Annonse
Er jeg en ubrukelig byråd, eller er det den parlamentariske modellen som er feil, spør Kristoffer Kanestrøm.

Galopperende kostnadsvekst?

Er det et «vanstyre» og «populistisk» når vi gir nødvendig helsehjelp til våre innbyggere, spør Kristoffer Kanestrøm.

Har vi mistet kontrollen? Er jeg en ubrukelig byråd, eller er det den parlamentariske modellen som er feil?

Gjennom flere ledere og kommentarer har Nordlys gått til angrep på byrådet.  Sjefredaktør Anders Opdahl har på lederplass beskrevet min gjerning som helsebyråd som «populistisk» og at jeg bedriver et «vanstyre».  I en kommentar 31. januar skriver Opdahl at omtrent det eneste som har skjedd i min tid som helsebyråd er en runddans med «galopperende kostnader». 

Faktum er at Tromsø kommune nå har et mer solid fundament for fremtidens omsorg enn noen gang tidligere.  Byrådet har opprettet 40 nye sykehjemsplasser – noe som tilsvarer et lite sykehjem.  Der Ap i 2008 ønsket seg 50 omsorgsboliger på Otium, har byrådet endret planene til et bo- og velferdssenter med 137 plasser.  Når prosjektet er blitt såpass stort, tar det selvsagt også mer tid, men total tidsbruk ligger innenfor det som er normalt i så store byggeprosjekter.  I tillegg kommer et helsehus i Breivika med 60 korttidsplasser.  Jeg kan bare registrere at Nordlys velger å se vekk fra dette.

Hva så med økonomien?  Har vi mistet kontrollen?  Er jeg en ubrukelig byråd, eller er det den parlamentariske modellen som er feil?

Byrådet har hatt ansvaret for driften av kommunen i vel tre år.  Det første året, 2012, hadde pleie og omsorg et avvik i forhold til budsjett på 0,5 prosent.  Resultatet etter det andre året, 2013, var et avvik i pleie og omsorg på 1,4 prosent.  De to første årene har vi altså drevet pleie- og omsorgssektoren tilnærmet i balanse! 

I 2014 har det vært mer utfordrende, og i den siste økonomirapporten før jul meldte pleie og omsorg om et forventet avvik i forhold til budsjett på 4,8 %.  Men hvordan er dette sammenlignet med forrige periode – da Ap styrte i formannskapsmodellen? I 2008 viser regnskapet for pleie og omsorg et negativt avvik i forhold til budsjett på hele 9 %. 

Når Nordlys gjør sin «analyse» av økonomien i helse og omsorg velger de altså å se bort fra de to første årene, og baserer alt på de siste økonomirapportene i 2014.  Dermed blir det skivebom fra Nordlys.  Fortellingen om at parlamentarismen som styringssystem, og en ubrukelig byråd, har gjort det mye verre, stemmer rett og slett ikke. Likevel har vi utfordringer i 2014.  Dette er krevende og tas på alvor av byrådet.  Men avviket i forhold til budsjett er likevel bare halvparten av det avviket Ap leverte i 2008. 

Det er riktig at budsjettrammene til pleie og omsorg har økt.  Men er Nordlys-redaktøren klar over at budsjettet til pleie og omsorg i Tromsø årlig må økes med rundt 30 millioner bare for å møte demografiske endringer?  Fordi vi blir flere innbyggere må budsjettene økes med rundt 30 millioner årlig bare for å videreføre dagens tjenestenivå.  Disse midlene får kommunen gjennom inntektssystemet.  Hvis man summerer dette for hele denne perioden får man 120 millioner. I tillegg fikk kommunen 70 millioner for nye oppgaver i forbindelse med samhandlingsreformen.  Da blir det veldig merkelig når Nordlys-redaktøren viser til at rammene har økt og konkluderer med at man har mistet kontrollen. 

Mange kommuner sliter med merforbruk innen helse og omsorg.  Pleie- og omsorgstjenestene er komplekse, med drift hele året, syv dager i uken, døgnet rundt.  Brukerbehovene endres kontinuerlig.  Det er vanskelig å budsjettere helt på krona med hvor mange som blir syke og som vil trenge omsorgstjenester fra kommunen.  Den senere tids nasjonale debatt om menneskerettigheter og verdighet i eldreomsorgen viser tvert imot at det er behov for å bruke mer penger på omsorg, blant annet for å styrke bemanningen i sykehjemmene.

Er det noe spesielt som skjer i Tromsø?  Selvsagt ikke!  I høst rapporterte en rekke kommuner om merforbruk innen helse og omsorg.  Alta 22 millioner, Bodø 41 millioner, Drammen 35 millioner, Trondheim 67 millioner og Bergen 140 millioner.  Mener Nordlys at det er ubrukelige politikere og ledere i alle disse kommunene? Eller kan dette ha med samhandlingsreformen å gjøre, og at flere trenger helsehjelp og omsorgstjenester?

Er det et «vanstyre» og «populistisk» når vi gir nødvendig helsehjelp til våre innbyggere?  Den største kostnadsøkningen skyldes økt behov for tjenester til utsatte barn og unge med psykiske lidelser og utviklingsforstyrrelser.  Hvis Nordlys mener det er populistisk å gi nødvendig helsehjelp og omsorg, så lever jeg meget godt med å være populist.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse