Annonse
RYSTET: Tone Marie Myklevoll (Ap) vil jobbe for å unngå overraskelser ved nye byggeprosjekt. Hun er rystet over hvordan Storhaugen-prosjektet i Tromsø nå ser ut. Ikke til å kjenne igjen, mener Arbeiderparti-politikeren. Foto: Torgrim Rath Olsen

Men garasjene har kommunen kontroll på...

Store, viktige byggeprosjekter er med andre ord ganske så uforutsigbare.

Søknaden om å få sette opp en garasje i et fortettingsområde i Tromsø kom i retur fra byggesaks-seksjonen. Det ble blankt avslag. Årsak: garasjen hadde ikke tilfredsstillende visuell kvalitet. Det hører med til historien at garasjen var tegnet av en arkitekt, nettopp med tanke på omgivelsen den skulle stå i.

Dette er bare en av mange henvendelser jeg har fått etter min kommentar om prosjektet på Storhaugen. Reaksjonene på et resultat som avviker så mye fra tegningene de impliserte parter ble presentert for, er sterke. Mange tromsøværinger har hatt sine opplevelser med byggesaksseksjonen, og gått det noen kaller spissrotgang fram og tilbake for selv små endringer på bygg eller tomt. – Byutvikling er som X-files, du tror det ikke før du ser det, sier en av dem.

Felles for ham og mange andre, er at saken deres ikke er endelig behandlet, dermed tør de ikke stå fram med kritikken.

Så hvordan kommunens saksbehandlere kan bruke begrepet visuell kvalitet og samtidig gå god for endringene som er gjort på leilighetsbygget på Storhaugen, i et gammelt villastrøk i byen, er ubegripelig.

Det er nettopp manglende visuelle kvaliteter som gjør folk opprørte. Leder av byutviklingsutvalget, Tone Marie Myklevoll (Ap), sier til Nordlys at hun er sjokkert over bygget, som hun knapt kjenner igjen fra tegningene. I likhet med beboere i området var hun positiv til Storhaugen-utbyggingen nettopp på grunn av prosjektets gode arkitektoniske kvaliteter.

Men etter at arkitektenes løsning ble sendt gjennom kverna til konsulentenes datamaskiner og beregninger, vil ikke arkitekten at hans navn skal knyttes til bygget lenger.

Naboer har også reagert. De ville heller aldri sagt ja dersom de hadde visst hvordan sluttresultatet skulle bli.

Men at et byggeprosjekt endrer karakter, nærmest til det ugjenkjennelige, later til å være helt normalt i Tromsø kommune. Ifølge byutvikling er det viktig at det gis rom for fleksibilitet. Avdelingsdirektør Mette Mohåg viser til reguleringsplanen for området, og uttaler til Nordlys: – Hvis man skal være helt trygg på at et prosjekt blir akkurat slik illustrasjonene viser, må man være helt spesifikk i den vedtatte planen. Det er som regel lite ønskelig, da dette gir liten fleksibilitet.

Kommunen må sies å ha vært raus med fleksibiliteten i tilfellet Storhaugen, her er det elastisitet så det holder. Og utbygger hevder han har hatt dialog med kommunen om forandringene hele tiden. -Tilbakemeldingen fra kommunen var at endringene skal redegjøres for i søknad om ferdigattest, sier han.

Alt skal altså redegjøres for når bygget er ferdig.

Å knytte en plan helt spesifikt til illustrasjoner, er ikke helt vanlig, ifølge Mohåg. For prosjekt selges, og nye aktører vil kanskje detaljere annerledes enn den som i sin tid regulerte, sier avdelingsdirektøren.

Store, viktige byggeprosjekter er med andre ord ganske så uforutsigbare. Blir de er blir solgt og det er nye aktører inne i bildet, er det duket for forandringer. Dess flere aktører, dess flere endringer, kanskje? – At bygg ikke er slik man hadde sett for seg, har vi både sett tidligere i Tromsø og fra andre byer i Norge, framholder Mohåg.

Vi kan altså ikke stole på at tegninger vi blir forelagt oss, enten som naboer eller som innbyggere, viser hva som til slutt kommer opp av jorda, når presenningene tas av.

Nå ønsker Myklevoll at politikerne må få større kontroll over hvordan store byggeprosjekter blir seende ut til syvende og sist. Hun mener det må bli mulig at større forandringer i allerede vedtatte byggeplaner blir politisk behandlet.

– Visse endringer må vi kunne tillate, men vi kan ikke ha det slik at prosjekter ikke er til å kjenne igjen fra det som er vedtatt, sier byutvalgslederen.

Dagens praksis medfører uforutsigbarhet for folk, og svekker tilliten til politikerne som har behandlet sakene ut fra de opprinnelige tegningene.

Når folk opplever at bomiljøet blir vesentlig og varig endret som følge av omlegging av planer underveis, taper myndighetene troverdighet. Da er det til liten hjelp at kommunen har kontroll på garasjene..

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse