INDUSTRI I NORD: Kimek i Kirkenes er et av flere eksempler på lønnsom industri i Finnmark. På bildet administrerende direktør Greger Mannsverk. Foto: iFinnmark

Det går godt i nord, men Finnmarks alenegang kan hindre utvikling

Det er ikke i fylkeskommunale kontorer eller møterom at verdiene skapes i Finnmark. Enda flere bedrifter kan gjøre det enda bedre i et nytt sammenslått fylke i nord.

NHO Arktis (tidl NHO Troms, Finnmark og Svalbard, red anm) og jeg som leder av sammenslutningen er tindrende klar på at næringslivet gjør det bra i nord. Optimismen hos bedriftene er tilbake. Det råder store investeringsplaner i ulike bransjer. Dette budskapet kringkastet vi bredt da NHO la fram sitt økonomibarometer i juni. Det stemmer ikke at NHO Arktis snakker ned fylket og næringslivet, som Ragnhild Vassvik påsto i sin kronikk.

NHO Arktis og våre bedrifter har så definitivt troen på Finnmark og Troms. På vegne av bedriftene våre er vi ambisiøse og ønsker enda mer utvikling og vekst. Verdiskapingspotensialet er så stort. Vår landsdel har enorme naturressurser, både til havs og til lands. Det er mat, mineraler, energi og opplevelser som verden trenger og ønsker. I tillegg gir vår unike og geopolitiske posisjon i Barentsregionen samt naboskapet til Russland oss en positiv særstilling nasjonalt og internasjonalt. Den betydningen verken svekkes eller forsvinner om vi står sammen, Troms og Finnmark, til en ny grenseregion. Snarere tvert imot. 

Jeg klarer ikke med min beste vilje å skjønne at å snakke for sammenslåing og et større fellesskap, er å snakke Finnmark ned. Tvert imot. Det er troen på næringslivet i Finnmark og Troms, som gjør at NHO Arktis mener at en sammenslåing av fylkeskommunene vil kunne føre til enda bedre resultater enn hva vi oppnår stykkevis og delt.

For meg er det viktig å slå fast at jeg aldri har kommet med trusler om krise og nedgang for Finnmark. Det jeg frykter er at fylkeskommunens valgte alenegang kan hemme videre utvikling.

Eksportverdien i Finnmark har vokst. Det skyldes dyktige bedrifter som har nytt godt av en gunstig kronekurs og tilgang på et internasjonalt arbeids- og handelsmarked. Den positive utviklingen kan neppe tilskrives plasseringen av fylkeskommunale byråkrater eller politikere i Vadsø.

Under Arendalsuka la vi i NHO fram Næringslivets Perspektivmelding «Verden og oss». Her ser vi på hvordan såkalte internasjonale drivere og megatrender vil påvirke oss. Det være seg globalisering, demografi, urbanisering, migrasjon, digitalisering og klima. Dette har vi selvfølgelig allerede merket på kroppen. I Finnmark blir vi dessverre både færre og eldre. Flere ungdommer søker seg til større byer og tettsteder, for å nevne noe. Dette er et faktum vi må innrette oss på nå. En start må være å anerkjenne disse utfordringene og så må vi jobbe sammen for å skape muligheter ut fra de trendene vi ser.

Et annet tydelig budskap som kommer klart fram i perspektivmeldingen er betydningen av arbeid. I takt med at vi blir færre og blir stadig flere eldre vil vi måtte bruke mer penger til pensjoner og offentlige tjenester. Utfordringen blir hvordan vi skal finansiere dette. Vi må tjene mer. Vi må skape flere jobber i privat sektor. Til slutt er det avgjørende at vi er i stadig forbedring i det offentlige. Vi må frigjøre mer ressurser til tjenesteproduksjon bl.a. ved å jobbe smartere.

Det er her mitt fokus og budskap hele tiden har vært tydelig. Jeg er optimist på næringslivets vegne i Finnmark. Det forutsetter at vi i fellesskap styrker det vi er gode på og sammen prøve å løse utfordringene vi står overfor. I hele forrige uke var vi i NHO Arktis på hjul og besøkte mange av våre ambisiøse medlemsbedrifter. De ønsker enda mer vekst og utvikling. De er opptatt av kvalifisert arbeidskraft, spesielt blant de bedriftene som først og fremst trenger fagarbeidere. Det store frafallet i videregående opplæring i fylket er derfor til stor bekymring. Jeg vil selvfølgelig gi honnør til Finnmark fylkeskommune som har fått flere til å gjennomføre utdanningen sin, men fremdeles er vi dårligst i landet.

Et annet felles budskap fra bedriftene er at deres planer for å kunne vokse, selge mer, få flere oppdrag og skape flere arbeidsplasser stopper ikke ved kommunegrensen eller fylkesgrensen. Verken verdikjeder, markeder, klynger og innovasjonssystemer følger forvaltningsgrenser. Og det er her fokuset til våre medlemsbedrifter ligger. De ønsker å forholde seg til færrest mulig forvaltningsenheter. To fylkeskommuner innebærer dobbelt sett med planmyndigheter, tjenesteprodusenter og virkemiddelapparat. En felles fylkeskommune vil bidra til å forenkle bedriftenes satsing på å skape flere arbeidsplasser.

Vi har en lang og stolt tradisjon i det norske arbeidslivet for dialog og samarbeid mellom partene i arbeidslivet og offentlige myndigheter. Jeg har den samme troen på at de beste resultatene oppnås hvis vi i felleskap klarer å styrke det vi er gode på og løse felles utfordringer sammen. Vi må ikke miste målet av synet for regionreformen i kampens hete om lokalisering og politisk posisjonering, nemlig om hvordan vi best kan rigge oss for fremtidig vekst og utvikling.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse