Vogntog fast på Grøtfjordfjellet i fjor vinter. Foto: Privat

Symbolet på ”Kyst til marked”-strategien

Nå skal handlingsplan for fylkesveinettet behandles. Vil fylket innfri sine løfter om å prioritere ”Kyst til marked”-strategien? Fylkesvei 57 mellom Tromsø og fiskeribygda Tromvik er blitt symbolet på denne strategien, og svaret fylket gir vil gi en pekepinne på troverdigheten av denne strategien.

Den politiske viljen til å gjøre noe er og har vært fraværende fra fylket.

Fylkesvei 57 ut til bygdene Grøtfjord, Tromvik og Rekvik har en historie som nesten ingen andre veier kan skilte med. Et google-søk på veien gir resultater som trailer sperrer vei, snøskred, vogntog full av fisk sperrer vei, vogntog henger fra stup, dødsfall på fv57, stort snøskred over vei, 1.5 millioner kroner i tap per døgn for fiskebruket, skolebussen 5 minutter unna ras, ektepar nær ved å bli tatt av ras, og slik fortsetter det. Både lokale og riksdekkende media har fått tatt del i den ”flotte veien”, og turguidene kan nå fortelle ”eventyrlige” historier til de mange turistene som forlokkes ut til Tromvik for å få øye på nordlyset. Hele 17 utforkjøringer på en måned registreres, og er en direkte konsekvens av smal og kronglete vei hvor det daglig ferdes lastebiler på 50 tonn full av fersk fisk. Stativer til nordlys jegere har blitt nedkjørt, speil har blitt knust, møtekollisjoner har oppstått, og på den andre siden venter tungtransporten og rasfaren med å kreve inn sine ofre. Samtidig har hjørneseinsbedriften og fiskebruket i Tromvik en årlig omsetning som i 2017 gikk langt over 100 millioner kroner.

I Tromvik flyttes ikke penger slik som de gjøres mange andre plasser, de skapes. Denne formen for verdiskapning er det flere som ser, deriblant tidligere regiondirektør i Fiskeridirektoratet, nemlig vår eminente Arne Luther. Leveranser går jo som  kjent verden over, men den starter altså på 35 kilometer med livsfarlig vei mellom Tromsø by og Tromvik. På en vei som nå er symbolet på hvorvidt ”Kyst til marked” (KM) strategien faktisk eksisterer. Ja, det synges til og med i ei vise av ridder Ragnar Olsen.  Ei bru over Grøtfjordvågen som en gang for alle skal få bukt med rasfaren, og en farbar vei over fjellet som sikrer at person- og tungtransporten kommer trygt frem. Om ikke noe skjer nå, så er signalet klart. Fiskebruket resignerer, og fiskeribygda Tromvik med sin milliardformue forsvinner. For de mange små fiskeribygdene rundt om i vårt landstrakte land, så er denne symbolpolitikken en viktig brikke også for dem. En manglende infrastruktur betyr rett og slett vinn eller forsvinn. Det betyr at Tromvik kan bli et vaskeekte eksempel på ei spøkelsesbygd hvor det en gang var et yrende arbeidsliv.

Den politiske viljen til å gjøre noe er og har vært fraværende fra fylket. Fylkesråd for samferdel, Ivar B. Prestbakmo (Sp), flagger for KM strategien. Vi gir han selvsagt honnør for det, men hvorfor flagger han ikke da for Tromvik som har kjempet en hard og lang kamp mot fylkets utallige nedstemninger om utbedring av veien? Historien er lang. I juni 2017 ble høringsutkastet til Regional Transportplan for Troms lagt ut til offentlig høring. Her var som sagt et av hovedmålene å bidra til bedre infrastruktur i hav- og fiskerinæringen. I rapporten fremkommer 12 ulike strekninger som har høy risiko for ras. Fylkesvei 57 er nevnt hele tre av tolv ganger. Fra tidligere var fv. 57 på andre plass i Troms på den reviderte skredsikringsplanen fra 2008. 10 år senere sender Fylkestinget sine forslag til prioritering av skredsikringstiltak på fylkesvegnettet i Troms 2018-23 til Samferdselsdepartementet. Denne gang havner Tromvik på nest siste plass (!), og på en såkalt marginalliste. Hvor er logikken?

Verdt å merke seg er det også at to prosjekter som ikke har blitt skredfaglig vurdert ble inkludert i Fylkestingets prioritering. Det ene prosjektet omhandler Polfjelltunnelen i Lyngen (fv 868).  Dette prosjektet ble fremmet av Nils Einar Samuelsen (KrF), leder av Samferdsel- og miljøkomiteen . Han er som vi alle vet bosatt i Lyngen og har tidligere uttalt seg i media om hans forkjærlighet for fv 868. I slike scenarioer presiserer regler for habilitet at det innebærer ”at det foreligger omstendigheter som er egnet til å svekke tilliten til hans eller hennes upartiskhet. Hvis slike forehold foreligger, forutsetter reglene om habilitet at vedkommende ikke skal delta i behandlingen og i avgjørelsen av den konkrete saken.” Samuelsen har på en rekke møter og via sin posisjon gjort flere forsøk på å fremskyve utbedring av fv. 868, og har sågar lykkes med det. Fylket og Samuelsen burde ha vært mer våken, og skulle ha fulgt eksempelet til Tromsø-ordfører Kristin Røymo (Ap) da hun trakk seg fra forhandlingene i hurtigrute-saken. Spørsmål til fylket har blitt sendt på hvordan denne prioriteten kunne ha funnet sted, uten at det kom noen form for tilbakemelding.

I løpet av våren skal Handlingsplan for fylkesveg 2018-21 behandles. Tromvik har sendt inn sitt høringsinnspill, og spiller også denne gang på lag med Tromsø kommune. Tromsø kommune og Tromvik Utviklingslag ”forventer at Troms fylkeskommune prioriterer nødvendig oppgradering av FV57 Tromvik” og ”at skredsikring av FV57 Grøtfjord/Tromvik må prioriteres i perioden 2018-2021.” Dette er det samme grunnlaget som Tromvik Utviklingslag sendte i sitt innspill til høringsutkastet for regional transportplan. Der ba vi konkret om delvis utbedring med første utbedringsetappe på delstrekning 4 i forprosjektrapport hvor flere trailere har holdt på å falle utenfor stupet ovenfor Grøtfjord. Her flyttes overskuddsmasser til fjordkryssing som vil løse problemet med rasfaren i Grøtfjordvågen hvor to personer har vært nær ved å miste livet i skred. I den kontekst får man en samordningsgevinst hvor vi både avhjelper rasfaren og næringslivet.

Vi har også tidligere påpekt nødvendige justeringer ved kostnadsoverslaget for fv. 57 (600 millioner). Dersom vi sammenligner fv. 57 med fv. 243 Røyrnesbukta, så ble sistnevnte prosjekt anslått til 105 millioner i handlingsprogrammet 2014–2017 for RTP og ligger nå inne med en ramme på 120 millioner. Her har Multiconsult gjort en god utredning hvor masser til sjøfylling stipuleres til 350-500 000 m3. Hovedandelen av massene må sprenges fra massetak ved siden av sjøfylling som planlegges, altså et helt likt scenario som fv. 57 bortsett fra at massene som er tiltenkt fv. 57 er beregnet til 100 000 m3. Det vil si 3.5-5 ganger så stor forskjell i massebruk. Kostnaden for å gjøre den utbedring som er skissert i vårt høringsinnspill må derfor kunne beregnes til en pris som er lavere enn fv. 243, det vil si under 120 millioner. Det høye prisoverslaget fra Statens vegvesen i deres rapport kan skyldes to årsaker: 1) Rapporten har gjort feile eller ufullstendige vurderinger etter som den klassifiseres som en forprosjekt rapport. 2) Prisoverslaget i rapporten er fastslått med en feilmargin på 50 prosent. Med bakgrunn i disse opplysningene er vi redd for at det høye prisoverslaget vil avskrekke politikerne til å fatte de rette beslutningene.

Det må også presiseres at omsetningen i Tromvik er 3 doblet på noen få år, slik at det da er ekstra viktig at Fylkestinget er med på å gjøre videre fremskritt. Kystverket og private aktører ser dette, og har ønsket å investere nærmere 150 millioner i det lille fiskerisamfunnet Tromvik. Det er i tillegg om lag 100 årsverk som trues av at utbedring av fv. 57 ikke finner sted. Nylig ringvirkningsanalyse for fiskeri viser at de rundt 2000 sysselsatte i Troms fylke bidrar med 346 millioner i skatt. Tromvik bidrar sterkt til dette overskuddet. For at det skal kunne fortsette, må veien være farbar og kontinuerlig døgnåpen. Ras og fare for ras er den faktoren som holder veien lengst stengt, og som gir høyest risiko for stenging av fiskebruket. Ringvirkningsanalysen må også sees som et viktig politisk virkemiddel i å øke bevilgingen fra nasjonal transportplan, samt til å påvirke prioriteringene i Kystverkets handlingsprogram, tilskuddsprogrammet for skredsikring på fylkesvegnettet 2018-2023, m.fl.

Fylkesråd Prestbakmo er som jeg nevner en av de politikerne som har kjempet sterkest for “Kyst til Marked” (KM) strategien. Dette gis det krystallklart uttrykk for i hans høringsutkast til RTP medio 2017. Vi berømmer hans arbeid for en slik godt utarbeidet og viktig strategi. Nord-Norge vil alltid fronte Norges viktigste næring som er havbruk og fiskeri, og er helt avhengig av riktige prioriteringer og at KM strategien lykkes. Da må vi ha politikere som gjennomfører tiltak som skal sikre det fremtidige økonomiske grunnlaget som Norge skal tuftes på. Fylkestinget har nå en gyllen mulighet til å bidra til dette. Veksten i denne bransjen hvor samferdsel spiller en avgjørende rolle, vil sterkt kunne påvirke hvor mye midler som Troms får gjennom NTP i neste runde. 

Vi påpeker at samtlige fylkesveier med høy risiko for ras må prioriteres i handlingsplan for fylkesvei. Dette vil være den mest fornuftige og rettferdige beslutningen siden det fremhever sikkerheten, næringslivet og KM strategien.

Når det gjelder Samferdselsdepartementets fordeling av rassikringsmidler i brev av 7. oktober 2017, ser vi at Troms havner særdeles langt nede på denne listen. Dette er urimelig når Troms er Norges fjerde største fylke og som er blant toppkandidatene når det gjelder omsetning innenfor fiskeri og havbruk. Vi registrerer at fylket jobber aktivt for å få endret fordelingsnøkkelen, og ønsker fylket lykke til med videre arbeid rundt dette.

Avslutningsvis inviterer vi til Tromvik Grendehus i regi ”Snakk med Ordfører” kl 17.30-19.30 den 7. februar. Der vil vi samle til debatt om overnevnte tema hvor ordfører Kristin Røymo har vært en god støttespiller for oss. Vi inviterer selvsagt også representanter fra Fylkestinget, Fylkesrådet, samt Samferdsel- og miljøkomiteen. Til de av dere som ikke kommer, så vil dere finne referat og andre matnyttige dokumenter her. For øvrig vil vi takke Tromsø kommune og alle de partier som har støttet oss i vår sak. Det har vært en konsensus fra hele kommunestyret at havbruk- og fiskeri er noe Tromsø ønsker å satse på.  Det bemerker vi oss, og ser frem til at Tromsø fortsetter som veiviser og en slagkraftige aktør i havbruk- og fiskerinæringen. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse