Bysten av Gandhi var en gave fra den indiske byen Poona til Tromsø i 1970, som følge av deres vennskapsbyavtale fra 1966. Først ble den plassert i Folkeparken ved Tromsø Museum, som et ledd i en plan om et mer omfattende monumentanlegg der. Etter opprettelsen av Senter for fredsstudier i 2002 ble det derimot bestemt at bysten skulle få tilholdssted i hagen utenfor, sentralt plassert på universitetsområdet. Foto: Yngve Olsen

Gandhi - rasist eller fredsaktivist?

12. desember 2018 ble en statue av Gandhi fjernet fra University of Ghana etter lang tids kampanje blant studenter og ansatte. Få uker senere, 30. januar 2019, er Senter for fredsstudier ved UiT vertskap for en feiring ved bysten av samme mann. Hvordan henger det sammen?

Han kjempet mot at indere skulle «…degraderes til nivå med den primitive kaffir, hvis virke er jakt, og hvis eneste ambisjon er å samle nok krøtter til å kjøpe en kone, og så leve resten av sitt liv i latskap og nakenhet»

Mennesker er komplekse og barn av sin tid, og det gjelder selvsagt også våre helter – inkludert fredserklærte ikoner som Mahatma Gandhi. Født i 1869, vokste Mohandas Karamchand Gandhi opp i en tid der diskriminering og segregering var normalen og helt legitimt. Gandhi utøvet selv denne typen diskriminering, men likte dårlig at det også rammet han egen gruppe, indere bosatt i Sør-Afrika.

Den urett som rammer en selv

Hans bekymring var de hvite sørafrikanernes tendens til å slå indere i hartkorn med afrikanerne. Det finnes flere sitater der han omtaler den svarte delen av befolkningen som «kaffirs», et nedsettende, men vanlig begrep på den tiden, og han kjempet mot at indere skulle «…degraderes til nivå med den primitive kaffir, hvis virke er jakt, og hvis eneste ambisjon er å samle nok krøtter til å kjøpe en kone, og så leve resten av sitt liv i latskap og nakenhet» (26. september 1896). Gandhi var også tilhenger av det indiske kastesystemet, og uttalt motstander av de kasteløses kamp for rettigheter.

Denne typen holdninger utgjorde deler av grunnlaget da at studenter og ansatte ved University of Ghana 12. september 2016 opprettet en kampanje for fjerning av en statue av Gandhi på deres universitetsområde. Statuen var en gave fra India, og hadde blitt avduket av den indiske statsministeren, Pranab Mukherjee, 14. juni samme år. Et annet argument var mangelen på «egne» helter på sokkel; hvorfor ikke hedre afrikanske menn og kvinner som har kjempet for viktige verdier?

Hva angår det oss?

Gandhi er verdenskjent for sin lære og sitt virke for ikke-voldelig kamp for rettigheter og frigjøring. Hans sak var Indias løsrivelse fra britisk kolonimakt, men mye av det han stod for og måten han utøvet det på har blitt anerkjent som universelt overførbart.

Senter for fredsstudier har en byste av Gandhi i hagen. Sammen med benkene ved siden av utgjør den en fredelig plett på et travelt universitetsområde, og vi ser stadig ansatte og studenter, og endel andre besøkende, som benytter anledningen til en liten pause. Sommerstid, når de monumentale cruiseskipene legger bredsida til nede i havnen, ser vi en stadig strøm av turister som legger veien om bysten, tar bilde av den og tar seg en pust i bakken dersom vær og føre tillater. De siste årene har stedet også vært et såkalt pokestop, noe som har medført besøk av en høyst variert mengde folk.    

Bysten av Gandhi tilhører imidlertid ikke Senter for fredsstudier eller UiT, den var gave fra den indiske byen Poona til Tromsø i 1970, som følge av deres vennskapsbyavtale fra 1966. Først ble den plassert i Folkeparken ved Tromsø Museum, som et ledd i en plan om et mer omfattende monumentanlegg der. Etter opprettelsen av Senter for fredsstudier i 2002 ble det derimot bestemt at bysten skulle få tilholdssted i hagen utenfor, noe som også ville være en sentral plassering på universitetsområdet.

Tilgivelse?

3. september 2004 ble flyttingen behørig markert med taler av prominente gjester som nobelprisvinner og UiT æresdoktor Biskop Desmond Tutu og Gopalkrishna Gandhi, Mahatma Gandhis barnebarn og daværende indiske ambassadør til Norge. Den gangen var det ingen som adresserte Gandhis rasistiske holdninger, til tross for at anledningen bød på et møte mellom en representant fra India og fra Gandhis familie med en representant fra de gruppene i Sør-Afrika som var berørt av Gandhis uttalelser. «Gandhi var en liten mann som utrettet store ting», sa Tutu. «I sin merkelige påkledning, og med sin krokete stav gjorde han underverker. Uten tanks og uten våpen» (Nordlys 04.09.2004).

Ifølge avisa The Guardian (22.09.2016) skal et annet av Gandhis barnebarn, og som også har skrevet en biografi om ham, Rajmohan Gandhi, ha anerkjent at hans bestefar utvilsomt var både uvitende og fordomsfull med hensyn til svarte sørafrikanere, men han  argumenterte samtidig for at Gandhis kamp for inderes rettigheter i Sør-Afrika banet vei for kampen for de svartes rettigheter, og siterte Nelson Mandela, som skal ha uttalt at «Gandhi must be forgiven these prejudices in the context of the time and the circumstances».

De samme argumentene brukes til dels av Ghanesiske myndigheter, som nå ønsker å sette opp den nedfelte statuen av Gandhi på et sentralt sted i hovedstaden Accra, ifølge avisen The Economic Times, fordi Kwame Nkruma, den første presidenten i det frigjorte Ghana og pan-afrikanismens store visjonær, angivelig var inspirert av Mahatma Gandhi (21.12.2018). Avisen framhever samtidig en del økonomiske forbindelser som nok også ligger til grunn for å gjenopprette gaven, og dermed forholdet.

En byste til byrde?

Vi er stolte av den bysten i hagen. Men, når så disse mer problematiske sidene kommer fram, så må det adresseres, særlig fordi Senter for fredsstudier har ansatte og studenter fra hele verden, flere av dem fra Afrika – også fra Ghana.

Så – var Gandhi rasist eller fredsaktivist? Svaret er selvsagt begge deler. Som mennesker flest var også Gandhi sammensatt og preget av sin samtid. Det er derimot en viktig forskjell på å forsvare og å forklare. En situasjon som dette krever en konstant refleksjon og avvisning av de holdningene vi ikke anerkjenner, samtidig som vi kan framheve og forsøke å videreutvikle de verdifulle prinsippene han formidlet.

Når Senter for fredsstudier er vertskap for markeringen av Gandhi på hans dødsdag, så er det ikke for å glatte over hans rasistiske holdninger, men for å ære hans bidrag til ikke-voldelig konfliktløsning. Deri ligger også noen metoder for å motvirke og bekjempe etnisk basert diskriminering – selv om Gandhi selv ikke så den koblingen i sin videste forstand.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse