Annonse
POLITIDIREKTØR: Odd Reidar Humlegårds utgangspunkt er et ønske om å få mer ut av ressursene, altså flere operative politifolk, samt mer effektiv ledelse. Foto: Scanpix

Fylkeskrig i nord

Tromsø vs Bodø: En nordnorsk klassiker

En avsender i Tromsø som vil gi Helgeland til trønderne og gjøre Bodø til en utkant i et nytt stordistrikt ledet fra Tromsø. Verre kan det ikke bli.

Diskusjonen om politiets organisering utvikler seg til en moderne nordnorsk klassiker. Bakteppet er at antall politidistrikter i Norge skal reduseres fra 27 til 10 eller 12. Mens det i resten av landet er aksept for at fremtidens politidistrikter må overskride fylkesgrenser, er situasjonen helt annerledes i nord.

For Nord-Norge kunne en tenkt løsning vært en felles operasjonssentral for politiet  med beredskapsbyen Bodø (Forsvaret, Hovedredningssentralen) som base. Det kunne muligens blitt et interessant prosjekt med en viss symbolverdi, i en tid der mange etterlyser konkret nordnorsk samarbeid.  Et annet alternativ er to distrikter, ett for Nordland og ett for Troms og Finnmark. Det er det siste alternativet Regjeringen går inn for. 

Så enkelt er det imidlertid heller ikke. Nå har det gått politikk i saken. Knivene slipes når innstillingen fra Stortingets justiskomite nærmer seg.  Arbeiderpartiet, sammen med politi-ledere og tillitsvalgte i Finnmark, forlanger at fylket med sine 70.000 innbyggere får status som eget politidistrikt. Det spekuleres i om vippepartiet Venstre også er på glid slik at Finnmark blir et særegent unntak i nasjonal sammenheng. Til sammenlikning, la det være nevnt, vil det nye stordistriktet Oslo, Asker og Bærum få over 1 million mennesker å betjene.

Politidirektør Odd Reidar Humlegård har i tilfellet Nord-Norge vist til at Island klarer seg utmerket med en operasjonssentral i Reykjavik som faktisk betjener hele landet. Og Humlegård har påpekt at Island (103.000 km2) og Nord-Norge (112.000 km 2) har omtrent samme areal. Humlegårds utgangspunkt er et ønske om å få mer ut av ressursene, altså flere operative politifolk, samt mer effektiv ledelse.

Det er lett å se hva som var et av vendepunktene i debatten. Det kan tidfestes til det øyeblikk da Tromsøs politimester Ole B. Sæverud gikk ut i det offentlige rom og argumenterte for et stort nordnorsk distrikt med sørgrense på Saltfjellet.  Sæverud anførte rasjonelle argumenter helt i tråd med Politianalysen (NOU 2013 nr 9). Likevel talte han for døve ører i nord og sør. I ettertid ser han kanskje selv at det gikk som det måtte gå. Alle motkreftene ble mobilisert. Alarmen gikk i Bodø. Der ble Sæveruds utspill tolket som et forsøk på marginalisering. En avsender i Tromsø som vil gi Helgeland til trønderne og gjøre Bodø til en utkant i et nytt stordistrikt ledet fra Tromsø. Verre kan det ikke bli. I Finnmark sier politimester Ellen Katrine Hætta at det også er for store forskjeller i «geografi og kultur» mellom Troms og Finnmark, og arbeidet på den norsk-russiske grensen er for viktig til at dette kan delegeres fra Tromsø.  

Oppsummert – her er det utrolig mye å lære for den som vil forstå dynamikken i nordnorsk politikk og samfunnsliv. Det vi ser, er trolig politiets variant av vår gamle følgesvenn fylkesfiseringen. Fortsettelse følger, på andre samfunnsområder. 

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse