Annonse

Med gåkort over Tromsøbrua

Det var likevel de sju kronene for å kjøre sin bil over brua som ble opplevd som mest økonomisk belastende.

Allerede i 1960 da Tromsøbrua ble tatt i bruk, måtte den som krysset brua i bil betale 7 kroner tur/retur, men det var også mulig å kjøpe kvartalskort for 150 kroner. Den som trudde det var kostnadsfritt å gå eller sykle over brua, må tru om igjen. Men prisen for å passere brua ved hjelp av apostlenes hester eller på et sykkelsete var likevel overkommelig, og for å redusere kostnaden, solgte Brukontoret gåkort. Dette kortet fikk ett klipp for hver brupassering.  I billettkiosken som lå på «bysiden» av Sundet sto som regel pensjonerte politifolk for salg og kontroll.  De kunne utviste betydelig romslighet. Eksempelvis slapp som regel en søkkvåt tromsdaling på hjemtur å betale når rause kompiser kjørte meg hjem.

Det var likevel de sju kronene for å kjøre sin bil over brua som ble opplevd som mest økonomisk belastende. Særlig ble det sett på som urimelig at også passasjerene i bilen måtte betale avgift. Det hendte nok mer enn en gang at barnefamilier på helgeutflukter for å slippe unna dette utlegget lot seg friste til å skjule ungene under ulltepper, eller lignende.

Uansett utgjorde bruavgiften en solid inntektskilde og var en viktig bidragsyter for å dekke anleggsutgiftene til brubygginga. Så da Tromsøbrua var nedbetalt allerede i 1967, tre år før budsjettert, tok brukerne det for gitt at det skulle bli slutt på bruavgifta. Men da var arbeidet med brua over Sandnessundet allerede  kommet i gang, og avgifta vi betalte  for å krysse Tromsøysundet , gikk til å støtte dette bruprosjektet. Reaksjonene, særlig blant de mange tromsdalingene som daglig passerte brua, var forståelig nok, svært krasse. Ei aksjonsgruppe gikk så langt som til å erstatte brua med å gjenopprette fergetrafikken over Tromsøysundet. Da denne aksjonen var på sitt sterkeste seinvinteren 1967, var jeg (som da studerte i Oslo) på påskeferie i Tromsdalen. Under et tannlegebesøk unnlot jeg ikke å uttrykke min begeistring for å kunne reise til byen med ferge. Da minnet en ytterst vennlig tannlege meg i om at jeg befant meg i tannlegestolen den første april. Det var altså Nordlys som tillot seg å holde ap med oss dalinger og definitivt ikke tok vårt engasjement på alvor. Men ferga har etter all sannsynlighet passert Tromsøysundet for siste gang.

Etter disse anekdotiske og nostalgiske betraktninger er det ikke mulig å overse den viktige rollen Erling Kjeldsen hadde for at Tromsøbrua ble realisert. Han førte en uslitelig kamp for prosjektet som langt fra ble møtt med entydig begeistring, Men hans seige og entusiastiske slit ga resultater, og han ble da også kjent som Bru-Kjeldsen.

At det hadde latt seg gjøre å bygge Tromsøbrua, fikk omfattende ringvirkninger. Brua ble en inspirator for å iverksette en rekke nye, store bruprosjekter på 60- og 70-tallet som for eksempel bruene over Tjeldsundet, Gisundet og Sandnessundet. Kjeldsen var ikke aleine om å bidra til nyetableringer på kommunikasjonsfronten i Nord-Norge. Her er det naturlig å trekke fram den markante stortingsmannen Håkon Kyllingmark som blir regnet som kortbaneflyplassenes far. Disse isse flyplassene ble gjerne kalt Kyllingmarker.

Tromsøvisene flyter nå over av glødende innlegg for å forlenge Nord-Norgebanen til Tromsø med arm til Harstad, som finansrådmannen i byen Magnar Hellebust alltid understreket i sine mange avisartikler for banen.

Folk som Kjeldsen, Kyllingmark og Ole Tobias Olsen før dem, har ytt betydelige bidrag til kommunikasjonsutbygging i nord.

Det var altså enkeltindivider som gjerne gikk foran.

Men det er neppe realistisk å tru at en ny Ole Tobias sitter klar til å sette seg i førersetet for en forlengelse av jernbanen fra Fauske til Tromsø, med arm til Harstad. Her må nok større miljøer, forhåpentligvis hele landsdelen, samle seg om å forlenge jernbanen. For med gåkort kommer en nok ingen vei.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse