsevnen opp til et nivå som møter de sikkerhetspolitiske utfordringene». Har man spurt seg selv om når de nevnte styrkningene vil være på plass? Når har man fått innfaset de nye kapasitetene, både materiell og personell? Regjeringen mener, så vidt jeg skjønner, at alt dette skal være på plass i 2028. Altså når to nye LTP-perioder er unnagjort.

Men for all del, hvis Vårherre er så nådig at alle de nye hærkapasitetene er på plass før 2028, så gjenstår det å få forklart hvordan landforsvaret i Troms og Finnmark alene skal kunne «møte de sikkerhetspolitiske utfordringene» hvis resten av Forsvaret ikke kan det? Med all respekt for Forsvarets meget dyktige folk i nord, så har jeg tungt for å tro at de alene skal kunne løse hele nasjonens sikkerhetspolitiske utfordringer. Sagt på annen måte: Dersom ikke Forsvaret i hele landet, og i alle domener, luft, hav, land og cyber, er av topp kvalitet, hjelper det lite at vi har en enestående hærmakt i Troms og Finnmark. Å bygge en robust forsvarsevne handler i høy grad om å få en balansert forsvarsstruktur. Da holder det ikke med å slenge noen slanter nordover, selv om dem som får glede av «satsingen» selvsagt fortjener det.

På ønskelista fra TFFK kommer det mange gode – og dyre! – forslag. Og siden vi har en finansminister og statsminister som overhodet ikke ligner på Julenissen, samtidig som vi er midt inni en historisk økonomisk nedtur som følge av pandemien, er det lite trolig at TFFKs innspill vil havne andre steder enn i en skrivebordsskuff. Men bevares, det er lov å prøve.

Så vil noen peke på at den nye LTP-en skal behandles i Stortinget. Det vet jo regjeringen også. Det er nok derfor de i utgangspunktet har lagt lista så sjokkerende lavt. Så da får Stortinget flikke på forslaget til LTP sånn at den blir løftet helt opp til alternativ D.

Hurra!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse